Harry Potter Rollespill 142

Jonathan;
- Bare en smule ..
*Smiler skeivt*
- Velbekomme !
*Lar henne forsyne seg først*
*Smiler varmt*

Christine;
*Svelger hardt*
*Følger blikket hans*
*Ser faren på gulvet*
*Vet ikke hvor hun skal gjøre av seg*
- Nei ..
*Begynner å slå i dynen*
- Neineinei !!
*Kommer seg på bena og synker ned ved faren*
*prøver å dra i ham*

Lucy:
*smiler varmt mot ham*
*forsyner seg rikelig*
*har ikke spist siden frokosten tidligere den dagen*
-Åh, det ser så deilig ut..!
*klarer ikke å få det i munnen raskt nok*
*synker sammen*
-Mm.. herlig!

Adrian:
*følger henne med blikket*
*reiser seg og legger armene under hennes*
*drar henne opp*
-Kom..
*trekker henne med ut*
-Kom.

Jonathan;
*Humrer*
- Bra .. !
*Sitter med et lite glass vin i hendene*
*Fått inngått en avtale*
*Savnet det*
- Du må bare forsyne deg mer !

Christine;
*Gråter sårt*
- Pappa .. !
*Hikster*
- Adrian, Adrian du kan vekke ham !
- Du vekket meg tilbake !
*Ser bedende opp på ham*
*Uten anelse om hva han gjorde*

IM: Christine og Adrian <3

Theodin:
*klemmer Alexander tett inntil seg*
*Ser hardt på Zekiye, men kaldere på Bartimeus*
- Vi må ta knekken på ham nå..
*hvisker mot henne*
- Sånn som med moren din.. bare drepe ham.. ikke redde..
*Ser moren ligger livløs på gulvet*
*går frem*

Bartimeus:
*i ferd med å torturere Ana enda litt til*
*humrer lurt*
*ser hun knapt har krefter igjen*
- Hvor er profetiene Zekiye...?
*snur seg mot henne*
- Du lovet...

Nathalie:
*på rumpeldunk kamp*
*og storkoser seg*
*er med på laget likevel, når en blir smelt ned for telling*

Isabell;
*Nikker*
*Vet det er nå det gjelder*
*Vokser med de andre guttene*
*Drar opp ermene*

Zekiye;
- Barna først !!
*Har dem gjemt i kappen*

Bartimeus:
*Ser ned på henne*
*fnyser lett*
- Javel..
- Barna først...
*rekker henne hånda si*
- De er trygge..
*gir henne en liten glasskule*
- Knus den og de er trygge.

Zekiye;
*Svelger hardt*
*Ser fra Therana til kulen*
*Knuser den i gulvet*

Theodin:
- Nå..!
*styrter frem når han minst venter det*
*skubber så hardt han kan i ham*
*brøler rasende*

Isabell;
*Løper i ham med all styrke*
*Skriker til*

Zekiye;
*Overrumplet av barna*
*Har fått det hun ville ha*
*Immiverer for å finne barna*

Therana:
*åpner øynene når hun hører sønnen skriker*
*ser de angriper Bartimeus*
*og hører hans rungende latter*
- Du skal tilbake til helvette, djevel..
*hvisker*
*mumler ordene hun har pugget nettene lange*
*ser brått smilet forsvinner og en fjern smerte over ham*
*og at han synker til gulvet*
- Fortsett!!
*heiser seg opp til albuene*
*mumler frem vådene*
*blir til slutt slengt hardt i veggen og slått bevisstløs*

Theodin:
*ser ned på mannen som ligger oppklort og veselig*
- Slutt...
*Svelger hardt*
- Mamma...
*går fort bort til moren og rister i henne*

Nicholas:
*stønner svakt og tar seg med begge hendene til hodet*
*kaster opp over gulvet*
*klarer ikke løfte seg bort*

Isabell;
*Står videre i med vådene*
*Er der for å få Nicholas fri*
*Busser ham i reprasjonssøvn*

Nicholas:
*faller ned i søvn der han ligger*

Therana:
*Setter seg forsiktig opp*
- Vennen min...
*hvisker*
*klemmer ham inntil seg*

Theodin:
- Det er over nå mamma..
*hvisker*
*smiler svakt*
- Han er død..

Isabell;
*Snur seg engstelig mot Theodin*
- Det er over ?

Theodin:
*Smiler fort*
*nikker stille*
- Mhm..
*Ser ned på Nicholas*
- Sover han..?
*biter seg engstelig i lippa*

Therana:
*Ser over på broren som ligger livløs på gulvet*
- Vennen...
*kryper bort til ham*
- Ather..
*hvisker*
*kjenner han har puls*
" Takk og lov."

Isabell;
*Nikker*
- Det var det jeg skulle, ikke sant ??
*Ser nervøst fra den ene til den andre*

Theodin:
- Ja..
*ser ned på ham*
- Jeg tror han er litt trett nå..
*stryker ham på hodet*
*Ser over på onkelen*
*rynker pannen svakt*
- Må han repareres og?
*sukker tungt*
*brått bare sine få fem år igjen*

Isabell;
*Ser over på Ather og Therana*
*Rister på hodet*
- Han klarer seg ..
*Smiler kort*

Therana:
*Ser opp på dem*
*må nesten le*
- Kom hit dere...!
*løfter opp Alexander og
*klemmer dem tett inntil seg*
- Dere har vært så flinke..
*hvisker*
*kysser pannene deres*
- Reddet oss alle..

Isabell;
*Blir med i klemmen*
*Flirer*
- Theodin var flinkest

Theodin:
- Du var flink du og da..
*smiler fort mot henne*
*klemmer seg hardt inntil moren*
*hører brått døra fyker opp*

Nadya:
*stirrer inn på dem*
- Hva har skjedd...?!
*Ser ned på Nicholas*
- Er han..
*Ser på ungene og Theranas smil*
- Er..
*hennes tur til å kysse og klemme ungene!*
*gråter av lettelse*

Isabell;
*Himler med øynene*
*Men kan ikke annet enn å flire*
- Det går jo fiiint !

Nadya:
*på en måte glad at ungene ikke tar dette så serriøst*
*at de ikke helt forstår*
*Ser ned på Nicholas og Ather*
- Vi burde få dem ut i gangen.. så noen kan se etter dem..
- Sencario er flink til slik..
*smiler fort mot Therana*
*ser hun nikker stille*
- Kom unger..
*løfter opp sønnen*
- La oss gå ut herfra hva...?

Isabell;
*Går med dem ut i gangen*
*Tidsnok til å treffe på faren og den biologiske moren*
- Pappa ?!
*Forstår ikke hvorfor han holder rundt den ukjente kvinnen*

Nadya:
*Ser fort på Christine*
*vet ikke hva hun skal si eller føle*
*klemmer om sønnen sin*
*lar dem få ta seg av pratingen der*
*går bort med sønnen og Theodin til Larissa*
*smiler fort*
- Xas.. hjelper du med å løfte Nicholas og Ather ut..?
- Det er over.. ungene klarte det!

Lucy:
*er rask med å spise opp og forsyne seg for andre gang*
*ser ned på den litt for store porsjonen*
-Jeg kommer til å angre på dette..
*flirer*
*men spiser likevel*

Adrian:
*drar Christine med seg ut fra rommet*
*stryker henne over håret*
-Det var pga kysset.. jeg kan ikke kysse ham.
*smiler spakt*
*hører Isabell og ser opp*
-Hei, skatt.

Abraxas:
*er raskt borte og kysser sønnen og kona*
-Jeg visste det..!
*smiler varmt*
*hører brått et skrik*
*snur seg raskt*

Larissa:
*må legge Alexander fra seg*
*siger ned på knærne foran sin ektemann*
-NEI!
*klapper ham på kinnene og drar i hendene hans*
-Sencario!!
*hulker*
-Neineinienienie..