Harry Potter Rollespill 142

Nadya:
- Det er en evighet siden..
*hvisker opp til ham*
*smiler varmt*
*kysser ham mykt*
- Bare oss..
*ikke helt gått opp for henne enda*

Abraxas:
*smiler varmt og nikker*
-Ja..
*stryker henne gjennom håret*
-Hvordan føler du deg?

Nadya:
- Veldig forvirret..
*hvisker*
*smiler varmt opp til ham*
- Og sliten..
- Hva med deg..?

Abraxas:
-Mye av det samme.
*flirer svakt*
*legger pannen sin ned mot hennes*

Nadya:
*smiler forsiktig opp til ham*
- Det tar vel noen dager...
*hvisker*

Abraxas:
-Det gjør vel det.
*møter blikket hennes og smiler svakt*
*trekker seg bort og blir plutselig alvorlig*
-Alle sier jeg er en idiot som tilga deg..
*tar hendene hennes*
-Jeg har vel ingenting å være redd for?

Nadya:
*klemmer hardt om hendene hans*
*senker blikket før hun fort ser på ham*
- Selvfølgelig ikke... ikke med en sjangse til... da .. du er alt for meg

Abraxas:
*tar ansiktet hennes mellom hendene sine*
*kysser leppene hennes lett*
-Du er alt for meg også.

Nadya:
*allerede fortalt ham en løyn, kan ikke snu nå*
*smiler sårt mot ham*
- Jeg elsker deg...
*hvisker*

Abraxas:
-Elsker deg også.
*kysser henne nok en gang*
*drar henne med seg ned i sofaen*
*legger en arm rundt henne mens han strekker seg etter fjernkontrollen*
-Altfor lenge siden tv!

Nadya:
*himler med øynene*
- Ja du har vel savnet den ja..
*stryker ham over magen*

Abraxas:
-Tenk, det har jeg.
*geiper mot henne og flirer*
*slår TVen på og lener seg tilbake*
*trekker henne inntil seg*

Nadya:
*smiler svakt opp til ham*
- Jeg lurer på hvor og hva de andre gjør nå...
*hvisker*

Abraxas:
*løsriver blikket fra skjermen for å titte ned på henne*
*smiler svakt*
-Hvem andre?

Nadya:
- Familien din...
*Ser over på ham*
*smiler forsiktig*

Abraxas:
-Mamma og pappa er sikkert hjemme og feirer at pappa ikke er død.
*flirer*
-Sina og Ather har dratt, Christine er..
*trekker et dypt sukk*
*hopper over henne*
-Therana sikkert hjemme hos Enya.

Therana:
- Mmm..
*stille*
*biter seg hardt i lippa*
*føler det vokser en mur mellom dem*
*så mye hun ikke kan si*

Abraxas:
*smiler raskt*
-De har det fint.
-Bedre enn på lenge sikkert.
-Akkurat som oss.
*kysser pannen hennes mykt*

Nadya:
*nikker stille*
*kjenner tårene begynner å komme*
*klarer ikke helt bare gå tilbake til normalen*

Abraxas:
*stryker henne sakte over armen*
*holder rundt henne, men har øynene på TVen*
*tror alt mellom dem er bra han*

Nadya:
*gråter lydløst der hun sitter*
*alt annet enn bra*
*skvetter himmelhøyt for hvert skudd i TVen*

Isabell;
*Flirer og prøver å vri seg unna*
- Nehei !
- Jeg skal bli med bestemor !
- Vi skal finne bestefar !

Zekiye;
- Jeg elsker deg .. !
*Hikster*
*Inrømmer det for første gang på veldig lenge*
- Du får ikke forlate oss !

Abraxas:
*ser ned på henne*
*rynker pannen svakt*
*ser tårene på kinnet hennes*
-Hva er galt?

Delia:
*smiler mot sønnen og Ruby*
-Det går fint.
-Bare gå dere.
-Jeg skal følge henne til dere etterpå

Isabell;
*Smiler triumferende til faren*
*Tar Delias hånd*
- Hade !
*Vinker faren og Ruby avgårde*

Christine;
*Hamrer på døren til Albus*
*Helt ifra seg*

Delia:
*klemmer godt om barnebarnets hånd*
*går nedover gangen mot Edwards kontor*
*har ikke vært der på noe som føles som evigheter*
*banker på*
-Elskling?

Albus:
*tror det er Therana igjen*
*vurderer ikke å åpne*
*men hører det bare fortsetter å banke*
*sukker og går for å åpne*
*tror han skal smelle i bakken når han ser hvem det er*
-Christine..