Harry Potter Rollespill 142

Abraxas:
-Takk..
*legger armene i kors over brystet*
-Det..dukket opp noe mer.

Adrian:
*tenkt på det lenge*
-Hun har det bra nå..
*stille*
-Det må holde seg slik.
-Hun skal ikke få vite noe.

Albus:
*legger hendene sine vennlig om hennes*
*trekker dem bort*
*vil ha æren for dette selv*

Lucy:
*ser lenge på datteren*
-Han har nok mye å gjøre, skatten.
*setter seg ned på stolen ved siden av*
*smiler svakt*

Nicholas:
*blir sittende med dem og ler til slutt*
*smiler varmt og sårt ned til dem*
- Skal vi flytte oss til sofanen...?
- Så kan mamma sitte og..
*setter seg opp*
*smiler varmt mot Zekiye*
*kjenner han vil virkelig ha henne*

Sencario:
*hever øyenbryne høyt*
- Mer...?
*kremter fort*
*klemmer om Alexander*
*Ser sårt på ham*

Abraxas:
-Du vil kanskje sette deg
*smiler kort*

Sencario:
*rynker pannen svakt*
*setter seg forsiktig ned*
*legger Alexander ned til Angela*
- Hm..?
*ser alvorlig opp på eldstesønnen*

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
-Max er ikke min.

Sencario:
*vet så alt for godt hvordan han har det*
*ser lenge på ham*
*legger armen om ham*
- Det er du som er pappaen uansett..
*ser alvorlig på ham*
- Selv om det er... forferdelig sårt.

Emma;
*Rister på hodet*
*Men blir flyttet på likevel*
*Kneker seg helt opp i faren når dem setter seg*
*Prater og prater*

Zekiye;
- Emma, du gir oss jo alle sår i ørene !
*Smiler skeivt og rister oppgitt på hodet*

Ruby;
*Nikker*
*Smiler lettet*
*Klemmer seg prøvende rundt ham*
- Elsker deg ..

Christine;
*Presser seg mot ham*
- Mh, jaa ..
*Stønner*
*Blir helt tørr om leppene*

Emilie;
*Presser leppene sammen*
*Nikker kort*

Nicholas:
- Pappa har sår på resten av kroppen, så bare kjør på..
*smiler varmt*
*humrer*
*kysser Zekiye varmt*

Abraxas:
-Jeg skjønner nå hvordan du har hatt det..
-Jeg vil bare ..
-Om ikke Lewis hadde vært død, hadde jeg drept ham.
*kald*

Adrian:
*smiler svakt tilbake*
-Jeg elsker deg også, Ruby
*stryker henne over håret*

Albus:
*suger lett på klitten hennes*
*roterer fingrene rundt inni henne*
*hører hun liker det*

Lucy:
*ser lenge på henne*
-Emilie..
*sukker*
*strekker ut hånden og stryker den over hennes*
-Går det bra?

Sencario:
*smiler svakt mot ham*
*klemmer armen om ham*
*blir sittende en stund med ham*
- Jeg forstår..
*smiler sårt*
- Men jeg er like glad i deg som Christine ... og Sina.
*skuler forsiktig mot kjøkkenet*

Emma;
*Prater videre*

Zekiye;
*Smiler varmt og kysser ham igjen*
*Stenger Emma ute i noen sekund*

Ruby;
*Smiler varmt*
*Strekker seg opp og kysser ham lett*
- Kom, jeg er trett ..

Christine;
- Åhh, Albus .. !
*River seg i håret*
*Presser bena sammen*
*Vet ikke hvor hun skal gjøre av seg*
*Nyter det*

Emilie;
- Nei.
- Jeg vil bare hjem ..
- Jeg hater det her !
*Ser bedende på faren*

Nicholas:
*flirer ned mot ungene*
*lar dem nå bare jatte*
*slipper ikke Kiyes lipper*
*stryker hånda igjennom håret hennes*

Abraxas:
*følger blikket hans*
*rister stille på hodet*
-Jeg forstår ikke hvordan du klarte å holde sammen med henne..

Adrian:
*nikker og følger med henne inn på soverommet*
*lukker døren til kontoret*
*legger seg med henne*

Albus:
*klarer ikke holde seg stort lenger*
*pirres av stønningen og okkingen hennes*
*setter seg opp og trekker av seg klærne*
-Er du klar for meg nå?
*legger seg over henne*
*kysser henne hett og presser seg forsiktig inn i henne*

Lucy:
*lar Jonathan ta seg av dette denne gangen*
*vært gjennom det tusenvis av ganger*

Sencario:
*humrer sårt*
- Det... tok veldig lang tid..
*Ser over på ham*
- Veldig...
*stille*
- Vi jobber med det..
*vet hun takler dårlig at han er Johns far*
*ser fort på ham*
- Dro du rett her når hun sa det?

Abraxas:
*nikker stilla*
-Ja, jeg skjønner det..
*nikker igjen*
*nevner ikke Therana*
-Ja.. jeg kan ikke være i samme hus som henne.
-Huset vårt..
*rister på hodet*
-Alt var en løgn.

Sencario:
*Svelger hardt og sårt*
*sukker tungt*
- Du kan få bo her så lenge du vil...
*smiler sårt*

Ruby;
*Kjempe trett og sliten*
*Kjenner det er himmelsk å legge seg under dyna*
*Sukker lettet*

Christine;
*Nikker*
*Væter leppene*
*Er nede med hånden og fortsetter til han trenger seg inn i henne*
*Stønner mot leppene hans*
- Ta meg hardt ..
*Griper om nakken hans*

Jonathan;
*Ser over på Lucy*
*Skjønte det nok*
- Snart, Emilie.
*Smiler fort*
*Klemmer om hånden hennes*
- Du må bli klar for å komme hjem.

Emma;
- Pappa pappa pappa !
*River og drar i ham*

Abraxas:
*smiler svakt*
-Takk.
*nikker stille*
-Virkelig.
-Jeg håper hun har det jævlig akkurat nå..

Adrian:
*kysser kinnet hennes*
-God natt, elskling.
*legger en arm om henne*
*sovner raskt*

Albus:
*fortsetter sakte en stund*
*før han begynner å gjøre som hun vil*
*slamrer hardt inn og ut av henne*
-Åh.. åh, Gud..
*kysser munnen hennes tungt*

Lucy:
-Hva skal til for at du blir bedre, hm..?
*sukker og stryker hånden over kinnet hennes*

Nicholas:
*Ser ned på dem*
*sukker tungt*
- Skal jeg hjelpe å legge dere..?
*smiler varmt*

Sencario:
- Tja..
*sukker tungt*
- Jeg er ikke så sikker..

Abraxas:
*ser kort på henne*
-Og hva får deg til å si det?

Sencario:
*sukker tungt*
*smiler spakt*
- Hun... har vært drøy med deg nå..
*ser på ham*
- Og du gav henne en sjangse til..

Abraxas:
-Jeg måtte.
-Vi har fire små barn, og jeg elsker henne.
*sukker*
-Jeg vil tilgi henne dette og, men jeg bare kan ikke

Sencario:
*sukker tungt*
- Ting... om det går.. tar tid..
*smiler sårt*
*ser Larissa kommer ut til dem*
*reiser seg og lar henne få ta dette*
*går inn til ungene*

Larissa:
-Hei, vennen
*smiler svakt mot sønnen og setter seg ned til henne*
*stivner til når han sier hva som har hendt*
*flakker med blikket og vet ikke helt hva hun skal si*
-Å.

Ruby;
- God natt Adrian ..
*Sovner med ett smil om munnen*

Christine;
*Klynker*
*Kysser ham hett tilbake*
*Graver neglene inn i ryggen hans*
*Støter mot*

Emilie;
- At jeg får komme hjem !
- At dere slutter å mase på meg !
*Ser fortvilet fra den ene til den andre*
*Ender opp i tårer og raseri etter kort stund*

Emma;
*Rister på hodet*
- Det er helg !
- Vi får være lengre oppe !