Harry Potter Rollespill 147

Emilie;
*Smiler varmt*
- Klart ..
- Jeg klarer nok ikke stort mer uansett !
*Ler lett*
"Han blir nok aldri å dra"

Lucy:
*smiler svakt*
*stryker henne over ryggen*
-Ok..
-Jeg har laget middag.
-Vil du være med oss?

Emilie;
*Dette hun har gruet seg mest til*
- Em, jeg er litt trett etter alt som har skjedd i dag ..
*Biter seg i leppa*
- Tenkte jeg kunne slappe litt av istedenfor ?
*Vet at det er nå hun settes på prøve*

Lucy:
*setter Eleanor ned på gulvet*
*ser mildt på Emilie*
-Jeg vet det er vanskelig for deg.
-Jeg vil ikke tvinge deg, men du er nødt til å spise litt.
-Du kan velge selv hvor mye.
-Det er kyllingsalat med den gode dressingen, du vet?
*smiler svakt*
-Bare litt.

Emilie;
*Smiler spakt*
- Ok ..
*Blir med ut på kjøkkenet*
*Kjenner synet av kjøkkenbordet gir henne grøsninger*
*Og at lukten gjør henne kvalm*
*Smiler stramt*

Nathalie:
*flirer for seg selv*
*snur seg og smiler varmt mot ham*
- Jeg elsker deg og..
*hvisker opp mot leppene hans*

Therana:
*kommer sakte tilbake til seg selv igjen*
*faller ned av stolen og blir liggende på bakken*
*helt utkjørt*
" At han våget..."

Ather:
*trekker på skuldrene*
- Aldri antar jeg...
*smiler skeivt*
*studerer henne*
- Hvordan kjenner du ham...?

Veronica;
- Hvem kjenner vel ikke Lumen ?
*Flirer lett*
- Bror til den store Ather !

Ather:
*skjønner hun ikke er til å leke med*
*smiler stramt mot henne*
- La oss gjøre en avtale....
- Jeg sier ikke hvor du er... og du sier ikke hvor jeg er..
*nikker kort*
- Så kan vi begge skjule oss her...
" Til kronidioten kommer tilbake.... "

Veronica;
*Trekker på skuldrene*
- Okey
*Smiler lett*
- Og hvorfor skjuler vi oss ?

Ather:
*Ser dumt på henne*
- Du vil vel ikke på sykehuset, og jeg vil veldig lite til Azkaban..
*skal ha oppsyn med henne*
*stoler overhodet ikke på henne*

Lucy:
*rekker henne fatet*
*går ut av kjøkkenet og roper på Jonathan*
-Det er middag, kommer du?!

Glenn:
*smiler skjevt*
*klemmer bedre om henne*
-Det tok sin stund før vi sa det.

Abraxas:
*kneler ned ved henne*
*hjelper henne opp i sofaen*
-Går det bra med deg?

Nathalie:
- Ja...
*smiler fort*
- Har du... følt det sånn lenge...?
*klemmer seg tett inntil ham*

Therana:
*svelger hardt*
- Åh Xas...
*hikser sårt*
- Jeg..Nicholas..!

Glenn:
*trekker på skuldrene*
*smiler svakt*
-Har du?

Abraxas:
-Jeg vet det.
*stryker håret hennes unna*
*smiler stramt*
-Han er borte nå.

Nathalie:
- Vel...
*smiler like mystisk tilbake*
- Ja...egentlig...men jeg tror ikke jeg har forstått det før nå..
*hvisker*
*smiler varmt*
- Så... Glenn... hva vil du gjøre med meg..?

Therana:
*rister på hodet*
- Han er like utenfor..
*hikser*
- Det var ham... jeg trodde det var Lewis, men det var ham..!

Glenn:
-Mm.
*klemmer henne hardere*
*kysser nesen hennes lett og flirer*
-Er det veldig klissete om jeg sier at jeg bare vil holde om deg og kysse deg?

Abraxas:
*klemmer hardt om staven i hånden*
*kysser pannen hennes*
-Bli her.
*reiser seg og går raskt mot gangen og ut på trappen*
-Nicholas?!

Nathalie:
*flirer opp mot ham*
- Veldig..
*kysser ham varmt*
*og klemmer seg tett inntil ham*

Therana:
*vet han kan brøle alt han vil*
*tviler på at Nicholas kommer frem*
*svelger hardt*

Nicholas:
*studerer Xas på avstand*
*humrer for seg selv*
*har ikke tenkt å gi seg, eller komme frem*

Glenn:
*flirer*
-Beklager
*kysser henne på nytt*

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
*gjør ham bare forbanna at Nicholas står et sted og holder øye med ham*
*slenger døren igjen etter seg når han går inn*

Nathalie:
*lar det bli med det*
*flirer stille*
*kysser ham varmt*
*glad foreldrene hans ikke bryr seg*

Therana:
*reiser seg sakte og går mot ham*
- Så du ham...?
*skjelver der hun står*
*ser bak på Theodin og Noira*
- Å vennen...
*går rolig bort og tar henne i armene sine*
*klemmer om dem begge to*

Abraxas:
*rister på hodet*
-Nei.
*ser jentene kommer løpende bort*
*antar de ble litt skremt*
*setter seg ned og kysser pannene deres*
-Det går fint nå.
*smiler svakt, varmt*

Therana:
*ser opp på ham*
*kjenner panikken sprer seg*
- Jeg kan ikke bli her..
*hvisker*
*svelger hardt*
- Han kommer tilbake.. han gir ikke opp

Abraxas:
*ser på Therana og rister på hodet*
-Nei.
-Dere er trygge her.
-Hvem skal beskytte deg om ikke jeg er der?

Therana:
*virkelig skremt*
*ser fort opp på ham*
- Unger...
*ser ned på dem*
*smiler stramt*
- Finn dere litt is sant..?
*Ser de går sakte*
*reiser seg*
*trekker Xas med inn i stua*
- Jeg takler ikke dette Xas.. jeg vet du mener det godt, men hvordan skal du beskytte meg mot ham..?
*setter blikket i ham*
*rister på hodet*
*hikser sårt*
- Han..
*klemmer øynene hardt sammen*

Abraxas:
-Hvor skal du dra da?!
*ser hardt på henne*
-Hvem skal passe på dere?

Therana:
*liker ikke den harde tonen hans*
*trekker tårefylt på skuldrene*
- Magiministeren..?
*hikser

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
*går bort og stryker hendene over armene hennes*
-Du.. hysj, ro deg ned nå
-Han kan ikke bryte seg inn hit.