Harry Potter Rollespill 145

Delia:
-Det bryr jeg meg ikke om.
*smiler stramt mot Ruby*
-Du er god på overtale folk, er du ikke?
*kysser kinnene hennes og klemmer om hennes hender*
-Takk.
*forlater dem og går tilbake til sin ektemann*

Adrian:
*sitter ventende på Ruby*
*hever brynene lett mot henne*
*venter spørrende*

Edward;
*Våkner til idet hun legger seg igjen*
- Hei .. får du ikke sove .. ?
*Legger armene om henne*
*Smiler spakt*

Ruby;
*Smiler kort etter henne*
*Vet hun er det*
- Vi iscene setter din mors død.
*Setter seg ned ved ham*
*Forteller ham alt*
- Det er en stor kjangse å ta.
- Men forhåpentligvis verdt det.

Delia:
*rister på hodet og kysser skulderen hans*
-Nei..
*graver ansiktet inntil ham*
*vet ikke hvor mange ganger til hun får ligge slik inntil ham hun elsker*

Adrian:
-En stor sjanse?
-Det er en forferdelig, gigantisk risk å ta!
-Hva om dere forutser alt feil?
*rister på hodet*
-Det kommer aldri til å gå!

Edward;
*Kysser pannen hennes*
- Elsker deg ..
*Trykker henne tett mot seg*

Ruby;
- Det blir å gå.
*Ganske så bestemt*
- Fordi du er her for å hjelpe til.
- Dette er alt hans feil, og han vil svi for det !
- Han har elsker henne litt for mye !
*Tar hånden hans og møter blikket hans*
- Vi må sette en slutt på det før han elsker henne ihel.

Delia:
*stryker føttene langs hans*
-Jeg elsker deg også.
*lukker øynene sakte*
*er så trett av maktkampen mellom dem*
*vil bare at han skal behandle henne slik hun fortjener*
*men begynner å gå opp for henne at han aldri vil bli slik hun vil han skal være*

Adrian:
*ser lenge på henne*
-Ruby..
*sukker*
*drar hendene over ansiktet*
-Dere er helt sikker på dette?

Edward;
*Kysser henne lett før han lukker øynene*
*Drar tilbake til drømmeland*

Ruby;
- Han skal aldri få røre henne igjen.
- Det er helt klart ..
*Bestemt på dette*
- Såfremt du ikke skulle ha en fenomenal plan ?
*Hever brynet mit ham*
*Vet han ikke har*

Adrian:
-Det vet du jeg ikke har.
*sukker*
-Jeg liker bare ikke dette.
*smiler kort mot henne*
-Men om dere er bestemt, så.. skal jeg hjelpe dere

Ruby;
- Hun er din mor, vår øverstkommanderende.
- Klart vi gjør det ..
*Reiser seg*
*Går for å se til Daniel før hun går inn på deres værelse*

Adrian:
*trekker hendene gjennom håret*
*går for å legge seg han også*
*får av seg klærne og legger seg under dynen med henne*
-Mamma har alltid vært uheldig
*sukker og trekker kona inntil seg*

Ruby;
*Fletter hånden sin i hans over den stadig voksende magen sin*
- Alltid .. ?
*Rynker pannen*
- Hva mener du .. ?
*Er tett med Delia, men vet ikke alt*
- Hun stenger seg så inne ..

Adrian:
-Ja..
*kysser pannen hennes mykt*
-Moren hennes tok selvmord da hun var svært ung, faren fulgte kort etter
-Giftet bort til Adjek..
*sukker og rister på hodet*
-Han var et kapittel for seg selv
-Og nå Edward.

Ruby;
*Svelger*
- Jeg husker ham.
*Presser leppene sammen*
- Noe så grusomt .. !
*Klemmer om ham tettere*
- At noen kan bli så .. så ..
*Har ikke ord*
- Jeg vil bare det samme som henne ..
- Ha Edward av tronen og ti fot under jorden.

Adrian:
*pjusker henne over ryggen*
*nikker stille*
*et alvorlig uttrykk i ansiktet*
-Det kommer til å gå fint.
*prøver å overbevise seg selv også*

Ruby;
- Jeg håper det ..
*Sukker stille*
*Lukker øynene*
- Sovnet hun igjen .. ?

Adrian:
-Ja.
*holder armene godt om sin kone*
*klemmer henne hardt*
-Jeg elsker deg.
*stryker nesen over kinnet hennes før han lukker øynene han også*

Ruby;
- Elsker deg også ..
*Omplasserer armene hans litt før hun sovner*
*Vet morgendagen blir tung*

Adrian:
*våkner før henne*
*men har ikke hjerte til å vekke henne*
*syns hun ser så fredlig ut der hun ligger*
*smiler svakt idet han kjenner hendene deres fremdeles er flettet sammen*

Isabell;
*Kommer i døren*
- Mamma .. ?
*Hvisker stille*

Ruby;
*Sover tungt*

Adrian:
*løfter opp hodet*
*smiler spakt mot datteren*
-Hysj, Isabell, mamma sover..

Isabell;
*Henger med leppa*
*Skyver bare døren forsiktig igjen*
*Skal nok finne frokost selv*

Ruby;
*Gløtter på øyet*
- Hm ?
*Er helt klam*

Adrian:
-Ingenting, bare Isabell
*smiler svakt*
-Hun gikk ut igjen..
*gjesper stort*

Ruby;
- Mm ..
- Jeg skal stå opp ..
*Sukker*
*Kjenner ryggen verker som besatt*
*Stønner*

Adrian:
*legger hendene om hennes midje*
-Ikke ennå
*trekker henne ned til seg igjen*
*humrer og kysser nakken hennes*

Ruby;
*Stønner lett i det hun havner i armene hans igjen*
- Neivell ..
*Er ikke vond å be*
*Smiler lett*
- Kna meg, vil du ?

Adrian:
*kysser henne nedover mot halsen*
*sukker og nikker*
*skyver seg opp og drar henne over i fanget sitt*
*legger hendene til skuldrene og begynner å massere*