Harry Potter Rollespill 147

Frodo:
*flirer svakt*
-Ja, tviler ikke
*strammer grepet om henne*
-Du har alltid vært så smart

Emilie;
- Er jeg ikke ..
- Liker bare å lese !
*Trekker på skuldrene*
*Smiler skeivt*
- Du får da og gode karakterer

Frodo:
-Ja, men så er jo jeg litt nerd og
*flirer svakt til henne*

Nadya:
- De trenger ikke vite at jeg er her...
*Ser sårt på ham*
- Xas..
*legger hånda si på armen hans*
- Bare i natt
*prøver å presse sine egne lipper mot hans*

Salem:
*nikker kort*
- Dra hjem.... ta vare på barna dine...
*alvorlig*
- Jeg begynner å bli lei av å se tryne ditt overalt.

Ather:
*hever øyenbryne svakt*
- Javel...?
*presser seg bare på*

Abraxas:
*dytter henne fra seg*
-Gå sa jeg
-Jeg vil aldri se deg igjen
*freser hardt*
*hører Alexander klynker*
-Se hva du har gjort nå
-Gå, før du vekker alle de andre!

Nadya:
*står med ryggen til veggen*
*Ser sårt på Xas*
- Du kan ikke skille en mor fra sine barn..
*hvisker sårt*
*ser ned på Alexander*
*kjenner tårer renner ned ansiktet*
- Alex..

Abraxas:
-Husk at det var du som valgte å forlate dem
-Det er den historien jeg kommer til å fortelle dem når de spør
-Vær vennlig og kom deg ut, før jeg blir nødt til å følge deg

Nadya:
- Jeg gjorde en feil..!
*gråtekvalt i stemmen*
*hikser sårt*
*hører Alex gråter mer, vet han kan merke henne*
- Xas værsåsnill..! Vær menneskelig..!

Abraxas:
-Dette er den siste sjansen jeg gir deg
*ser bare kaldt på henne*

Nadya:
*Ser småforvirret på ham*
*men kjenner håpet stiger*
- Xas.. jeg.. jeg har ikke ord..
*hikser sårt*
*tar et skritt mot sønnen*

Abraxas:
*ser hun misforstår*
-Til å komme deg ut
*trykker sønnen tettere mot seg, vekk fra henne*

Nadya:
*ser lenge på ham*
*Ser sårt på sønnen*
*kunne like gjerne banket henne sønder og sammen*
*hikser sårt*
- Værsåsnill...
*kjenner kjolen glir ned av den ene skulderen*
*trekker den kjapt opp*
*virkelig oppbanket over hele kroppen*

Abraxas:
*legger Alexander fra seg i barnesengen*
*ser hardt på henne*
-Jeg sa nei, gjorde jeg ikke?
*hever brynene kaldt*

Nayda:
- Jeg er moren deres Xas..!
*klemmer seg sammen når han hever stemmen*
- Du kan ikke holde dem unna meg, de trenger meg..!!

Abraxas:
-Vi har klart oss fint uten deg til nå
-Jeg stoler ikke på deg
*sier det bare rett ut som det er*
*går bort og tar et grep om armen hennes*
*hører henne klynke men bryr seg ikke*
*haler henne med seg*

Nadya:
- Xas, værsåsnill..
*prøver å presse hånda hans bort*
- Jeg ville aldri skade ungene våre..!!
*ser sårt på ham*
- Xas..!!
*ser snart døra*
- Jeg er gravid..
*hvisker sårt*

Abraxas:
*stopper helt opp*
*ser lenge på henne*
-Dette er ikke tid for å lyve
*kald*

Nadya:
*kryper om mulig enda mer sammen*
- Jeg lyver ikke..
*hvisker sårt opp mot ham*
- Det... det er ditt..

Abraxas:
*kjenner hvordan Therana glir ut av hendene sine*
-Nei...
-Du må ta det bort
-Dette kan ikke skje...

Nadya:
*kjennes som en kniv som river rundt i magen hennes*
*ser bedende på ham*
- Værsåsnill..
*lukker øynene sårt*
- De dreper meg om jeg drar tilbake nå..
*hvisker livredd*
*trekker ned kjolen*
*viser ham merkene*

Abraxas:
-Jeg sa aldri at du skulle dra dit, jeg sa bare at du skal dra
-Og det barnet skal bort!
*fast bestemt*
-Jeg har nok med dem fire du har ploppet ut

Nadya:
- Jeg hadde ingen andre steder å dra Xas..!
" Det vet du godt...!"
*hikser sårt*
- Jeg kan ikke...!
*ser hardt tilbake, uforstående*
- Jeg kan ikke....

Emilie;
*Flirer lett*
- Ja, du er det
*Smiler lurt*
*Pjusker ham lett i hånden*

Zekiye;
*Biter kjeven sammen og fnyser*
*Men går*
*Beholdt Nicholas sin stav*

Veronica;
*Klemmer fysisk om hjertet hans*
*Er den som bestemmer over ham*
- Jeg sa du skulle være forsiktig ..
*Hvisker spakt*

Salem:
*ser hardt etter henne*
*Skal sørge for at han aldri kommer ut igjen*
*burde ha staven!*

Ather:
*stivner totalt*
*stirrer i smerte på henne*
*får knapt puste!*

Abraxas:
-Hvorfor ikke?
*hever brynene kjølig*
-Jeg vil ikke ha fler, og det vet du godt.

Frodo:
*kysser pannen hennes mykt*
-Vil du ta en tur ut?
*smiler svakt og stryker henne over ryggen*