Harry Potter Rollespill 142

Jonathan;
*Humrer*
- Æsj, pytt på !
*Forsyner seg litt mer han og*
- Det er ikke ofte vi får ha slike kvelder for oss selv
- Somregel er vi så trette at vi legger oss like etter Eleanor
*Smiler skeivt*

Christine;
*Skjelver*
*Gjør det ikke bedre at hun hører moren*
*Eller at hun ser datteren idet hun snur seg*
- Isabell ..
*Tar alt på innpust*

Isabell;
*Stykker til av all hyling og skriking*
*Klemmer om hendene sine*
*Ser fra den ene til den andre*

Lucy:
*nikker enig*
-Ja..
*sukker*
-Det er ikke lett.
*griper gaffelen og kjører i seg mer av maten*
-Du kan få lage middag flere ganger du!

Adrian:
*ser ned på Christine og smiler spakt*
*svelger tungt når han ser hvor vanskelig det er for henne*
-Isabell, gå og pass på Daniel er du grei.

Jonathan;
- Emm ..
*Humrer lett*
- Nånååå ...
- Jeg kan ikke ta fra deg den hærligheten .. !
*Smiler lurt*

Isabell;
*Nikker og løper opp til Ruby og broren*

Christine;
- Daniel .. ?
*Svelger*
*Ser opp på ham*
- Er det .. ?
*Smiler spakt, trist*
- Gratulerer ..
*Svelger hardt*

Therana:
*Ser sårt på tanta*
*skjelver svakt der hun sitter selv*
*Ser ned på Nicholas og Ather*
*hikser sårt*
*kjenner sønnen klemmer om henne*
- Hysj...

Nadya:
*Snur seg mot Sencario*
*Ser sårt opp på ABraxas*

Adrian:
*nikker stille*
-Vi har visst mye å prate om
*smiler svakt*
-Hvis du vil?

Lucy:
-Du er blitt så flink at du overgår meg
*smiler bare tilbake*
*dytter foten hans med sin og ler*

Larissa:
*stryker hendene over Sencarios kinn*
-Ikke forlat meg..
*hvisker*
-Værsåsnill..
*legger pannen mot hans og hikser*
*kjenner den ennå litt varme huden hans mot sin*
*klarer ikke holde tårene tilbake*
-Jeg elsker deg..
*hikser mot leppene hans*

Therana:
*svelger hardt og lenge*
" Albus må få beskjed.."
*vet ikke at det er han som har tatt knekken på onkelen*
" Jeg kan dra hjem.."

Sencario:
*ligger nå der og venter han*

Larissa:
*kjenner magen vrenges ved tanken på å aldri skulle kunne holde rundt ham igjen*
*eller høre stemmen hans*
*lukker øynene og kjenner tårene triller*
*bøyer seg frem for å presse leppene mot hans en siste gang*

Sencario:
*puster brått ut*
*åpner øynene skrekkslagent*
*stirrer opp på Larissa*
*hikser sårt*
- Issa... Christine..
*men hører datteren roper på ham*
*stirrer på henne*
- Er.. er vi alle død..?

Larissa:
*stirrer bare på ham*
-Herregud.
*faller bakover og lander på rumpen*
*svimer av*

Nadya:
*kjapt borte hos svigermoren*
*kan selv ikke tro sine egne øyne*
- Nei.. vi lever...?
*Ser spørrende på Abraxas*

Theodin:
*flirer svakt*
- Han våknet av kysset.
*hvisker opp til moren*

Abraxas:
*stirrer fra moren til faren*
-Ja.
*skjønner virkelig ikke dette heller*
*setter seg ned*
*ser moren sakte men sikkert kommer til seg selv igjen*
-Hva skjedde med deg?
*ser på Sencario*

Sencario:
- Jeg ble angrepet av Ather...
*sukker tungt og hardt*
- Men jeg tror han var under befalio selv... og jeg ble satt befalio på for å .. ta livet av Christine...
*Svelger hardt*
*snur seg og ser på dem rundt seg*
- Så kom Albus og... ja..

Abraxas:
*rynker pannen hardt*
*ser merkene på halsens hans*
-Var det Albus som..?

Larissa:
*kunne ikke brydd seg mindre*
*er raskt inntil ham igjen*
-Jeg trodde jeg hadde mistet deg..

Sencario:
*klemmer seg tett inntil henne*
*kysser henne varmt*
- Du mister meg ikke så lett..
*hvisker*
*holder henne tett inntil seg*

Nadya:
*hever øyenbryne høyt*
*ser sjokkert på Abraxas*
- Herregud.. !

Larissa:
*gråter hjerteskjærende med hendene foran ansiktet*
*ligger inntil brystkassen hans*
*er så forvirret, men og utrolig lettet*

Abraxas:
*nikker stille*
-Ja..
*presser leppene hardt sammen*
*reiser seg stille og lar foreldrene få fred*

Sencario:
*holder hardt om henne*
- Så... hysj...
*føler seg merkelig uggen*
*antar det føles slik å våkne opp fra døden*
- Jeg er her vennen..
*hvisker*

Nadya:
*lar dem få sitte i fred*
*ser ned på de to mennene som ligger der*
- Ather og.. Nic..?
*Stivner til*
- Finn en kniv og drep det mens vi har sjangsen!
*Ser Therana grubler på det samme*
- Han fortjener ikke å leve!

Larissa:
*trodde hun var forberedt*
*vet hun kan miste ham snart pga sykdommen*
*men ble helt satt ut*
-Du kan ikke dø
*hikser*

Abraxas:
*ser lenge på Ather*
-Finn Sina.
*ser over på Nadya*
-Værsåsnill, finn henne. Nå!
-Hvis det der funket på pappa, så.. kanskje det gjør det igjen.

Sencario:
- Issa...
*legger hendene på kinnene hennes*
- Hysj..
*kysser henne varmt*
- Jeg skal ikke dø på mange mange år..
*hvisker*

Nadya:
*ser forundret på ham*
*hever øyenbryne*
- Jeg skal finne henne...
*løper for å finne svigerrinnen*
*aner ikke hvor hun kan være*

Therana:
- Hva med Nic....?
*Ser opp på Abraxas*
- Det nytter ikke å vekke ham med noen av oss.

Larissa:
*møter tårevått blikket hans*
*nikker sakte*
*biter seg hardt i leppa*
-Okei..

Abraxas:
*ser ned på ham*
-Er det noe å gjøre?
*ser over på henne og trekker på skuldrene*
*smiler trist*

Sina:
*så Bartimeus tidligere og rømte med datteren*
*gjemt seg unna fra alt oppstyret*
*sitter på et av rommene lengst inne i gangen og prøver å roe henne ned*
*har ikke fått med seg all dramaen*

Sencario:
*kysser og trøster henne det beste han kan*
- Jeg skal ikke forlate deg..

Therana:
*trekker svakt på skuldrene*
- Jeg vet ikke...
*stille*
*Ser opp på ham*
- Unnskyld.. for det tideligere.
*tar hånda hans*

Larissa:
-Her sitter jeg og gråter, når det er jeg som burde trøste deg
*sukker og tørker tårene sine*
-Unnskyld.

Abraxas:
*smiler kort*
-Glem det.
-Jeg er ikke ute etter deg.
*ser på henne*
*smiler svakt*
-Ok?

Sina:
*hører skritt utenfor*
*reiser seg raskt*
*lar Angela sitte på sengen*
*ser døren går opp og hever staven raskt*
*synker sammen når hun ser det er Nadya*
-Er det bare deg..
*legger staven ned*
-Hva foregår?

Sencario:
*smiler fort*
- Det var bare et lite sjokk..
*kysser pannen hennes varmt*
- Så..
- La oss se etter ungene..?

Therana:
- Jeg vet..
*smiler svakt mot ham*
*ser ned mot Ather*
- Hare bare en veldig overbeskyttende lillebror..
*rødmer*

Nadya:
- Vi vant!!!
*gliser mot henne*
- Ungene knuste ham!
- Men du må komme, Ather er skadet!

Larissa:
*nikker stille og smiler*
-Ja..
*kommer seg opp på bena*
*holder en arm og støtter ham*
-Går det bra?

Abraxas:
*smiler kort*
-Ja..
*legger armene i kors over brystet*
*ser Sina kommer gående*
-Her kommer hun..
*går fort for å ta Angela*
*forklarer hva hun må gjøre*

Sina:
*stirrer fra broren, til Nadya, Therana og til slutt Athers kropp*
-Hva..?

Sencario:
- Bare gi meg en hjelpende hånd?
*smiler fort mot henne*
*reiser seg sakte, for å kjenne at kroppen er i orden*
- Sånn... kjennes bra ut..

Nadya:
- Det funket på faren din..
*smiler forsiktig*

Therana:
- Værsåsnill..
*ser bedende på henne*
- Det er broren min.

Larissa:
*legger armen om midjen hans*
*smiler spakt og tørker kinnet sitt raskt*
-Sånn..

Sina:
*stirrer fra den ene til den andre*
-Var pappa død?
-Er..er Ather død..?!