Harry Potter Rollespill 145

Ruby;
*Lukker døren etter henne*
- Ja men .. ?
*Rynker pannen*
- Du har da det .. ?
- Hva har hangjort ??

Delia:
*skjelver på hele kroppen*
*ser Adrian dukker opp i døråpningen*
*unngår blikket hans helt til han kommer bort*
*graver ansiktet inn i sønnens skuldergrop idet han legger armene om henne*

Adrian:
*ser raskt på Ruby og rynker pannen svakt*
-Hva har han gjort nå..?
*stryker Delia sakte over ryggen*

Ruby;
*Biter kjeven sammen*
*Trodde alt var over nå*
- Jeg skal finne noe ..
*Går ut på det lille værelset*
*Mikser sammen noe til henne og går ut igjen*

Delia:
*blir plassert i sofaen med sin sønn*
-Jeg er så dum
*legger hendene foran ansiktet sitt*
*hører Rubys skritt kommer tilbake*
*smiler svakt mot henne og tar imot*
-takk..

Ruby;
*Smiler kort*
- Hvor er han nå ?
*Setter seg ned*

Delia:
-På rommet vårt.
*holder Adrians hånd hardt*
-Det er ikke noe dere kan gjøre.
*smiler stramt*
-Jeg burde ikke kommet hit, han kommer til å drepe meg..

Ruby;
*Rister bestemt på hodet*
- Det vil vi ikke tillate.
- Vi skal sørge for at han ikke legger en eneste hånd på deg igjen ..
- Ikke sant skatt ?
*Ser bedende på Adrian*

Adrian:
*nikker*
-Selvfølgelig.
*legger leppene til morens panne*
-Du fortjener ikke dette.

Ruby;
*Klemmer om hendene sine*
*Vet dette gjør det usikkert ved tronen*
*Har hobbet hardt med å komme så langt, så nært*

Isabell;
*Kommer ut i døren*
*Gnir seg i øynene*
- Mamma .. ?

Ruby;
*Sukker stille*
- Gå å legg deg igjen Isabell.
- Det er natt.

Adrian:
-Jeg skal følge henne.
*smiler fort mot dem*
*reiser seg og går for å plukke opp Isabell før hun kommer nærmere og begynner å mase*
*kysser pannen hennes og går inn på soverommet*

Delia:
-Uansett hva jeg gjør, så kommer han aldri til å stoppe.
*hvisker*
-Det er håpløst, Ruby.

Isabell;
- Hva gjør bestemor her .. ?
*Geleides tilbake i seng*
*Ser spørrende på faren*

Ruby;
*Presser leppene sammen*
- Det er aldri håoløst.
- Det finnes alltid en utvei .. !
*Tar hånden hennes*
- Vi brygger kjærlighetsdrinken .. ?

Adrian:
-Hun ville bare snakke med mamma og meg.
*smiler svakt og setter seg ned på sengen med henne*
*tuller dyna om datteren*
-Nå må du sove, sant?

Delia:
*rister på hodet*
-Jeg vil ikke leve mer, Ruby.
*skjelver på hendene*
-Jeg orker ikke mer.

Isabell;
- Ja men jeg er ikke trett !
- Jeg er sulten og tørst .. !
*Ser bedende på ham*
- Pliiiis ..

Ruby;
- Nei, skatt ..
*Kjenner tårene truer*
*Setter seg ved henne*
*Tillater seg og legge armene om henne*
- Er det noen som burde dø .. Så er det Edward.
*Biter kjeven sammen*

Adrian:
-Nei, vi kan ikke gå og hente mat nå.
-Det er sent og du skal sove
-Og når du våkner, da er det frokost.
*smiler og stryker håret hennes unna*

Delia:
-Jeg kan ikke drepe ham.
*lener ansiktet i hånden*
-Selv om han har gjort så mye forferdelig, så...
*sukker tungt*
*sint på seg selv for å være så idiotisk dum*

Isabell;
- Ja men jeg er våken nåå ..
*Foldet hendene*
- Plis pappa ..
*Henger med leppa*

Ruby;
- Du er den med retten, Delia.
- Du kan ta riket tilbake.
*Tar hånden hennes*
- Ingen vil vite noe.

Adrian:
-Nei.
*stryker håret hennes nok en gang*
*bøyer seg frem og kysser pannen hennes*
-Jeg kan hente et glass vann til deg?

Delia:
-Jeg kan ikke drepe ham!
*puster tungt*
-På samme måte som du ikke kan drepe Adrian.
*lukker øynene og tenker hardt*

Isabell;
*Rister på hodet*
- Jeg vil heller være hos farmor !
*Setter seg på bakbena*

Ruby;
- Det er en forskjell Delia.
- Og den er ikke rent liten heller.
*Biter kjeven sammen*

Adrian:
-Du får ikke være med farmor nå.
*kan være sta han også*
-Skal du ha vann?
*hever brynene mot henne*

Delia:
*prøver å overhøre hva hun sier*
*åpner øynene og ser over på svigerdatteren*
-Jeg kan brygge en eliksir.
-Slik at jeg sover i to døgn, han vil tro jeg er død.
-Og hva skal han gjøre uten meg?
*smiler fort og en anelse kaldt*

Isabell;
*Knepper om hendene sine*
*Får gardinene til å falle og neseblodblødningen til å starte*
*Ser surt på ham*
*Liker ikke å bli sagt imot*

Ruby;
- Han vil ikke ..
- Du er alt for ham ..
*Rynker pannen*
- Det er du som står for alle hans forsyninger.
- Rose dronningen.
*Smiler spakt*

Adrian:
*slipper henne og strekker seg mot nattbordet etter et lommetørkle*
-Du må slutte med dette tullet.
*tørker henne om nesen og munnen*
*holder lommetørklet der for at det ikke skal dryppe ned på lakenet*
-Du er for gammel for dette!

Delia:
-Akkurat.
*smiler svakt*
-Han ville ikke kunne leve uten meg
*ser fort mot henne*
*håper hun vet hva hun mener*

Isabell;
*Tilbake med å henge med leppa*
- Men pappa ..
*Vet ikke hva hun skal ta seg til*
*Sovner fort ettersom faren brukte Delias lommetørkle*

Ruby:
- Du er god ..
*Smiler skeivt*
- Han vil tro du gjorde det på grunn av ham.
- Og han vil ikke kunne leve med seg selv ..
*Forstår hvor hun er*
*Ville ikke klart det*
*Men vet det er nødvendig i hennes tilfelle*
- Men hvordan vet vi at han blir å gjøre det .. ?

Adrian:
*rynker pannen lett*
-Det var raskt.
*stryker henne over pannen og tørker de siste restene av blod*
*går så og henger opp gardinstangen igjen*

Delia:
-Det vil ødelegge planen litt, men..
*biter seg i leppa*
-Hvis han ikke gjør det, drar jeg til Homs.
-Blir der til han dør av alderdom.
*smiler kort*

Isabell;
*Sovner alltid straks når det er Ruby som legger henne*
*Vet ikke om det selv*

Ruby;
*Smiler trist*
- Var det noen som burde dratt, så var det han.

Delia:
-Ja, men vi vet begge at det aldri vil gå.
*ser sønnen kommer ut igjen*
*smiler svakt og fester morgenkåpen rundt seg*
-Jeg burde gå tilbake før han merker at jeg er borte.
-Forteller du ham hva vi ble enig om, Ruby?
*reiser seg*

Ruby;
*Reiser seg hun med*
- Ja ..
*Skotter bort på Adrian før hun følger Delia til døren*
- Du vet han blir å be oss om en annen løsning .. ?
*Prater lavt*