Harry Potter Rollespill 148!!

Abraxas:
*smiler spakt*
*liker ikke helt blikket hennes*
-Jeg har penger med til deg.
*finner sjekken fra innerlommen på jakken og rekker den til henne*
-Så du slipper å bo her.

Albus:
*flirer av broren*
*snur blikket mot TVen og blir med i jubelen*

Nadya:
*stirrer på sjekken*
- Xas.. det.. det trengs ikke..
*prøver å presse den tilbake til ham*
- Jeg skal fikse dette..
*smiler fort*
*men veldig rørt!*

Jakob:
*får kanskje litt for mange øl i magen på kort tid*
*har det veldig gøy, og høylytt med kampen!*

Abraxas:
*rister på hodet*
-Jeg insisterer.
*har solgt huset deres*
*glad faren er så grei med å la dem bli der en stund*
-Til deg og barnet vårt.

Nadya:
*Ser ned på sjekken og summen*
*svelger hardt*
*rister svakt på hodet*
*smiler svakt, takknemmlig mot ham*
- Jeg har ikke ord.

Abraxas:
-Jeg foreslår at du ser etter et hus.
*ser på henne og smiler svakt*
-Ikke noe midlertidig.
*oppsatt på å holde henne her*
*vil ikke at hun skal stikke av med barna*

Nadya:
*nikker stille*
- Jeg skal finne noe dugende..
- Takk
*smiler varmt mot ham*
- Virkelig.

Abraxas:
*smiler varmt*
-Bra.
-Takk.
*skyver stolen ut fra bordet*
-Det var bare det jeg ville.
-Er det noe du vil si eller..?

Nadya:
- Em...
*svelger fort*
*reiser seg og*
- Vil du... være med på neste sjekk...?
*biter seg i lippa*

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Det hadde vært fint.
*presser frem et svakt smil*
-Du gir meg beskjed?

Nadya:
*nikker fort*
- Igjen.. takk..
*føler hele livet går om han går nå*
*vil bare holde ham igjen*

Abraxas:
*smiler raskt og trekker jakken sin om seg*
*går ut og drar til sykehuset*
*banker på Theranas dør*

Enya:
*kommer ut og åpner*
*hever øyenbryne*
- Xas..
*smiler spakt*
*ser bak på Ana*
*presser seg ut døra og skubber ham ut med seg*
- Hør..
- Jeg vet ikke hva du.. hvor lenge siden det er du var her men... ting har skjedd.
*alvorlig*
- Hun prøvde å ta livet av seg.
*holder blikket hans*
- Så.. om du ikke har noe... veldig, veldig viktig å si.. så synes jeg du bør holde deg unna en .. god stund.

Abraxas:
*møter Enyas bekymrede blikk*
-Er det sant?
*ser mot Theranas dør*
-For hvor lenge da mener du?
-Hun må skjønne at jeg elsker henne.
-At jeg er her for henne..!

Enya:
- Nei... hun skjønner ikke helt det..
*alvorlig*
- Hun trenger tid til å bygge seg opp..
*ser hardt på ham*
- Nadya hjelper ikke

Abraxas:
-Dette er mellom meg og Therana
-Ikke meg og moren hennes.
*alvorlig*
-Gi meg fem minutter.

Enya:
*smiler ironisk til ham*
*rister hardt på hodet*
- Xas, dette er virkelig ikke tiden..!
*Ser hardt på ham*
- Jeg har vært her kontinuerlig i et døgn nå..

Abraxas:
-Jeg kunne vært her, men ingen har gitt meg beskjed.
*lett kjølig*

Enya:
*smiler spakt, syrlig*
- Nei...
" Ta hintet..."

Abraxas:
*vet hun ikke gir seg med det første heller*
-Jeg elsker henne.
-Spør i det minste om hun vil prate med meg.

Enya:
- Jeg elsker også datteren min..
*Ser trassig på ham*
*sukker tungt*
- Greit.
*går inn igjen og lukker døra bak seg*
*kommer ut etter en stund*
- Hun vil ikke snakke med deg.
*rolig*

Abraxas:
*ser lenge på henne før han nikker*
-Greit.
*har i alle fall hørt det fra henne nå*
*smiler stramt*
-Jeg tar hintet.
*hever hendene uskyldig og snur seg*
*legger hendene i lommene og går bort*

Enya:
*Ser tungt etter ham*
*sukker tungt og irritert*
*ser inn til datteren*
*ser på ryggen hennes*
- Therana..?

Therana:
- Det går fint...
*stryker håret bak skuldrene*
- De små trenger deg..
*smiler spakt til henne*

Abraxas:
*drar hjem igjen til sin far*
-Da var det ordnet.
*henger fra seg jakken og slenger seg ned i sofaen*

Sencario:
*fått lagt alle ungene*
*hever øyenbryne mot ham*
- At bra da...?

Abraxas:
-Det er en gutt.
*ser raskt på sin far og smiler varmt*
-Hun er tre måneder på vei.