Harry Potter Rollespill 148!!

Jakob:
*humrer*
- Ja..
*klemmer varmt om henne*
- Vel..kanskje han er for opptatt med Ana..
*trekker på skuldrene*
- Han virker veldig stresset med det

Nadya:
*Ser jentene løper avgårde*
*ser Max også må finne noe for å vise henne*
*smiler varmt ned til Alexander*
*klemmer om ham*
*Ser fort på Xas*
*smiler varmt*
- Takk...
*hvisker stille*

Alanya:
-Mm, kanskje det
*hører barna bråker og herjer på inne fra stuen*
*sukker og lener kinnet mot brystkassen hans*

Abraxas:
*smiler raskt*
-Det var ingenting.
*setter seg ned til henne*
-Jeg vet ikke om du har hørt det, men min mor og Sencario skal gå fra hverandre

Jakob:
*klemmer om henne*
*smiler varmt*
- Glad jeg har deg jeg..
*humrer*
- Min deilige kone..!

Nadya:
*ser overassket på ham*
- Nei... det visste jeg virkelig ikke..
*smiler trist*
- Hvordan har du det med det..?

Alanya:
-Godt vi slipper det stresset de går gjennom
*stjeler et kyss*
-Prøve å finne seg en make..
*flirer*

Abraxas:
-Det går fint med meg
-Jeg er bare litt overrasket
-Eller, egentlig ikke, men..
*flirer svakt*

Jakob:
*humrer*
*kysser henne igjen*
- Har funnet henne for lenge siden..!
*klemmer henne inntil veggen og følger etter*

Nadya:
- En blir vel aldri helt forberedt på slik..
*smiler spakt*
*hører ungene løper ovenpå*
- Hvorfor..?

Alanya:
-Mmhm.
-Lenge, lenge siden
*smiler lurt og legger armene opp rundt nakken hans*
*kysser leppene hans mykt*
-Jeg elsker deg

Abraxas:
*smiler stramt*
-Han gikk tilbake til Lilly.
-Det er vel det som er mest råttent med alt.

Jakob:
- Jeg elsker deg og..
*kysser henne varmt*
*hører ungene oppdager dem og heier*
*flirer*
- Hysj da..! Vekk med dere..!

Therana:
*virkelig hatt en helomvendig de siste dagene*
*sett verden i et annet lys*
*gått på intensiv behandling*
*har ennå lenge igjen, men begynner å se hun må forandre seg*

Nadya:
*rynker pannen svakt*
- Ah...
*kremter stille*
- Kanskje det er flere grunnen enn det de sier..?

Alanya:
*flirer og smiler lurt mot sønnen over Jakobs skulder*
-Skal dere være med på kyssingen kanskje?
*ser de raskt forsvinner*
*begynner å le*
-Neivel nei, ikke det!

Abraxas:
-Det var noe med mamma og en annen mann også
*smiler kort*
-Men de er ikke sammen, tror jeg

Jakob:
*humrer lurt*
*klemmer henne inntil veggen igjen*
- Jeg vil ha flere slike netter...
*kysser henne grådig*

Nadya:
- Ah..
*smiler fort*
*kremter stille*
*hører ungene kommer ned trappa*

Alanya:
-Mm..
*trykker seg bedre mot ham*
*stryker leggen oppover hans*
-Jeg også..

Abraxas:
*smiler varmt mot dem*
-Fant dere dukkene?

Jakob:
*smiler varmt ned mot henne*
*stryker hånda over låret hennes*
*humrer*

Jeanette:
*levert datteren til dagmammaen*
*nødt til å komme seg på jobb*
*kan ikke si hun gleder seg til vakten*

Terina:
*nikker fort*
- Mhm..!
*rekker moren dem*
- Se..!

Alanya:
-Mm.
*smiler lurt*
-Kanskje når barna har lagt seg i kveld?
-Så kan vi kose oss litt alene.

Albus:
*vært inne og sett til Therana*
*forklart at han har funnet en annen lege til henne*
*kommer ut og går nedover gangen*
*trekker hendene gjennom håret og sukker*
*har mye han må gjøre denne kvelden*

Abraxas:
*smiler varmt mot døtrene*
-Har dere kledd dem så fint, hm?

Jakob:
- Liker måten du tenker på..
*humrer lurt*
*kysser henne igjen*
*hører ungene trenger oppmerksomhet*

Jeanette:
*kommer gående oppover med ham*
*smiler fort*
*nikker kort*
*vet ikke hvor hun skal se!*

Nadya:
*humrer*
- Veldig fine... dere har en veldig snill farfar..!

Alanya:
*slipper ham og trekker foten ned*
*klasper ham på rumpen mens hun går ut*
*flirer og plukker opp Leyna fra gulvet*
-Er du sulten nå, skatten?

Albus:
*stopper henne i gangen*
-Du..
*biter seg i leppa*
-Tror du vi kanskje kan prate litt senere?
-Om det som skjedde.

Max:
-Jeg fikk denne, mamma
*holder frem en stor lekebil*
-Se da mamma, se hva jeg fikk da!

Jakob:
- Jeg er iallefall sulten..
*humrer lurt*
*går rolig med sønnen*
- Skal vi finne noen klær..?

Jeanette:
*stykker til*
*smiler spakt*
*nikker*
- Senere..
*går rolig videre*
*gruer seg virkelig*

Nadya:
- Så fin den er Max..!
*smiler varmt*
*humrer*
- Så snilt av bessen!

Alanya:
*ser sønnen nekter og løper avgårde*
*flirer og finner et matglass til datteren*
*varmer det opp og begynner å mate henne*

Max:
-Mhm.
*smiler stolt og setter seg ned på gulvet for å leke med den*
-Kjempesnilt.
*lener haken i hånden mens han kjører den frem og tilbake*

Jakob:
*løper etter!*
*nødt til å komme seg på jobb senere også*
*humrer svakt*
- Sånn!
*griper tak i sønnen*
- Klær..!

Nadya:
*vet knapt hva hun skal si*
*så utrolig lykkelig for å være med ungene*
- Er dere sultne..?
*ser over på Xas*
- Jeg kan lage middag?

Alanya:
-Du får litt av en kamp der
*flirer lett*
*lener haken over datterens hode*

Abraxas:
-Ellers takk, vi skal spise når far kommer hjem
*smiler raskt*
-Herregud, der hørtes jeg liten ut.
*rynker pannen svakt og flirer etterpå*

Jakob:
- Absolutt...
*sukker tungt*
- Kom her du..!!

Jeanette:
*går rolig inn på det ene tomme rommet*
*hører døra går igjen bak*
*snur seg fort*
*smiler stramt til Albus*

Nadya:
*fniser*
- Jeg tenke jeg bare skulle klappe igjen..!
*humrer*
- Men om du vil, så kan jeg lage mat til hele gjengen!

Alanya:
*følger med på dem og flirer*
*har samme evige kamp hver dag*
-James!
*hever brynene mot ham*
-Gjør som pappa sier nå.

Albus:
*smiler svakt mot henne*
-Hei.
*legger armene i kors over brystet men slipper dem etterpå*
*kremter svakt*
-Så.. hva skjedde egentlig i går?

Abraxas:
*smiler stramt*
*har ikke hjerte til å si at Sencario ikke kan fordra henne*
-Klart det.

Jakob:
*får det til til slutt... etter at Alanya har snakket til James*
*sukker tungt*
- Er vi venner nå?
*får en gjeip*
*himler med øynene*

Jeanette:
*trekker svakt på skuldrene*
*flakker i blikket*
- Vi... kysset?
*hever øyenbryne svakt*

Nadya:
*har nok en misstanke*
*smiler varmt*
*tenkt å lure seg inn i huset igjen*
*skal lage så god mat at de ikke kan si nei..*

Albus:
-Ja...
*nikker sakte*
-Ehm, men hvorfor nøyaktig kysset du meg?
*legger armene i kors over brystet igjen*

Abraxas:
*blir sittende og leke med barna så lenge*
*hører faren kommer hjem*
*usikker på hvordan han vil reagere*

Jeanette:
*svelger hardt*
*smiler spakt*
- Jeg... det var dumt... jeg burde ikke ha gjort det...
- Unnskyld.

Sencario:
*kjenner det ikke er Xas som er bak kokeplatene i dag*
*rynker pannen*
*Ser ungene er i hundre og femti*
*Ser Nadyas rygg på kjøkkenet*
*Ser kaldt mot Xas*
- Jeg er ovenpå..

Albus:
*rynker pannen svakt*
-Dumt?
*litt forvirret*
-Det var ikke det jeg skulle si.
*smiler spakt*

Abraxas:
*ser på faren og ser han går opp*
*sukker og snur seg tilbake til ungene*
*gjør det kun for deres skyld*

Jeanette:
- Vi arbeider sammen..
*smiler spakt*
- Og.. du var full og jeg veldig trett...
- Beklager.
*lukker seg totalt igjen*
*livredd bak skallet sitt*

Nadya:
*kikker fort inn*
*Ser Sencario går opp*
*sier ikke noe på det*
*smiler spakt til dem*
- Maten er klar..