Harry Potter Rollespill 147

Abraxas:
*stryker ham over håret*
-Hysj nå, gutten min.
*trekker pleddet bedre om den lille kroppen*
*hører en rasling fra vinduet*
*snur på hodet og rynker pannen svakt*

Nadya:
*kjenner pulsen stiger*
*vet ikke om hun skal komme frem eller stå*
*blir stående i noen sekunder før hun trer frem*
*kjenner trekken fra vinduet blåser i silkekjolen hennes*

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen og stirrer på henne*
-Hva i helvete gjør du her?

Nadya:
- Xas jeg...
*går rolig nærmere*
- Jeg ville bare se deg...
*nydelig der hun står*

IM; Les Misérable .. MEEEP ! 24601 - they all ow you their life <3

Veronica;
- Aldri !
*Ser uforstående på ham*
- Du blir å angre.
*Hever brynet truende igjen*
*Har mer i ermet enn han aner*

Zekiye;
- Nicholas ..
*Rister på hodet*
- Jeg trodde ikke jeg var nødt, men jeg plasserer deg i Azkaban.
- Og nei det kan ikke diskuteres en gang !
- Du har ikke bare såret meg, men barna også.
*Alvorlig*

Emilie;
- Men jeg er jo bra ..
*Ser sårt på ham*
- Ville ikke vært her om ikke.

Abraxas:
-Jeg vil ikke se deg.
*uttrykksløs*
*hipser på Alexander*
-Gå nå, før han kjenner deg igjen og begynner å hyle

Frodo:
-Ja, jeg mente det ikke slik
-Unnskyld.
*legger nesen i håret hennes og sukker*

Emilie;
*Smiler kort, trist*
- Det går fint ..
*Lukker øynene*
*Føler seg som en kronidiot*

Frodo:
*kysser pannen hennes mykt*
-Jeg elsker deg.
*smiler svakt mot henne*

Emilie;
- Elsker deg og ..
*Smiler lett*

IM: I know!!!! <3 As they turn your dreams to shaaaaaaaaaaaaaaaaAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA`AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAMMmmmmh.... <3

Nadya:
- Nåde Xas...
*Ser ned på sønnen*
- La meg.. bare få se dem..
*går enda et skritt mot ham*

Ather:
*humrer lurt*
*går nærmere og presser henne ned i senga*
*har tryllestaven klar om hun skulle finne på noe*

Nicholas:
- Hvilken myndighet har du..
*faller hardt i bakken*

Salem:
*Står bak ham og ser alvorlig på Zekiye*
*hever øyenbryne*
- Vakter.. få ham til Azkaban.. nå.
*holder ennå øynene på Kiye*

Veronica;
*Setter hånden i ham*
*Griper om hjertet hans*
*Freser lavt*
- Jeg gav deg en beskjed ..
*Mørkner helt*

Zekiye;
*Presser leppene sammen*
*Svelger*
- Gratulerer. Du fant ham.

Frodo:
-Din far kom opp med litt mat isted.
-Vil du ha?
*titter ned på henne*

Abraxas:
-Du får ikke se dem igjen.
-De har såvidt begynt å venne seg til tanken på at du er borte.
-Du ødelegger dem bare.

Emilie;
*Riste på hodet*
- Jeg er litt trett nå.
*Smiler kort*
- Ta du

Frodo:
-Vær så snill?
*ser bedende på henne*
-Bare litt.
-Jeg kan ta halve også du tar halve?

Emilie;
- Ok ..
*Sukker*
*Vil vise at hun kan*
*Vil ikke svikte ham mer*
*Tar imot*

Frodo:
*smiler svakt og bryter skiven i to*
-Her.
*rekker henne fatet også*
*vet det er vanskelig for henne*

Emilie;
*Kjenner hver bit vokser i munnen hennes*
*Strekker hånden frem etter vann flaska si*
*Prøver å skylle det ned*

Frodo:
*følger med på henne og biter seg i leppa*
-Du er flink.
*smiler oppmuntrende*
*tar en bit selv*

Emilie;
*Smiler stramt*
- Mm ..
*Får den etter en stund ned*
*Etterfulgt av masse vann*
*Sukker*
*Hviler hodet lett mot skulderen hans*

Frodo:
*gir henne et kyss som belønning*
*stryker henne over armen*
*lener pannen mot tinningen hennes*

Emilie;
- Jeg er så glad for at du er her ..
*Klemmer om hånden hans*
- Hadde det ikke vært for deg ..

Frodo:
-Alt dette har du klart selv
-Jeg er så veldig stolt av deg
*smiler varmt ned mot henne*

Emilie;
- Takk ..
- Men likevel.
*Smiler lett*
- Du er så fantastisk !

Frodo:
-Du og
*trekker håret hennes bort og smiler skjevt*
*gruer seg allerede til å dra fra henne*
-Hva skal du gjøre til neste år egentlig?

Emilie;
- Savne deg ?
*Flirer lett*
- Og lese antar jeg ..
- Har snart tatt dere igjen
*Smiler spakt*
- Vell, tror jeg ..