Harry Potter Rollespill 149!

Leanne:
-Mm, og jeg burde kanskje komme meg hjem.
*smiler svakt og reiser seg*
-Takk for alt, både kake og praten!

Albus:
*våkner forvirret til*
*setter seg opp og ser Nadya i vinduet*
*rynker pannen hardt*
*reiser seg opp og går mot det*
-Hva gjør du her?

Ruby;
- Adrian ..
*Lukker øynene*
- Jeg er bare trett.
- Kan du ikke være så snill og slutte ?
- Jeg ber deg

Veronica;
- Formler .. Kunster.
- Vi begynte tidlig.
- Oppfostret til å drepe.
*Ser ned i fanget sitt*
- Jeg ville ikke skade noen ..
- Jeg vet hvor vondt det er.
*Ser tårevått på ham*
- Guttene var i mitt kull.
- Dem er på utkikk etter meg.

Adrian:
-Jeg ser du er svært dårlig.
*legger hånden til pannen hennes og stryker over*
-Jeg kommer til å hente ham
*smiler stramt og reiser seg*
*går for å legge datteren først*

Thobias:
*hever øyenbryne høyt*
- Å vennen..
*klemmer henne tett inntil seg før han lar henne snakke videre*
- Du skulle fortelle dette før
*hvisker*

Thea:
- Ingen problem!
*smiler varmt*
- Du må gjerne komme igjen!

Nadya:
- Hei..
*smiler lurt*
*Ser mot senga*
- Trenger du.... besøk..?

Leanne:
-Mm, det hadde vært koselig
*smiler skjevt*
-God natt da, Elizabeth
*vinker mot den lille jenten*
*flirer lett*
-Åja, hun sover..
-Vi snakkes, Thea.
*smiler svakt og går ut i gangen*

Albus:
*ser på henne og hever brynene høyt*
-Er ikke du gravid, Nadya?

Veronica;
- Men alt jeg har gjort .. !
- Jeg trodde ikke at du ble å tro meg !
*Graver neglene inn i armene*

Ruby;
- Nei .. !
*Sukker oppgitt*
*Prøver å komme seg på bena*
*Vil ikke at dette skal komme ut*
*Slenger seg mot døra og etter ham*

Adrian:
-Jeg kan ikke gå rundt og se deg være slik!
*ser hardt på kona*
-Gå og legg deg igjen, jeg henter legen.

Thobias:
- Dette bør vi ta opp med politiet..
*smiler forsiktig*
- Det høres veldig alvorlig ut, men det er det også..
- Så skal vi få en slutt på dette for alltid.

Thea:
*smiler varmt*
- Vi sees..!
*går inn for å løfte datteren til sengs*
*mett og trett av kake*

Nadya:
- Tror du jeg blir avkåtet i 9 måneder?
*hever øyenbryne*
*smiler svakt, blygt mot ham*
- Det er bare et tilbud..

Ruby;
*Holder ham igjen*
*Men har ikke styrke til å holde så lenge*
*Tvinges i seng*

Veronica;
*Rister på hodet*
- Du vet ikke hva dem er istand til å gjøre !!
- Dem står mot alt !!!
- Jeg er neste offer ..
*Smiler trist*
- Dem tar hjertet mitt ..

Albus:
*sukker*
-Du burde ikke være her.
*begynner å følge henne ut*

Adrian:
*ser strengt på henne*
-Nok med dette tullet.
*hever brynene*
-Forstår du?
*snur seg og går ut døra*

Thobias:
*begynner å bli usikker på om hun drakk, eller om hun er blitt gal*
*hever øyenbryne*
- Vennen. Ingen skal ta hjertet ditt

Nadya:
- Ok, jeg skal gå..!
*ser irritert på ham*
- Greit..!

Veronica;
*Sukker oppgitt*
*Ser han ikke vil forstå*
*Legger hånden sin til brystet hans og synker inn*
*Klemmer svakt om det*
- Dem vil, og dem kan.
*Alvorlig*

Ruby;
*Pakker seg under dynen igjen*
*Rasende og fortvilet samtidig*

Albus:
*legger armene i kors og ser lenge på henne*
-Du har vel et sted å dra?

Adrian:
*kommer tilbake med legen litt senere*
*lar ham undersøke henne mens han står utenfor og venter*
*snakker kort med ham før han går inn til Ruby*

Ruby;
*Er fullstendig klar over det*
*Dratt dynen godt over seg*
*Vil helst ikke prate med ham heller*
- Ikke en gang til Adrian ..

Adrian:
*ser alvorlig ned på henne*
-Jeg er din ektemann!
-Du må prate med meg!
*legger hånden på dynen og drar lett i den*
-Ruby, kom frem og slutt å tull

Ruby;
- Adrian !
*Holder i snippen*
- Jeg orker ikke !
- Alt maset, skrikingen ..
*Drar seg ned*
- Jeg har fått nok !

Adrian:
-Om du ikke orker å ta deg av henne nå, så har vi folk rundt oss som er mer enn villig, elskling
*stryker hånden over det lille av hodet hennes som dukker opp*
-Se på meg når vi snakker er du grei

Ruby;
*Ser sårt opp på ham*
- Jeg drar til Homs ..
*Taklet ikke livet som mor likevel*
- Jeg klarer såvidt å tenke.
*Snur ryggen til*

Adrian:
*blir sittende målløs*
*trekker hånden til seg igjen*
-For hvor lenge?

Ruby;
- Jeg vet ikke ..
- En uke .. Måned. År.
*Svelger hardt*
*Lukker øynene*
- Vi får se.

Adrian:
-Elskling, du kan ikke bare si sånt
-Vi trenger deg her, jeg og barna.
-Se på meg, vær så snill!

Ruby;
- Jeg har bestemt meg.
*Alvorlig*
- Du kan gå.
*Trekker dyna over seg*

Adrian:
*sitter sjokkert på sengekanten*
-Og det var det?
-Du skal ikke si noe mer enn det?

Nadya:
*sukker tungt*
*vil ikke si nei, men har ingen steder å dra*
*biter kjeven hardt sammen*

Thobias:
*stivner totalt til*
*får knapt puste*
*kan kjenne hånda hennes rundt hjertet sitt*

Ruby;
*Svarer ham ikke*
*Har bestemt seg*
*Har også funnet ut om Christine*
*Hørt fra sine kilder at han fremdeles forsørger henne*
*Rasende og frustrert*
*Men har ikke krefter til å stå opp mot det*

Veronica;
- Det gjør vondt .. ikke sant ?
*Ser sårt på ham*
- Jeg så en gang noen rive det ut ..
- Herregud som han skrek ..
*Lukker øynene*
- Man må være sterk.
- Holde seg i livet.
*Slippe ham og trekker armene til seg*
*Presser leppene sammen*