Harry Potter Rollespill 149!

Noah:
*smiler stramt*
*prøver å ikke virke for forbanna for at hun drar fra ham slik*
-Klart.
-Er jentene lagt seg?

Enya:
- Ja, de er lagt seg..
*smiler fort*
- Og guttunger sover..
*kler fort på seg*
*hiver jakka over seg*
- Vi sees..
*forsvinner ut med ryggen til*

Esther:
*biter kjeven hardt sammen*
- Hyggelig hun...
*ironisk*

Jonathan;
*Smiler lett*
- Se der ja
*Blunker lurt*
*Ser over på Lucy*
*Ser hun virkelig kunne trengt en ferie*
*Smiler spakt*
- Går det fint ?

Ruby;
- Hva ?
- Nei !
*Kjenner panikken stiger*
- Du kan ikke bare gå !!

Noah:
-Hun er egentlig det.
*smiler raskt*
*syns dette er fryktelig rart*
-Noe å drikke kanskje?

Adrian:
-Neivel?
*ser kort på henne mens han trår inn i skoene*
-Og hvorfor ikke om jeg tør spørre?

Lucy:
*blunker og ser forvirret på ham*
-Hva?
-Ja, ja det går fint.
*smiler svakt*

Esther:
- Jeg er gravid..
*smiler fort*
*hever øyenbryne*
- Men ellers takk.

Noah:
-Beklager, har helt glemt bort at pirater drikker hele tiden
-La meg få rette meg
*flirer*
-Kaffe? Te?

Esther:
- Så du er ikke en pirat lengre?
*hever øyenbryne*
*flirer med ham*
- Vel.... neitakk.. bare vann da..

Noah:
-Nei, jeg har ikke vært en ordentlig pirat på leenge
*går inn på kjøkkenet og fyller et glass vann til henne*
*kommer tilbake og smiler svakt*
-Her.

Esther:
- Hvorfor ikke?
*rynker pannen hardt*
- Hvorfor bli en langkrabbe?
- Will sa du var litt høyt oppe i gradene og..

Noah:
*setter seg ned med henne*
-På grunn av den kjerringa som nettopp gikk ut dørene
*flirer*

Esther:
- Drit i kjerringa og finn deg to nye?
*hever øyenbryne*
*flirer*
*drikker opp alt i glasset med en gang*

Noah:
-Det var mottoet mitt før
*smiler skjevt*
*trekker på skuldrene*
-Jeg elsker henne.
-Det er vanskelig å forklare hvis du aldri har opplevd det

Esther:
*hever øyenbryne*
*synes han høres veldig klissete ut*
" Virkelig landkrabbe du.."
- Hva gjør du nå da..?

Noah:
-Fått meg en vanlig jobb, forsørger familien min
*smiler svakt*
-Høres sikkert utrolig kjedelig ut i forhold til det livet du lever

Ruby;
- Jeg ..
*Ser forvirret på ham*
- Jeg kan ikke ta meg av dem !
*Står med datteren i armene og sønnen om leggen*

Jonathan;
*Smiler lett*
- Det var godt ..
*Nikker mot maten*
*Signaliserer at hun ikke har spist noe*

Adrian:
-Neivel, og hvorfor ikke?
*hever et bryn skarpt mot henne*
-Du er deres mor, er du ikke?

Lucy:
*griper skjeen og smiler svakt*
-Jeg skal, jeg skal.
*sukker og tar en sup*

Ruby;
- Bare .. hent barnepikene !
*Freser*
*Går for å legge datteren*
*Som fremdeles er navnløs*
*Vil bare rømme fra dem*
*Klarer ikke skrikingen mer*
*Hører den konstant*

Jonathan;
*Smiler skeivt*
*Spiser han med*
*Tuller og tøyser med Eleanor*
*Helt til han hører det spraker i calleren fra stuen*
*Er rask på bena*

Adrian:
-Du får hente dem, Ruby
-Jeg må nødt å gå
*trekker jakken på seg*
*ser alvorlig på henne*
-Ikke prøv deg på noe!
*går ut døren og lukker den hardt bak seg*

Lucy:
*reiser seg raskt hun også*
*ser Jonathan går*
*setter seg sakte ned igjen og presser leppene sammen*

Ruby;
*Fnyser og går inn på soveværelset deres*
*Drar ut undertøysskuffen sin og finner noe for hodet*
*Skyller dem ned med ett glass vann*
*Tar en kort titt inn i stua til sønnen før hun slenger seg ned på sengen*

Jonathan;
*Løper opp for å se hva som skjer*
*Ser hun bare har snudd seg*
*Sukker lettet*
*Kommer ned igjen*
- Hun snudde seg bare ..
*Smiler lett og setter seg*

Adrian:
*blir borte fra dem hele kvelden*
*kommer tilbake til en sønn som fremdeles er våken og en gråtende datter*
*plukker begge opp og går rasende inn på soverommet*
*ser Ruby er i sin dypeste søvn*
*biter i seg de skarpe ordene*
*snur seg og går for å legge dem begge*

Lucy:
*smiler lettet*
-Bra..
*sukker*
*ser Eleanor er svært trett*
-Jeg skal gå og legge henne.
-Rydder du av her så lenge?

Daniel;
*Har funnet litt av hvert å leke med*
*Gliser bare fornøyd til faren*

Jonathan;
*Nikker*
- Klart
*Susser yngstedatteren før hun blir plukket opp*
*Reiser seg han med å begynner å rydde av*
*Balanserer fatene til oppvasken*

Adrian:
*får datteren inn i pysjen*
-Nei, Daniel, det er leggetid
-Legg dem fra deg.
*ser alvorlig på ham*
*ikke klar til at grensene skal presses nå*

Lucy:
*får Eleanor inn i pysjen og pusset tennene hennes uten særlig motstrebelser*
*ser til at Emilie sover før hun går ned til Jonathan*

Daniel;
*Liker ikke å høre den tonen*
*Henger med leppa*
*Nippet til å gråte*

Jonathan;
*Akkurat på vei opp for å se til Emilie*
- Så du til Emilie .. ?

Adrian:
*sukker og løfter ham opp*
-Kom her.
*kysser pannen hans mykt*
-Det er ikke meningen å være sint, men klokken er sent.
-Du skulle vært i sengs for lenge siden.
*tar ham med inn på barnerommet*

Lucy:
-Ja, hun sover trygt.
*smiler spakt*
*legger armene om seg selv*
-Vi burde vel gått og lagt oss vi og
-Det har vært noen lange dager

Daniel;
*Gnir seg i øynene*
*Overtrett, men tolmodig*
*Hviler hodet til farens bryst*
*Går ikke helt med på å kle seg ogskifte på seg*
*Men legger seg fint og sovner straks*

Jonathan;
*Nikker kort*
*Smiler spakt*
- Gå å legg deg du ..
*Stryker hånden over armen hennes*
- Jeg kan ta resten her nede