Harry Potter Rollespill 150

Therana:
*rister fort på hodet*
- Jeg vil ikke ha tabletter..!
- Det er min kropp, du kan ikke tvinge meg.
*smiler syrlig*
- Jeg vil ha en annen slags behandling.. men ikke dem
*Ser rasende på tablettene*

Anthony:
*smiler fort, trist*
- Jeg har ikke sjangs altså...?
*snur seg helt rundt mot henne*

Ruby;
*Smiler kort*
- Takk, Delia.
- Skulle bare ønske jeg fikk sagt hade til Adrian ..
*Smiler trist*
- Han hadde nok mye å gjøre.

Isabell;
*Sukker lett og kneker seg inntil faren*
*Glipper med øynene*

Albus:
-Du kan ikke velge behandling, Therana
-Vi har valgt det som er best for deg, og dette er det.
*alvorlig*
-Så hvis du vil bli bra igjen, må du gjøre som vi sier.

Sina:
*sukker*
-Det er ikke det.
-Jeg er bare lei av menn og gutter og styr og mas nå
-Jeg trenger å fokusere på min datter.

Delia:
*ikke sagt noe om at Adrian er borte*
*vet nok hvor han er*
*smiler spakt*
-Ja, det har han.
*kysser kinnet hennes*
-Lykke til, Ruby.

Adrian:
*ser hun blir mer og mer søvnig*
*slår av TVen og bærer henne inn i Christines seng*
*kysser dem begge farvel*

IM: eg må nesten gå nå, alle maser sånn snakkes!

Therana:
*ser ned på tablettene*
*rister på hodet*
- Nei.
- Ikke de..!
*Ser rasende mot Jeanette*

Anthony:
*ser fort bort*
- Greit..
*snur ryggen til og går*
*begynner å bli lei*

Ruby;
*Smiler kort*
- Takk Delia.
*Blir sittende mens hun drar*
*Svelger hardt*

Christine;
*Kysser ham tilbake*
- Elsker deg masse ..
*Blir liggende*
*Smiler spakt*

Albus:
-Jo, de
-Tro meg, du vil ikke at vi må tvangsmedisinere deg
*smiler vennlig*

Sina:
*ser etter ham og sukker*
*skjønner ikke riktig hva han vil med henne*

Delia:
-Ingen problem
*smiler svakt*
-Nå må jeg skynde meg tilbake
*klemmer henne en siste gang og drar*

Adrian:
-Elsker deg mer
*smiler varmt og kysser pannen hennes*
-Vi sees..
*drar fra dem nok en gang*

Christine;
*Nikker og lukker øynene igjen*
*Får sovet en stund til*
*Har heldigvis sin egen dyne som skjuler hennes nakne kropp*
*Gløtter kort bort på Isabell før hun blunder igjen*

Ruby;
*Smiler spakt etter henne*
*Ser dem forlater stasjonen like etter*
*Vinker lett etter Delia hjennom vinduet*

Synne:
*følger Frodo til sykehuset*
*har plassert Eleanor hjemme hos Bernard*

Lucy:
*ser Frodo og datteren kommer inn*
*smiler svakt av buketten han har med*
-Hei, godt å se dere
*reiser seg og gir dem begge en klem*

Bernard;
*Er ikke særlig vandt til å vær barnevakt*
*Men godt vandt til barn ellers i sitt yrke*
*Regner med dette går greit*

Emilie;
*Har fremdeles ingen kontakt med verden*
*Sover tungt*
*Men hører godt*

Jonathan;
*Dratt til Syria*
*Sett på dette som den siste løsning*
*Dratt til graven til Emilies mor*
*Håper det vil hjelpe ham ett stykke på vei*

Delia:
*syns hun ser en kjent skikkelse på sin vei tilbake*
*øker farten jo nærmere hun kommer*
*holder på å besvime når hun ser klart*
-Jonathan?!

Jonathan;
*Hører navnet sitt*
*Rynker pannen lett og snur seg*
*Kjenner henne ikke igjen før hun kommer nærmere*
- Delia .. ?
*Smiler smånervøst*

Delia:
*slår armene om sin lenge bortgjemte bror*
-Herregud, Jonathan, jeg trodde aldri jeg skulle se deg igjen!
*snakker syrisk med ham*

Jonathan;
*Legger armene lett om henne*
*Klemmer til*
*Svare på engelsk tilbake*
- Du lever enda ..
*Smiler spakt*

Delia:
-De blir ikke kvitt meg, vet du
*smiler varmt og klemmer ham hardt igjen*
-Åh, så godt å se deg!

Jonathan;
*Ler lett*
- Nei, det skal mye til ..
*Smiler stramt*
- Hvordan går det ?

Delia:
-Nei, du vet.
*trekker på skuldrene*
-Det går
*smiler spakt og trekker armene til seg selv*
*kremter svakt*
-Men du da, hva bringer deg tilbake?
-Er du tilbake for godt?

Jonathan;
*Smiler trist*
*Rister på hodet*
- Nei ..
- London er mitt hjem nå.
*Vet ikke helt hvordan han skal få det frem*
- Emilie er døende ..

Delia:
*sukker og nikker*
-Mm.
*rynker så pannen*
-Hva? Åh, Jonathan, så leit.
*legger en hånd til armen hans*
-Hvordan da, om jeg får spørre?

Jonathan;
- Hun har slitt med spiseforstyrrelse i vell ett år nå.
- Trodde det skulle ordne seg men ..
*Sukker*
*Kjenner det tar på å prate om det*
- Så fant dem det ..
*Presser leppene og tårene tilbake*
*Svelger hardt*

Delia:
*ser trist på ham*
*ser broren virkelig har det fælt nå*
-Kjære deg, så trist..!
-Si meg, hva fant dem?

Jonathan;
- Det samme dem fant hos Louice ..
*Sukker trist*
- Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, Delia ..
*Biter seg i leppa*

Delia:
-Jeg er så lei for det
-Jeg vet det knuste deg den gangen
*begynner å rolig gå med ham*
*vet rosenes duft vil roe ham*
-Hvordan klarer du deg..?

Jonathan;
*Går sammen med henne*
- Vel det .. går ikke så bra
- Jeg får ikke sove, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre
*Svelger*
- Så jeg kom hit ..
*Ser bedende på søsteren*

Delia:
-I håp om at jeg kunne gjøre noe?
*smiler svakt*
-Du vet jeg gjorde alt for din kone, uten at det hjalp

Jonathan;
- Du har utført mirakler før !
*Holder søsteren igjen*
*Hindrer henne fra å trekke ham inn i rosehagen*
- Jeg vet du kan.
*Ser alvorlig på henne*
- Det er lille Emilie det er snakk om !
*Trekker frem lommeboken og viser henne bilde av datteren*
- Hun har mange år igjen !