Harry Potter Rollespill 148!!

Albus:
-Ok, så la meg få det rett.
-Du har ingen følelser for meg?
*ser spørrende på henne*
*kjenner en iskald følelse sprer seg i magen*
*svelger hardt*

Abraxas:
*smiler raskt*
*jager ungene inn på kjøkkenet*
-Det ser godt ut.

Jeanette:
*ser sårt på ham*
*svelger hardt*
*sukker tungt*
*legger armene om seg selv*
*klarer ikke si nei, noe hun ikke føler*
*senker blikket*
- Albus..

Nadya:
*smiler fort mot ham*
- Håper det ikke er for sterkt..
*humrer svakt*
- Har vel.. vært flink til det før..

Albus:
*smiler svakt*
-Ja, Jeanette?
*hever brynene lett*

Abraxas:
*flirer og setter seg*
-Det er sant.
*forsyner barna og deretter seg selv*
-Lukter godt..!

Jeanette:
- Jeg kan ikke..
*Ser opp på ham*
*rister på hodet*
- Jeg.. må ta mine forhåndsregler... jeg har en datter..
*stille*

Nadya:
*smiler varmt*
*Ser ungene hiver innpå*
*spiser rolig*
*holder blikket på Xas*
*smiler mot ungene*

Albus:
*nikker alvorlig*
-Jeg skjønner det.
-Jeg vet om ryktene som går om meg, men ikke halvparten av det er sant

Abraxas:
*prøver å unngå blikket hennes*
*håper hun snart drar, selv om maten er veldig god*
*hjelper jentene så de ikke griser så fælt*

Jeanette:
- Likevel...
*ser alvorlig på ham*
- Om bare halvparten er sanne så...
*rister stille på hodet*
- Jeg beklager..
*forferdelig ukomfortabel*

Nadya:
*skjønner hun er uønsket*
*men trodde hun skulle være kastet ut lenge før dette*
*smiler varmt mot ungene*
- Såså..

Albus:
*kan ikke unngå å vise at han er skuffet*
*vet ikke hva som er hendt med ham*
*klarer ikke tenke på noe annet enn de myke kyssene*
*vil bare holde om henne*
-Si meg hva du er redd for.

Abraxas:
-Det begynner å bli sent
*smiler svakt*
-Dere får gå og legge dere etterpå, unger.

Jeanette:
*svelger hardt*
*må kjempe mot tårene*
*blunker fort*
- Å bli alene igjen...

Nadya:
*smiler spakt*
- SKal jeg hjelpe...?

Albus:
*tar de siste skrittene mot henne*
-Du..
*legger en varm til kinnet hennes*
*tar den andre rundt henne og klemmer henne forsiktig*

Abraxas:
*ser raskt på henne og smiler stramt*
-Neida, det går så fint.
-Du må sikkert komme deg tilbake uansett..?

Jeanette:
*kjenner tårene renner ned kinnene*
*hikser stille*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
*kjenner muren er i ferd med å knuses*

Nadya:
*nikker stille*
*smiler alvorlig*
- Ja...
*Ser på ungene*
*smiler varmt*
- God natt ungene mine..
*kjenner tårene truer*
*vil ikke dra *

Albus:
*kysser henne i håret*
-Det går fint.
*trykker henne tett mot seg*
-Bare gråt ut.

Max:
*spretter opp og klamrer seg til henne*
-Skal du dra?
*ser med store øyne opp på henne*
-Ikke gå!

Jeanette:
*klemmer seg inntil den varme kroppen hans*
*hikser sårt mot halsen hans*
*fatter ikke hvorfor det skal være så godt å ha armene hans rundt seg*

Nadya:
- Jeg er tilbake før dere aner.
*smiler varmt*
*kremter bort gråten*
*klemmer dem inntil seg*

Albus:
*virkelig blitt trollbundet av henne*
-Hvis du ikke vil noe, skal jeg respektere det
*stryker henne over ryggen*

Abraxas:
*lar dem ta farvel*
*står på sitt*
*lar henne holde Alexander litt før han sender barna opp og legger yngstesønnen ned i krybben*
*følger henne med ut i gangen*

Jeanette:
*prøver å ordne seg*
*svelger hardt*
- Unnskyld...
*hvisker stille*
- Det skremmer meg hvor... mye jeg bryr meg om deg..

Nadya:
*helt på gråten selv*
*men vet hun må dra*
*smiler spakt mot ham*
- Vi.. sees.

Albus:
*ser ned på henne og smiler skjevt*
-Det er veldig godt å høre det.
-Dumt du måtte kysse meg for at jeg også skulle finne ut av det samme

Abraxas:
*smiler kort*
-Ja, vi snakkes.

Jeanette:
*flirer spakt*
*smiler varmt opp til ham*
*klemmer seg forsiktig inntil ham*
- Mm...
*ser opp på ham*
- Så.. hva skjer..?

Nadya:
*smiler svakt*
- Når.... ser jeg dem igjen..?
*smiler spakt*

Albus:
-Med oss?
*smiler svakt*
*sukker tungt ut*
-Neei, jeg vet ikke.
-Jeg vet bare at jeg vil holde deg slik og kysse deg ved eneste åpne mulighet

Abraxas:
-Jeg vet ikke, Nadya
-Vi får se senere
*smiler stramt*
-Greit?

Jeanette:
*rødmer, til og med*
*smiler varmt opp til ham*
*kysser ham nok en gang*
*slipper ikke så lett denne gangen*

Nadya:
*nikker fort*
- Selvfølgelig..
*går rolig ned trappa*
- God natt... og takk.

Albus:
*legger en hånd til kinnet hennes*
*smiler varmt mellom kyssene*
*vil virkelig ikke slippe*

Abraxas:
-God natt.
*smiler svakt og lukker døren bak henne*
*går tilbake til sine barn*

Charles;
- Høres ut som noen andre jeg kjenner ..
*Smiler skeivt og drar henne ned til seg*
- Så jeg vet nok hvor det kommer fra
*Humrer lett og legger armen om henne*

Jonathan;
*Kommer med standard svaret sitt*
- Det hørtes godt ut .. !
*Smiler lurt tilbake*
*Drar vesten på seg*

Emilie;
- Enn om jeg bad deg om å gjøre det ?
*Stopper og ser opp på ham*
- Ville du gjort det da ?

Nadya
*drar tilbake til sin leilighet*
*finner en tilfeldig, trenger trøst i natt*

Jeanette:
*smiler varmt mot ham*
*kysser ham mykt*
*trekker seg forsiktig fra*
- Vi.. burde dra tilbake til jobb nå..
*flirer forsiktig*

Kristy:
*himler svakt med øynene*
*klemmer seg tett inntil ham*
- Dust..
*kysser ham varmt*

Lucy:
*smiler varmt og gir ham et avskjedskyss*
-Da sees vi i ettermiddag da.

Frodo:
-Gjort hva?
-Løpt?
*rynker pannen*
*strammer grepet om henne*
-Nei, aldri.

Albus:
-Kan jeg få ta deg med ut en dag?
*smiler skjevt*
-Når det passer.

Charles;
*Humrer lett*
- Jeg tror vi alle har våre fakter.
*Smiler stramt*
- Det er da godt at ingen er like

Emilie;
- Ikke en gang om jeg ber på mine knær ?
*Fikler med armbåndet hans*
*Fremdeles like spørrende*

Jonathan;
*Gir henne ett kyss på kinnet og drar*

Frodo:
-Hvorfor sier du sånt?
*stopper opp*
*ser ned på henne med bekymrelse i blikket*
-Vil du at jeg skal dra?

Emilie;
*Rister på hodet*
- Gud, nei ..
*Smiler kort*