Harry Potter Rollespill 149!

Lucy:
*lar Eleanor hjelpe til*
*sender Jonathan rett inn i stuen til Emilie når han kommer ned*
*føler hun ikke strekker til*

Delia:
-Neivel?
*hever brynene mot henne*
*ser hun snur ryggen til*
-Og hva er det da, Ruby?

Jonathan;
*Smiler skeivt og nikker*
*Går inn i stuen og setter seg med Emilie*
*Dumper ned i sofaen*
- Hvordan går det ?
*Tar hånden hennes*
- Hm ?
*Sukker stille når han ikke får noe svar*
*Smiler stramt*
- Det ordner seg.

Emilie;
*Lukker øynene*
*Svelger ett hikst*
*Graver neglene inn i sofaputen*

Ruby;
- Jeg skilles fra Adrian.
*Svelger hardt*
- Flytter til Homs.

Lucy:
*skjønner ikke hvor det hele gikk så forferdelig galt*
*legger armene om Eleanor og kysser pannen hennes*
-Sånn, nå må vi bare vente til det er ferdig.
-Skal du gå opp på rommet ditt og leke så lenge?
*setter henne ned*
*smiler svakt etter yngstedatteren mens hun løper opp*
*kommer inn til Jonathan og Emilie etterpå*

Delia:
-Hva?
*stirrer på henne*
-Hva? Neineinei!
*rister på hodet*
-Kjære elskling, hva er det du tenker med?
*sukker og tar hendene hennes*

Emilie;
*Lukket øynene for en stund*
*Er helt utslitt*
*Pirfull i medisiner for å holde seg ilivet*

Jonathan;
*Lagt hodet hennes over i fanget sitt*
*Bredt ett pledd over henne*
*Stryker henne forsiktig over håret*
*Kjenner det stikker i ham når han ser hårdottene falle av*
*Ser bedende opp på Lucy*

Ruby;
- Han har ett barn og kvinne på si.
- Jeg kan ikke leve med det !!
- Du skal høre folk prate !

Lucy:
*rister bare på hodet når blikkene deres møtes*
*stryker hånden over Emilies kinn*
-Vi burde bære henne opp til sengs.

Delia:
-Da må du bare heve deg over det
*ser like kaldt tilbake*
-Du har hørt hva jeg har måtte leve med!
-Skilsmisse?
*fnyser*
-Ikke tale om.

Jonathan;
*Nikker kort*
- Emilie ..
*Hvisker stille*
*Får henne opp i armene sine*
*Følger rett i helene på Lucy*
*Får lagt henne under dynen*

Emilie;
*Sover tungt allerede*

Ruby;
- Heve meg over det ?!
- Bare sånt !!?
*Forstår henne ikke*
- Jeg trodde du var for likestilling !

Lucy:
*dytter dynen under den spede kroppen*
*holder hånden unna håret hennes*
*vet det knuser Emilie at hun mister håret i tillegg*
*legger hånden over munnen for å stoppe hikset*
*svelger hardt og kremter*
-Middagen er sikkert ferdig..
*går stille ut av rommet og ned igjen*

Delia:
-Ja, men jeg er også for at min sønn skal få tronen
-Det er dette vi har kjempet for, er det ikke?
-Du kan ikke trekke deg nå.

Jonathan;
*Nikker stille*
*Setter babycalleren på*
*Smiler trist*
*Reiser seg og følger etter Lucy*
*Lar døren stå på gløtt*

Ruby;
- Du kunne selv tatt tronen .. !
*Ser hardt på henne*
- Det var det som var planen .. !

Lucy:
*tar med seg Eleanor ned i samme slengen*
*setter henne i barnestolen og dekker på bordet*
*hører Jonathan kommer ned*
*kremter lett og drar hånden over kinnet*
-Gidder du å finne vann?

Delia:
*sukker*
-Selv om jeg hadde gjort det, så har du to barn her.
-Hva med dem da, Ruby?

Jonathan;
- Klart ..
*Fyller en mugge med vann*
- Noe annet ?
*Snur seg og setter den på bordet*
*Legger en hånd til ryggen hennes og kysser kinnet hennes*
- Ta deg en lang middagshvil senere, hva ?

Ruby;
- Det får bli hans problem.
*Biter kjeven sammen*

Lucy:
*smiler svakt*
-Hadde kanskje vært en lur ide.
*sukker og lukker skapdørene*
*tar glassene i hendene og går bort til bordet*

Delia:
*helt satt ut av hva hun sier*
-Skal du straffe dem for en feil Adrian gjorde for mange år siden?
-Hva slags mor er du?

Esther:
*Ser fort opp på ham*
- Forståelig...
*smiler stramt*
- Jeg har ikke visst om deg lenge heller..
*smiler fort*
- Takk..

Jonathan;
*Setter seg ned ved bordet*
- Sulten Eleanor ?
*Smiler lett*
*Øser opp til henne*

Ruby;
*Fnyser og rister på hodet*
*Går mot døren igjen*
*Vil ikke høre mer*

Noah:
*viser henne veien inn til kjøkkenet*
*klam i hendene og tørr i munnen*
-Hvorfor nå?

Eleanor:
*holder frem tallerkenen og smiler bredt*
-Jeg har hjelpet med middagen, pappa!

Delia:
*lar henne bare gå denne gangen*
*kjenner et stort behov for bare å være alene nå*

Esther:
- Mamma er død...
*Stille*
*klemmer om hendene sine*
- Og.. jeg skal snart bli mor.. jeg følte en trang til å finne deg.
*ser fort inn mot stua*
- Jeg ser du har.. et helt eget liv og familie på.. jeg ber ikke om å bli presset inn i det.. men jeg..
*sukker tungt*
- Tilgi meg, men jeg trenger penger.

Noah:
*ser lenge på henne og kremter lett*
-Er det det eneste du vil?
*hever brynene lett*

Jonathan;
- Har du det ?
*Smiler bredt*
- Da smaker nok dette helt supert !
*Humrer og rekker henne fatet igjen*

Ruby;
*Går tilbake til barna*
*Blir overfalt av Daniel som river i kjolen hennes*
- Adrian ?!!

Esther:
*ser skarpt på ham*
- Ja sånn egentlig...
*stille*

Noah:
*nikker sakte*
-Javel.. ja.
*ikke i tvil om at hun er datteren hans når de er så like*
-Det kan vel ordnes.

Eleanor:
*smiler stolt*
-Mhm, det tror jeg og
*gliser og tar skjeen sin*
-Det er veldig varmt!
*blåser hardt på*

Adrian:
-Ja?!
*kommer ut med en hylende datter på armen*

Esther:
*smiler spakt*
*ser ned på hendene sine*
*svelger hardt*
- Har du visst om meg..?
*kjenner aggresjonen ligger like under skinnet*

Noah:
-Nei.
*rister på hodet*
-Jeg visste ingenting.
"Kanskje like greit for din skyld.."
*tviler på at han hadde vært en like god far da*
-Du vil ikke bli en stund?

Jonathan;
- Neineinei .. !
- Ikke så hardt .. !
*Tørker opp av bordet*
*Humrer lett*
- Det blir ikke noe kaldere av den grunn

Ruby;
- Hvor er barnepikene ?!
*Løsriver seg fra sønnen*
*Går tvers over gulvet*

Esther:
*Ser fort opp på ham*
*trekker på skuldrene*
- Joo... jeg kan jo det..
*smiler stramt*
" Jeg kommer meg jo ingen vei... "

Eleanor:
-Ååh..
*flirer*
-Opsi.
*griper skjeen og prøver på nytt*
*blåser litt milderen og spiser av suppen*

Adrian:
-De spiser lunsj.
-Noe jeg også burde gjort, så du får bli her!
*legger datteren i hendene hennes*

Noah:
*smiler svakt*
-Du kan få møte min kone om du vil?

Esther:
*smiler fort, svakt*
*nikker stille*

Enya:
*får beskjed om at hun må hente Therana nå*
*sukker tungt*
*kommer fort inn til Noah og Esther*
- Jeg må dra, ikke fordi du er her altså..
*Ser fort på Esther*
- Men det er Therana..
*Ser lenge på Noah*
- Vi kommer tilbake om en liten time.