Harry Potter Rollespill 146

Sencario:
*gisper svakt etter pusten når lippene deres skiller seg fra hverandre*
*smiler lurt, varmt mot henne*
- Jeg har savnet deg..
*holdt seg borte lenge*

Therana:
- Drit i verden.. den driter i deg..
*smiler opp mot Xas*
- Men jeg driter ikke i deg..
*smiler lurt*
- Hvor mye har du trent i det siste..?
*stryker ham over brystkassen*

Anthony:
*smiler fort, skuffet*
- Den er grei..
*drar hånda igjennom håret*
*går sakte ned trappa igjen*

Lilly:
*smiler varmt*
-Jeg har savnet deg også.
*klemmer hånden hans hardt*
-Og jeg elsker deg også.

Abraxas:
*flirer og stryker henne over ryggen*
-Kjennes det sånn ut?
*lener pannen mot hennes og kysser henne lett på nytt*

Sina:
*ser det skuffede uttrykket og den lute ryggen der han går nedover*
*sukker svakt og roper etter ham*
-Men jeg trenger kanskje litt hjelp med å spise opp alt dette!

Sencario:
*orker ikke sette seg selv sist lengre*
*tar igjen, er egoistisk*
*klemmer hardt om hånda hennes*
*smiler varmt*
- Vær med meg..
*hvisker mot henne*
*flirer*

Therana:
- Det er sånn det alltid er..
*kysser ham igjen*
*glad jentene er opptatt med noe annet*

Anthony:
*snur seg mot henne*
*smiler fort*
- Du synes jeg burde legge mer på meg altså..?
*flirer og går opp mot henne*
*men snofler halveis og faller over henne*

Lilly:
-Mener du det?
*ser opp på ham og rynker pannen svakt*
-Skal du forlate henne?
*kjenner et smil brer seg om munnen*

Abraxas:
*flirer og nikker*
-Maten er egentlig ferdig.
-Henter du ungene?
*slipper henne sakte*

Sina:
*klarer heldigvis å holde seg oppreist*
*legger hendene til brystkassen hans og dytter ham fra seg*
*ser opp på ham og rister oppgitt på hodet*
-Er du alltid så klønete?

Sencario:
*nikker bestemt*
- Nok er nok...
*smiler forsiktig mot henne*
*legger John forsiktig ned i sofanen*
*legger armene om Lilly*
- Hun har fått sjangser nok..
*hvisker ned mot henne*
*kysser henne mykt*

Therana:
- Uuh, har du laget mat?
*hever øyenbryne*
- Ikke jord og vann vel?
*flirer og går etter ungene*

Anthony:
- Sorry.. sorry..!
*hever hendene*
*svelger fort*
- Ja.. nesten.. .. ok alltid..
*smiler trist*

Zekiye;
- Nei.
*Gir klar beskjed*
- Han trenger meg.
*Alvorlig*
- Du ville gjort det samme for pappa !

Emilie;
*Sovner i armene hans*
*Aldri sovet så godt*

Christine;
- Isabell.
*Svelger*
*Klemmer om hendene sine*
- Jeg vil ha henne tilbake.
*Titter nervøst på ham*

Kristy:
- Ville jeg...?
*hever øyenbryne*

Lilly:
*kysser ham mykt igjen*
*kjenner hjertet letter og tar av i brystet*
*at endelig puslebitene faller på plass*
*vil overhodet ikke slippe ham*

Abraxas:
-Jeg er faktisk flink!
*ser etter henne og flirer*
*dekker på bordet mens hun roper etter dem*
*ser de kommer tuslende en etter en*

Sina:
*flirer og går inn med ham*
-Finner du fat på kjøkkenet?
-Jeg må løpe inn og se til at Angela ikke har falt ned fra sofaen
*rekker ham kurven og går raskt inn i stuen*

Adrian:
*var redd for det*
-Jeg tenkte meg at det var derfor du ville snakke, ja.
*smiler stramt*
-Jeg beklager, Christine, men..
-Hun bor i Syria nå. Med meg.

Sencario:
*drar henne forsiktig mot seg og opp på fanget sitt*
*vil bare hode rundt henne, være den hun tilbringer nettene med*
*kunne ikke bry seg mindre om han er på alder med faren hennes*

Therana:
*holder jentenes hender*
*flirer svakt mot Abraxas*
*kremter stille*
- Skummelt i trappen..
*ser de løper til bords*

Anthony:
*sukker stille etter henne*
*smiler svakt*
*går rolig for å finne et fat*
*og koke opp kakaoen*

Lilly:
*legger armene om nakken hans*
*kysser ham mykt på nytt*
-Jeg trodde du aldri skulle komme tilbake til meg..

Abraxas:
-Ja, den er bratt.
*flirer og trekker ut stolene til barna*
-Såånn.
-Sitt fint da!
*ser strengt på Max og Theodin*
-Therana, hjelper du meg å ta oppå til dem?
*tar to tallerkner og går bort til ovnen*

Sina:
*trekker Angela opp på fanget*
*kysser henne i håret*
-Så spennende film, hva?
*ler lett*
*ser mot kjøkkenet og Anthony*
-Trenger du hjelp?

Sencario:
*stryker hånda over låret hennes*
*hever øyenbryne*
- Virkelig...?
*smiler svakt, skeivt*
- Du er alt jeg tenker på...

Therana:
*smiler fort mot ungene*
- Vil du ha mye eller ikke så mye Terina..?
*hører hun skal ha det samme som henne*
*flirer*
- Litt da..
*går mot ovnen*

Anthony:
- Neida..
*smiler fort*
- Må bare ikke svi sjokoladen..
*blunker lurt*
- Bank i bordet.!

Lilly:
*tar hånden hans og holder den hardt*
-Er jeg?
*ser på ham og smiler svakt*
-Etter alt jeg gjorde..?
*redd han ikke skal klare å tilgi henne slik han ikke klarer å tilgi Larissa*

Abraxas:
*tar på til ungene og skjærer opp til dem*
-Såånn, bra nå?
*smiler mot kresne Max og setter det foran ham*

Sina:
*smiler lett og snur blikket tilbake til TVen*
-Føler meg litt bortskjemt nå
-Du trenger ikke gjøre det vet du!

Sencario:
*kjenner det ennå sitter*
*sukker tungt*
- Du kan være litt av ei kjerring..
*alvorlig*
- Jeg får vel... disiplinere deg..
*smiler lurt*
*flirer og kysser henne*

Theodin:
*ser ned på Max sin mat*
*rynker pannen*
- Mamma, kan du skjære opp mitt...?
*rekker henne tallerknene*

Anthony:
- Tja.. godt med kakao når en skal ha en kveld for seg selv..
*smiler fort*

Lilly:
*ler lett og kysser ham mykt på nytt*
-Det kan ta en stund, du vet det?
*flirer tilbake*
*smiler varmt og stryker ham over låret*

Abraxas:
-Send det til meg du
*holder ut hånden*
*smiler skjevt mot Theodin*

Sina:
*ser etter ham*
*setter fra seg Angela på nytt og reiser seg*
*går ut til ham og legger armene i kors over brystet*
-Hvorfor er du her egentlig?
-Du kjenner meg knapt..!

Sencario:
- Det håper jeg da inderlig..
*mørk undetone i stemmen*
*humrer opp mot henne*
*trekker henne bedre inntil seg*
*kysser henne på halsen*

Theodin:
*Ser lenge på Xas*
- Nei... mamma må gjøre det..
*holder det til moren*

Therana:
*smiler unnskyldende til Xas*
*skjærer det opp til Theodin*
- Sånn..

Anthony:
- Akkurat.
*Ser på henne*
- Du vet ikke hva du går glipp av.
*smiler kjekt mot henne*

Lilly:
-Mm..
*dytter seg sakte fra og flirer*
-Skal jeg legge John?
*stryker hendene over brystkassen hans og smiler skjevt*
-Så kan vi fortsette her etterpå..?

Abraxas:
-Nei, jeg forstår det
*flirer svakt mot Theodin*
-Mamma er nok best på skjæring.

Sina:
*ser på ham og smiler svakt*
-Du virker søt.
-Men jeg vil ikke at du skal kaste bort tid på meg.
-Jeg er ikke interessert i noe nytt med en ny mann.

Sencario:
*Ser fort ned på sønnen*
*rynker pannen svakt*
*svelger hardt*
- Jeg er nødt til å snakke med Larissa først..
*alvorlig*
- Så kommer jeg tilbake.

Theodin:
*nikker seg forsiktig og enig*
*smiler stivt*
*spiser fort*

Anthony:
*smiler trist*
- Hvorfor det..?
- Du er utrolig nydelig.. du ligner.. en alv...

Lilly:
*trekker seg ned fra fanget hans og nikker stille*
*løfter opp John*
-Vet du?
-Jeg tror dere trenger litt tid.
*smiler spakt*
-Det hadde jeg gjort.
-Så.. du kan komme i morgen?

Abraxas:
*smiler fort, rakst mot Therana*
-Hva leker dere ovenpå da, gutter?
-Er det sjørøvere eller romvesner denne gangen?

Sina:
*flirer og legger armene om seg selv*
-En alv..
*nikker stille*
-Jeg vet ikke, jeg har på en måte fått nok av menn for en stund..

Sencario:
*reiser seg sakte*
*smiler varmt*
- Takk...
- Det er kanskje lurt...
*ser lenge på henne*
- Vi sees.
*meget sikker i stemmen*
*går rolig mot døra*

Theodin:
*Ser fort på Max*
*munnen full av mat*

Anthony:
*smiler fort*
- Det er viktig å ha tid til seg selv..
*nikker ettertrykkelig*
*snur seg mot gryta*
- Oj..
*tar den fort av*

Lilly:
-Ja, vi sees.
*smiler svakt etter ham*
*klemmer om John og tar ham med ovenpå for å legge ham*

Max:
-Sjørøvere!
*smiler bredt mot faren*
-Og Theodin taper i sverdkrigen
*flirer*

Sina:
-Ja, nettopp!
-Men ingen skjønner det.
*smiler svakt*
-Ikke Therana i alle fall
*flirer svakt*

Zekiye;
*Presser leppene sammen*
*Forstår hvor hun er nå*
- Du er fremdeles bitter, for noe du selv gjorde !
- Han elsket deg, forgudet deg !
- Jeg synes synd i deg.
*Biter kjeven sammen og reiser seg*

Christine;
- Du kan ikke holde henne unna meg !
- Hun er like mye min !
*Graver neglene inn i håndflaten*

Adrian:
-Du ga henne fra deg!
-Hun er min nå
*ser alvorlig på Christine*
-Beklager, men det er sånn det er
*vil virkelig ikke gi fra seg datteren*

Christine;
- Rettere sagt, dere tok henne fra meg !
- Manipulerte henne, og stengte meg ute !!
*Ser sårt på ham*
- Og ja, jeg skylder like mye på dere alle !

Adrian:
*presser leppene hardt sammen*
*sukker lett*
-Christine...
-Jeg mener, se deg rundt!
-Dette er ikke et miljø til å oppdra et barn.
-Har du en jobb? Har du penger?!

Christine;
- Jeg er kanskje ikke kongelig, men jeg kan ta vare på henne !
*Hever stemmen*
*Sprikker snart*
- Mye bedre enn det kvinnemennesket du byttet meg ut med !
*Klar til å klore øynene hans ut*