Harry Potter Rollespill 149!

Esther:
*skvetter til når han snakker til henne*
- Em..
*ser fort opp på ham*
- Ikke.. som jeg vet..

Enya:
*Ser hardt på Noah*
- Er det datteren din?
*ser Esther ser helt forskrekket ut*
- Dere er like som to dråper vann..
*smått kjølig, overassket*
*smiler stramt mot Noah*
*går inn til ungene*
*lukker døra bak seg*

Nathalie:
*flirer*
- Si det igjen..!
*hvisker lengtende opp mot ham*

Noah:
*ser like forskrekket ut*
*står som stivnet*
-Herregud.
*ser på Esther*
-Hvor gammel er du?

Glenn:
*kysser henne mykt fra munnen og nedover nakken*
-Jeg elsker deg..
*hvisker og smiler lurt*
-Jeg elsker deg, jeg elsker deg, jeg elsker deg.

Esther:
*svelger hardt*
- 21...
*Ser opp på Noah*
*klemmer hendene sammen*
*vet virkelig ikke hva hun skal si*

Nathalie:
*flirer bare mer og mer*
*klemmer seg tett inntil ham*
*Stønner*
*klemmer hardere om ham*

Noah:
*ser lenge på henne og presser leppene hardt sammen*
*kjenner et lys går for ham*
-Er moren din Maria?
*knytter hendene hardt sammen*

Glenn:
*dytter henne over og rager over henne*
*trekker genseren hennes ned og kysser etter*

Emilie;
*Synes det er sårt å miste det lange håret sitt*
*Spart så lenge*
- Vi får se ..
*Hviske spakt*
*Siger inn i skoene sine*
*Må få hjelp av noen til å forflytte seg over i rullestolen*

Ruby;
- Du skjemmer deg ut Adrian ..
*Freser lavt*
- Jeg nekter å stå å se på at du ødelegger alt !

Bernard;
*Nikker kort*
*Smiler spakt*
*Fortsetter oppryddingen*

Lucy:
*nikker*
-Vi får se.
*pakker ferdig tingene hennes*
*legger dem i fanget hennes og triller henne ut av rommet*
*ser Jonathan kommer bortover med Eleanor på armen*
*smiler svakt*
-Alt i orden?

Adrian:
-Hvis du bare holderm unnen din igjen, så blir det bra
*ser alvorlig på henne*

Jonathan;
*Nikker*
*Smiler stramt*
*Hipster på Eleanor*
- Bilen står utenfor ..

Ruby;
*Fnyser og rister på hodet*
- Såfall så vil jeg skilles ..
- La oss se hvordan du tar den.
*Drepende tilbake*

Esther:
*nikker stille*
- Var.... hun er død nå..
*svelger hardt og lenge*
*Senker blikket*
- Jeg... ville bare se hvordan du så ut..
*stille*
- Og.. vel...
*ser ned på magen sin*

Nathalie:
*humrer opp mot ham*
*stønner lurt*
- Åh Glenn!

Eleanor:
*strekker seg etter søsteren og skjønner svært lite når hun ikke får komme på fanget*
*gjemmer hodet mot faren igjen*

Lucy:
*triller Emilie ut og hjelper henne inn i bilen*
*ser Jonathan fester Eleanor i setet*

Adrian:
*ser isende kaldt på henne*
-Det er ikke noe som heter skilsmisse her, Ruby.
-Du er konen min livet ut.
-Du visste hva du begikk deg utpå.
-Dette er ikke min feil.
*avslutter med det*
*slenger døren til kontoret igjen etter seg*

Noah:
*kjenner seg helt tørr i munnen*
*svelger hardt*
-Du... du er min datter?
-Og, du er gravid?

Jonathan;
*Fester henne fast*
*Smiler og kysser henne på nesen*
*Trekker seg ut*
*Prøver å holde humøret oppe for Eleanor*

Ruby;
*Slår vasen på bordet over ende*
- Herreguud .. !
*Legger hodet i hendene*
*Klarer ikke å få henne ut av hodet*

Lucy:
*setter seg inn i førersetet etter å ha fått rullestolen inn i bilen*
*snur seg og smiler varmt til jentene*
-Går det bra der bak?

Adrian:
*fryktelig lei og frustrert av alt rundt ham*
*savner Christine og Isabell mer og mer for hver dag*

Emilie;
*Smiler spakt*
*Vender blikket ut*
*Sukker stille*

Ruby;
*Reiser seg og går for å finne Delia*
*Trenger noen på sin side*

Lucy:
*skrur på radioen og lar musikken fylle bilen*
*orker ikke den triste stillheten*
*lettet når de endelig kommer frem*
*hjelper Emilie inn og i sofaen*

Delia:
*sitter alene med hendene foran ansiktet*
*forstår ikke lenger hvorfor hun gjorde som hun gjorde*
*vil ikke annet enn å dra etter Edward*

Emilie;
*Smiler kort*
- Takk ..
*Henger over lenet på sofaen*

Jonathan;
*Prater lavmælt med Eleanor*
*Ber henne om å være litt stille*
*Ikke herje med Emilie*
- Vær stor jente.
*Stryker henne over kinnet og slipper henne løs*

Ruby;
*Banker på før hun går inn*
- Delia ?

Eleanor:
-Jeg er stor jente.
*smiler bredt og gir faren en god klem*
-Kan du hente bamsen min, pappa?
-Jeg vil vise til Emilie at den er fikset igjen

Delia:
*drar hendene over ansiktet og reiser seg*
*smiler svakt til Ruby*
-Hei..
*går raskt bort og legger armene om henne*
*klemmer svigerdatteren*
-Så godt å se deg.

Jonathan;
*Sukker oppgitt*
*Men nikker*
- Ok ..
*Retter seg opp og går for å finne den*
*Kommer tilbake like etter*
- Bare husk hva jeg sa.
*Rufser henne i håret*

Ruby;
- Takk det samme ..
*Smiler spakt*
- Jeg .. hvordan går det ?

Eleanor:
*nikker høytidelig*
-Ja, selvfølgelig
*smiler og løper inn i stuen*
*setter seg ned til søsteren*
-Se på bamsen, Emilie
-Pappa ordnet den!

Delia:
*smiler stramt og trekker seg litt unna*
-Føler meg litt uggen, men..
*trekker stille på skuldrene*

Emilie;
*Smiler spakt*
- Så bra ..
*Skuler etter foreldrene*
- Unnskyld Eleanor ..
*Får en klem av henne*

Ruby;
*Smiler kort*
- Selvfølgelig.
- Du har sovet i 4 dager.
- Skapt hodebry for mange ..

Eleanor:
*trekker seg unna på nytt og bøyer hodet*
-Unnskyld for at jeg rotet på rommet ditt
-Jeg skal ikke gjøre det igjen!

Delia:
*smiler spakt*
-Beklager det..
*setter seg stille ned og ser seg om i rommet*
-Hva sa han da han fant ut av at jeg... var borte?

Emilie;
*Smiler spakt*
*Får holde bamsen*
*Kjemper mot tårene og smerten*
*Nikker bare kort*
*Smiler stramt*

Ruby;
*Presser leppene sammen*
- Han er borte, Delia.
*Vet ikke stort selv*
*Har og sovet og vært borte*
*Smiler stramt*
- Glem ham.

Esther:
*nikker stille*
- Stemmer.
*Ser bort*

Lucy:
*kommer inn i stuen til dem*
*plukker Eleanor opp*
*ser Emilie trenger hvile*
-Vil du hjelpe meg med middagen, skatten?
*setter henne ned og ser Eleanor løper ut på kjøkkenet*
-Er det noe du har lyst på, Emilie?
*setter seg på sofakanten*

Delia:
*ser lenge og kaldt på henne*
-Hva slags tone er det du har?
*nærmest freser mot henne*

Noah:
*ser ut som at han holder på å dette i bakken*
*holder seg på bena*
*svelger hardt*
-Eh..... oi
-Dette var litt av et sjokk
*prøver på en latter, men hører den blir falsk*
*kremter*
-Vil du komme inn..?

Emilie;
*Rister stille på hodet*
*Låst øynene til tven*
*Skraper neglene sakte over sofastoffet*
*Liker ikke prate stort*

Ruby;
- Det var dette du ønsket, var det ikke ?
*Hever øyenbrynet*
- Du fikk det som du ville.

Lucy:
-Okei.
*legger hånden over hennes og klemmer den raskt*
-Bare hvil deg litt du.
*reiser seg og går inn på kjøkkenet igjen*

Delia:
-Jo, det var dette jeg ville
*prøver halvveis å overbevise seg selv også*
-Men det gir deg ingen rett til å snakke slik til meg.
-Kutt den tonen.

Emilie;
*Skuler etter henne*
*Presser leppene sjelvende sammen*
*Føler seg som en byrde for alle og en hver*
*Vil bare bli normal igjen*

Ruby;
*Snøfter*
- Og jeg tror ikke du har fått med deg siste nytt heller.
*Snur seg for å dra*