Harry Potter Rollespill 147

Sina:
-Greit
*legger armene i kors over brystet*
-Men jeg liker det ikke
-Og jeg liker fremdeles ikke henne!

Albus:
*ser på henne og smiler kort*
-Hun klorte meg.
*gnir seg over hånda*
-Men det går fint.

Sencario:
*smiler spakt*
- Greit... det skal du få lov til..
*Ser på sønnen og datteren*
- Går det greit med dere..?
*setter på seg sin faderlige stemme*

Jeanette:
- Du burde få det renset...
*alvorlig*
- Hun hadde blod under neglene..
*smiler stramt*
*kjenner uniformen strammer over brystene*
*hater at de lager uniformer for formløse kvinner*
*prøver å puste rolig, løpt opp trappene*

Abraxas:
*setter seg ned og drar hendene over ansiktet*
-Ja.
*puster tungt og ser opp på dem*
*smiler stramt*
-Hun er i alle fall tilbake.

Abraxas:
-Ah, flott.
*åpner skuffen og drar ut det han trenger*
*setter seg ned og begynner å rense*
-Hvordan hadde hun det?

Sencario:
- Og de finner ham.
*ganske så sikker på det nå*
- Hvis ikke så hadde de vært her og forhørt deg mer Sina..
*stryker henne over armen*
- Jeg har et åpent hus om dere... ikke vil være alene i natt.
*smiler stramt*

Jeanette:
*ser ned på Albus*
*rynker pannen,kan se for seg smerten av sprit på åpent sår*
- Etter forholdene greit fysisk..
- En del blåmerker, men ingen større skader.. merkene i ansiktet vil heale..
*nikker stille*
- Men... hun blir nok her en stund..
*smalner blikket kort*
- Hva skal jeg si til departementet? De vil forhøre henne.. ute etter Hooper..

Sina:
*ser fort på Abraxas*
-Hos Lilly eller hos deg?
*møter farens blikk igjen og hever brynene lett*

Albus:
*biter seg hardt i leppa*
*renser det raskt og biter smerten i seg*
-Si at hun ikke er klar ennå
-De må vente litt til.

Sencario:
- Meg.. selvfølgelig
*smiler fort mot dem begge*
*kremter stille*
*vil helst bare bort fra Larissa*

Jeanette:
- Klart...
*nikker kort*
- Jeg får gå tilbake.. sees sjef..
*smiler stramt mot det røde håret hans*
*missunner ham det*
*hater sitt eget ravnsvarte, krusette hår*
*går rolig ut i gangen*

Abraxas:
*nikker, og ser Sina gjør det samme*
-Jeg skal hente barna mine
*smiler fort og reiser seg*
*vil helst unngå og bli her med Larissa og Salem*
*antar Sina tenker det samme*
*går ut på kjøkkenet til dem*
-Jeg og Sina blir med far hjem.
*løfter Terina opp på armen*

Albus:
*ser etter henne*
*smiler spakt*
*sukker og drar hendene gjennom håret*
*vet det ikke er lurt å blande seg med kolleger*

Salem:
*ser fort på Abraxas*
*nikker kort mot ham*
*kremter stille*
*ser over på Larissa*
*får henne helt alene, skal ikke klage*

Sencario:
*smiler fort mot Sina*
- Hvordan havnet du der... egentlig?
*legger armen om henne*

Jeanette:
*er som de fleste andre på avdelingen tiltrukket av ham*
*men lar det ligge*
*går for å se etter flere av pasientene*

Sina:
-Nicholas kom hit.
-Ba meg være vitne for bryllupet deres.
-Han må virkelig være gal.
*svelger tungt*

Larissa:
*kysser barnebarna farvel*
*klemmer så sønnen hardt*
*følger ham ut og sier hade til Sina også*
-Møt meg i morgen, ok?
-Så drar vi til sykehuset
*smiler spakt*

Sencario:
*hever øyenbryna høyt*
- Såpass...
- Hit?!
*ser vantro på henne*
- Hvordan kan det skje?!
*ser på Larissa*
*kremter stille*
*nikker kun kort*

Larissa:
*unngår Sencarios blikk*
*stryker Angela over håret*
*lar dem gå og fortsette praten utenfor*
*holder armene om seg selv*
*har ingen steder å gå nå som Sencario tydeligvis har fått huset deres*

Sina:
-Jeg vet ikke, pappa.
-Han dukket bare opp på rommet jeg lå på.

Sencario:
*går rolig med barna før han immiverer tilbake til huset*
*glad for å ha litt selskap*
*og vil ikke at noen av de to skal være alene i kveld*
*skal ta livet om Nicholas om han ser dem*
- Han kommer ikke her iallefall..
*smiler fort*

Therana:
*fått roet seg noenlunde*
*ber og ber om å få vite hvor barna er*
*hikser sårt*
- Værsåsnill..!
*forstår ikke hva de sier til henne*
- Albus.. få Albus hit.

Sina:
*nikker og hipser på Angela*
*ser Abraxas går opp for å legge barna sine*
-Stakkars små..
*sukker og kysser Angelas panne*
-Jeg får gå og legge henne også.
*smiler raskt og går mot trappen*

Albus:
*tar ikke lang tid før han er inne hos henne*
-Jeg hørte du ville prate med meg?
*smiler varmt*

Sencario:
*ser etter dem*
*sukker tungt*
*trekker tryllestaven frem og går rundt for å sikre huset ekstra godt*
*tar ingen sjangse nå før Nicholas er fanget*
*og drept*

Therana:
*Ser bedende, desperat på ham*
*bundet til senga med den ene hånda*
*bøyer seg mot ham*
- Ungene mine Albus...
*hikser sårt*
- Ungene mine..
*hvisker*
*så stakkarslig en kan være*

Albus:
*går bort og setter seg ned til henne*
-De har det fint, Therana.
*hysjer stille på henne*
-Dette går fint, du må bare slappe litt av.

Larissa:
*blir stående og se på Salem etter at de har dratt*
-Vel, jeg får vel..
*smiler stramt*
-Komme meg avgårde.

Therana:
*hikser sårt*
*klemmer lippene sammen for å holde hiksene unna*
*kjenner øynene renner over*
*rister sårt på hodet*
- Værsåsnill..
*hikser hviskende*
- Ikke ta dem fra meg...
*lener pannen mot skulderen hans*
*hikser sammenbrutt*

Salem:
*hever øyenbryne høyt*
- Åå...
- Hvor?

Albus:
*burde ikke la henne klemme ham*
*ikke nå som hun er hans pasient*
-Hysj, du..
*legger hånden sin over hennes*
-De tar dem ikke fra deg
-Bare mens du er her
-Så du får tid til å samle deg, heale deg selv

Larissa:
-Jeg finner et rom.
*henger vesken over skulderen*
*smiler kort*
-Vi, eh.. vi sees.
*snur seg og går mot døra*

Therana:
*kjøper den virkelig ikke*
*hikser sårt*
*rister bare konstant på hodet*
- Værsåsnill...
*hvisker sårt*
*helt energiløs*

Salem:
*Ser lenge etter henne*
*hever øyenbryne*
" Javel..."
*kremter stille*
- Javel.

Albus:
-Hva vil du jeg skal gjøre?
-Jeg kan ikke få dem hit.
-Du må bli frisk først.
-Skjønner du meg?
*ser ned på henne og hever brynene lett*

Larissa:
*lukker døren bak seg*
*liker ikke å dra fra ham, men føler seg skikkelig horete*

Therana:
*hikser sårt*
- Værsåsnill...
*Ser mot armen*
- Ta den av..
*hikser panisk*
- Nic.. han.. han..

Salem:
*liker henne horete ! *

Albus:
*ser kort på henne*
*nikker og bøyer seg frem*
*løsner hendene hennes*
-Dess mer samarbeidsvillig du er, jo raskere får du se dem.
-Ok?
-Vi vil bare hjelpe deg.

Therana:
*setter bena forsiktig på gulvet*
*føler seg elendig og svimmel*
*nikker sårt*
*hikser stille*
- Jeg er ikke gal..
*hvisker stille*
*hikser sårt*

Albus:
-Nei, men du trenger hjelp
-Du forstår det?
*reiser seg opp fra stolen*

Therana:
*klemmer øynene hardt igjen*
*ser sårt opp på ham*
- Albus...
*et siste desperat blikk på ham*

Albus:
*rister på hodet og står på sitt*
-Beklager.
-Akkurat nå er jeg legen din, og som legen din må jeg gjøre det som er best for deg.
-Og det er at du blir her.