Harry Potter Rollespill 142

Albus:
-Ikke henne..
-Ikke Sam.
*drar hånden over kjeven*
*puster tungt*
-Eller jo, men..
-Christine er død.

Frodo:
*ser ned på hånden hennes*
*smiler kort*
-Tror ikke det.
*fortsetter videre*
*er venner, bare ikke når det er rumpeldunk*

Jakob:
*stirrer på ham*
- Christine?
- Er det der du har vært hele tiden?!
*prøver å treffe blikket hans*

Nathalie:
*hever øyenbryne*
- Tapeeeer!
*flirer etter ham*
*går fort å se på kampen*

Albus:
-Hun var her..
-Vi..
*knytter nevene hardt sammen og rister på hodet*
-Det er det samme nå.
-Hun er borte..
*synker ned i sofaen*

Jakob:
*setter seg fort ned til ham*
- Albus...
*biter kjeven sammen*
- Jeg beklager.. virkelig..
*stryker ham over ryggen*

Albus:
*rister på hodet*
-Det er min feil.
-Om jeg bare hadde holdt meg unna henne..
*biter kjeven hardt sammen*

Jakob:
*blir sittende og klemme om broren hele kvelden*
*lar ham fortelle*

Albus:
*utelater delen med Sencario på slutten*
-Andre kjæresten jeg har drept nå.
-Dette er fantastisk.
*lener seg fremover og biter kjeven hardt sammen*

Zekiye;
*Gir seg ikke med det første*
*Har en oppgave hun må fullføre*
*Gjør alt for sine barn*
*Er helt alene*

Christine;

Jonathan;
*Laget middag til at Lucy kom hjem*
*Titter ut av kjøkkenet*
- Hei skatt, hvordan gikk det ?

Lumen;
*Ligger og klekker ut sin plan*
*Samtidig som han kjører en av de kvinnlige lærerene*

Sophie;
*Våkner fra en vellykket oprasjon*
- Mamma .. ?

Emilie;
*Venter på brev fra Frodo*

Emma;
*I Bertimeus forvaring i tilfelle moren skulle tabbe seg ut*

Isabell;
*Hjelper til med Aleksander*

Ruby;
*Vekker Adrian når Isabell ikke er tilstede*

Lucy:
-Jeg vil ikke snakke om det.
*henger jakken fra seg og går inn i stuen*
*smiler kort mot ham*
*har kranglet med Emilie nok en gang*
*tar med seg vesken inn i stuen*
*vesken med alle Frodos brev som Emilie ikke har fått se*

Adrian:
*skotter opp på henne*
*rynker pannen svakt*
-Er det noe galt, elskling..?

Jonathan;
*Regnet ikke med noe annet*
*Sukker*
- Kom hit ..
*Ser Emilie ikke var grei med henne denne gangen heller*
*Åpner armene for henne*

Ruby;
- Hun er ikke her lengre.
- Isabell.
*Reiser seg og ser rundt sengen og under*
*Går inn til Daniel og ser der også*

Lucy:
*legger vesken fra seg på stuebordet*
*sukker tungt og går mot ham*
*klemmer seg mot ham og lener kinnet mot brystkassen hans*
*roer seg inntil ham*
-Takk..

Adrian:
*rynker pannen hardt*
*reiser seg og finner klærne sine raskt*
-Jeg går ut og ser..!
*åpner døren og går ut i gangen*

Jonathan;
*Stryker henne gjennom håret*
- Så ikke denne helgen heller .. ?
*Kjenner hun rister på hodet*
*Sukker*
- Jaja .. kanskje neste helg da ..
*Kysser henne i håret*
- Hva sa hun .. ?

Ruby;
*Blir værende for å passe Daniel*

Lucy:
-Ikke så mye..
-Satt og stirret i taket mens jeg prøvde å starte en samtale.
*sukker og tørker kinnet irritert*
-Du må bli med neste gang.

Adrian:
*går nedover gangen og leter*
*skyver opp den ene døren*
-Hallo?
*ser Sencario på gulvet inntil veggen, urørlig*
*rynker pannen hardt og går inn*
*lukker døren bak seg*
-Sencario, går det bra med deg?
*huker seg ned foran og rister forsiktig i ham*
*stivner til idet han ser at han er død*
-Helvete..

Jonathan;
- Du vet jeg ikke er noe bedre ..
*Sukker og stryker henne over armen*
*Smiler skeivt*
- Den ene brøler høyere enn den andre ?

Lucy:
-Værsåsnill..
-Og Eleanor?
-Det blir godt for henne å se dere.
*smiler svakt opp mot ham*
-Værsåsnill?

Adrian:
*blir blek når han reiser seg*
*ser en person til*
*går nærmere sengen*
-Åhnei..
*stirrer ned på eksen*
*setter seg sakte ned*
*stryker henne over det kalde kinnet*
*må virkelig ta seg sammen for å holde tårene tilbake*
*kjenner den dårlige samvittigheten vokser som et stort udyr i magen hans*

Jonathan;
- Det hørtes ikke ut som at hun var i så god form .. ?
*Ser spørrende på henne*
- Vil du da dra Eleanor dit ?
*Savner Emilie hver dag*
*Men vet fremdeles det er hans feil*

Christine;
*Ligger i sengen med hendene foldet*
*Rører seg ikke av flekken*

Lucy:
-Hun savner dere.
*ser bedende opp på ham*
*legger armene om nakken hans*
-Vær så snill?

Adrian:
*tar den ene hånden hennes*
*holder den mellom sine*
-Unnskyld..
*løfter den andre hånden og stryker bort håret hennes*
*bøyer seg ned for å kysse henne en siste gang*

Jonathan;
*Klarer ikke si nei til henne*
*Smiler spakt*
- Greit ..
*Kysser henne og klemmer henne inntil seg*
- Om det er det du vil ..

Christine;
*Møter leppene hans for første gang på lenge*
*Får varmen og fargen i seg igjen*
*Glipper med øynene*
- Adrian .. ?

Lucy:
-Takk!
*smiler bredt*
-I morgen.
-Lov meg.

Adrian:
*setter seg forvirret opp*
-Hva..
*stirrer ned på henne*
*reiser seg raskt*
-Du var død..!

Jonathan;
- I morgen alt ?
*Ser skeptisk på henne*
- Du vil ikke gi henne en dag og to ?
*Smiler skeivt*
*Forstår hun er ivrig*

Christine;
*Tar på seg selv*
*Kommer seg opp*
*Kjenner kvalmen stiger i takt med henne*
- Åh ..
*Synker sammen igjen*
- Godt mulig jeg er ..
*Ser opp på ham*
- Du er her ..

Lucy:
*rister på hodet*
-Lover du?
*ser alvorlig opp på ham*
*vil bare ha familien tilbake og normal igjen*

Adrian:
-Ja.
*ser alvorlig på henne*
-jeg .. hva foregår?!
*begynner å bli frustrert*
-Du lå der, du var død..!

Jonathan;
*Nikker alvorlig*
- Jeg lover ..
*Kysser henne igjen*
- Vi drar i morgen, alle tre.
*Smiler stramt*
- Kom, før maten blir kald ..

Christine;
*Presser leppene sammen*
*Presser seg opp igjen*
- Hvordan skal vel jeg vite det ?!
- Pappa han .. !
*Svelger*
*Flasher tilbake*
- Dopet meg ned ..

Lucy:
*ser overrasket opp på ham*
-Har du laget mat?
*ser på ham og ler*
-Hva har du laget?
*følger villig med ham inn på kjøkkenet*

Adrian:
*rynker pannen svakt*
*setter seg stille ned på sengekanten hennes igjen*
-Faren din, han.. han er død.

Jonathan;
*Humrer*
- Biff med tilbehør og saus ..
*Drar ut en stol for henne*
*Tent lys på bordet og prøvd å få det koselig for dem*
- Og ta det med ro, jeg fikk tid til å legge Eleanor og ..
*Blunker kort*

Christine;
*Rister uforstående på hodet*
- Nei .. ?
*Uansett hvor mye hun hatet ham kan hun ikke ta det og innover seg*
- Du lyver .. !

Lucy:
*ser overrasket opp på ham*
*bøyer seg frem for å lukte*
-Mm..
*flirer når han nevner Eleanor*
-Ja, hun hadde vel kanskje ødelagt den romantiske atmosfæren en smule.

Adrian:
*rister stille på hodet*
-Du vil kanskje finne deg et annet rom.
*ser bort på Sencario inntil veggen*