Harry Potter Rollespill 150

Nathalie:
*synes det er litt sært at han fletter fingrene deres sammen*
*svelger fort*
- Han er litt..dårlig..
*ser ned*
- Veronica angrep ham og.
" Slipp hånda mi!!"

Rebekka:
- Fortell deg selv det søte..
*himler med øynene*
- Ditt eget blod!

Jeanette:
*stønner stille*
- Ja..
*sukker tungt og lenge*
- Det er ikke mye vi kan gjøre nå..
*ser opp i taket*

Thobias:
*vet at de vil se han er full i stoff om han drar på sykehuset*
*biter kjeven hardt sammen*
- Greit..
*stønner*
- Jeg får dra.

Nadya:
*ankommer sammen med Abraxas*
*klemmer seg inntil ham*
*Ser faren nikker rolig og følger etter ham*
- Ungene er her..

Delia:
-Nei.
*setter seg på bakbeina*
-Hvis du vil ha min hjelp, får hun komme hit

Albua:
-Mm, nei
*sukker og gnir seg i pannen*
*føles ut som at hodet skal eksplodere*
-Hvordan går det med deg?
*matt i tonen*

Leanne:
*ser på ham og presser leppene sammen*
-Mm.
-Skal jeg følge deg?

Abraxas:
-Hvor er de?
*ser inntrengende på Nadya*
-Jeg må se dem!

Jeanette:
- Greit..
*stille*
*sukker tungt*
- Godt mamma kan ta seg av Gabrielle..

Thobias:
*biter kjeven sammen*
- Javel.. javel..
*reiser seg sjelvent*

Nadya:
- De er her inne..
*tar hånda hans og drar ham med seg inn i storsalen*
*Ser ungene sitter redde*
*åpner armene og får dem løpende ned til seg*
*ser Xas tar en på armen og løfter Alexander med den andre*

Albus:
-Mm
*stille en stund*
-Beklager for at jeg dro deg med
-Det hadde ikke skjedd med deg om ikke

Leanne:
*nøler litt før hun tar hånden hans*
*immiverer til sykehuset sammen*

Abraxas:
*holder dem hardt*
*nekter å slippe på en lang stund*
-Barna mine...
*kysser pannen deres etter tur*

Jeanette:
*sukker tungt*
- Det kunne ikke du vite..
*Stille*
*lukker øynene*
*blir bare mer og irritert over ham*

Thobias:
*lander på begge bena*
*banner høyt og faller på nytt*

Azor:
*står rolig og ser på dem*
*hever øyenbryne sakte*
- Vi trenger å få tak i flere.
- Theodin og Noira.
- Vi har Therana.

Albus:
-Nei. Neivel.
*blir liggende stille*
*sier ikke noe mer*
*kjenner smertene i hodet tar overhånd*

Leanne:
*legger en arm om ham og hjelper ham så best hun kan*
-Hysj, du trenger ikke å okke deg slik
-Jeg vet det gjør vondt

Abraxas:
*hører Anas navn*
-Er Therana her og?
*ser på Nadya*
-Hva vil de med ungene?

Jeanette:
*glad han blir stille*
*sovner til slutt*

Thobias:
*biter kjeven hardt sammen*
*får fort hjelp*
*blir ført inn på et rom uten henne*

Nadya:
*sukker tungt*
" Flott..."
- Theodin...
*Serpå Xas*

Jonathan;
*Sukker oppgitt*
- Lucy kommer til å drepe meg ..
*Legger hodet i hendene*
- Jeg kommer til å bli avslørt !
- Det er mye bedre om du blir med til London !
*Prøver en siste gang*

Lumen;
- Shitt, litt av ett temperamang på den jenta !
*Kan ikke annet enn å le litt*
- Her, skål !
*Plukker opp koppen hennes*
- For oss uheldige !

Veronica;
*Sikter seg inn på henne*
*Stårer hånden truende mot henne*
*Skal gjøre en slutt på sette*

Im; hate når eg glømme å senda -.-*

Abraxas:
-De har gjort som dem ba om
-Er det ikke over nå?!
*hipser på Alexander og klemmer bedre om Terina*

Leanne:
*blir stående utenfor og vente*
*hater å være her*
*for mange vonde minner*

Delia:
-Og det blir ikke spørsmål om jeg blir med deg?
*hever et bryn*
-Ærlig talt. Du må fortelle kona di dette
-Du kan ikke lyve for henne!
-Du er en av oss
*smiler og strekker ut hånden for å klemme om hans*

Jonathan;
*Sukker og ser opp på henne*
- Hva om hun er for syk til å flyttes på .. ?
*Ser på henne*
- Jeg tørr ikke immivere med henne lengre.
*Ser hun står på sitt*
*Føler seg helt lost*
- Jeg tar henne med .. men ikke ett ord til min kone !
- Hun skal minst av alle vite noe.
*Alvorlig*

Nathalie:
*smiler fort*
*tar en liten slurk*
*kremter fort*
- Ho.. sterk..
*ser ned på hendene deres*
*prøver å dra sin utav*
*vil ikke ha den galne dama hans etter seg*

Rebekka:
*går ut :O?*

Nadya:
*svelger hardt og lenge*
- Det er ditt land som har angrepet barna, ikke vi..!
*klemmer om ungene*
- Dere får tak i dem sant?
*ser faren nikker*
*nikker stille og*

Therana:
*blir ført til Adrian*
*selv bedt om å få se ham*
*takknemlig for å komme seg ut av Mungo*
*helt panisk etter hva Acodar fortalte*

Delia:
-Jeg ville gjerne ha møtt henne
*smiler spakt*
-Men greit nok.
*drar hendene over lårene og reiser seg*
-Bring henne hit.
-Jeg gleder meg til å se henne igjen.

Adrian:
*sukker når han ser Therana*
-Ja?
*legger armene i kors over brystet og hever brynene*

Lumen;
*Lar henne slippe*
*Ser til at hun får litt drikke i seg*
- Kos deg i kveld, ok ?
*Rufser henne på håret*
*Reiser seg*

Veronica;
*Angreper henne!*

Therana:
- Kjekt å se deg og..
*knurrer*
- Så..
- Hvordan skal dere få ut barna mine..?
*driter i om Adrian får vite det, skal ha dem tilbake!*

Nathalie:
" Kanskje det er litt annerledes nå når han har dame selv...?"
*håper virkelig det*
*sukker tungt og lenge*
*prøver å slappe av*
*drikker for å klare det*
*kjenner det øres etter som timene går*

Rebekka:
*klarer å forsvare seg mot sin egen datter*
*vet at hun angriper*
*smeller henne ned i gulvet*
- Du står alene nå kjære Veronica..
*slipper henne sakte*
- Ikke kom løpende til mamma.

Adrian:
-Jeg har ikke ansvaret for dem
*ser alvorlig på henne*
-Beklager
*smiler stramt*
*skal ikke si noe til henne i alle fall*

Therana:
*biter kjeven hardt sammen*
- Du har ansvar!!!
- Du er Draconiz overhode!
*brøler mot ham*
- De er Draconizer!!
- BARE FORDI DU HAR FÅTT DIN DATTER I SIKKERHET, BETYR DET IKKE AT DU KAN GI FAEN I ALT ANNET!
*hikser*

Nadya:
*kan høre Theranas skrik helt inn i storsalen*
*klemmer bedre om ungene sine*
- Dere må få dem ut..
*Ser bedende på faren*
- Værsåsnill
*pines av henne*

Lumen;
*Sjenker henne straks hun begynner å gå tom*
*Tar henne med på gulvet noen ganger*
*Danser tett med musikken*
*Går deretter videre med hun som angivelig er kjæresten*

Veronica;
*Kjenner det går rundt i hodet*
*Henger slapt i armene hennes*
*Ikke krefter til å ta igjen*
*Møtt sin overmakt*
"Jeg hater deg .."
*Glipper med øynene*

Adrian:
*ser alvorlig på henne og sukker*
-Kom inn, Therana.
*åpner døren helt for henne*
*lukker den bak henne*
*vil ikke at alle og enhver skal høre dette*
-De kommer snart. Alle gjør sitt ytterste, vit det.

Delia:
-Jeg ville gjerne ha møtt henne
*smiler spakt*
-Men greit nok.
*drar hendene over lårene og reiser seg*
-Bring henne hit.
-Jeg gleder meg til å se henne igjen.

Jonathan;
*Nikker kort*
*Smiler spakt*
- Takk ..
*Reiser seg og sukker*
- Du hører snart fra meg ..

Delia:
*rynker pannen svakt*
*ser opp på ham og setter tekoppen fra seg*
-Drar du med en gang?

Therana:
*ser lenge på ham*
- Du hjelper til..?
*helt på gråten*
*hikser stille*
- Takk..
*slenger seg om halsen hans*
*hikser sårt*
- Takk.. tusen takk Adrian
*nettopp fått visst at begge barna har blitt adskilt og torturert*
*er helt nede og knust og livredd*
*evig takknemlig for Draconiz hjelpen*

Nathalie:
*har en bissar følelse*
" Var det bare jeg som innbilte meg det hele...? "
*Ser på Lumen og dama som forsvinner inn på et rom*
" Det var alltid deilig.."
*ser bort*
*føler seg ør og dum*
" Nå må du gå hjem...."

Rebekka:
*slipper datteren kjølig*
*går rolig nedover sykehus gangen*
*akter ikke å se på henne mer*

Adrian:
*overrasket over klemmen*
*kremter svakt*
-Såså.
-Det kommer til å gå fint nå
*trekker henne litt fra seg*
-Dere er trygge her
*smiler stramt*

Therana:
*nikker kort og skjelvent til ham*
*hikser sårt og prøver å tørke tårene*
*fullstendig knust*
*klarer ikke gå noe sted, bare står og gråter sårt*

Gabrielle:
*kommer løpende inn sammen med mormoren senere*
- Mamma..
*holder en stor bamse*
*ser fort på mormoren*
- Hun sover..
*legger bamsen opp med moren*

Jonathan;
- Ja ?
- Det haster
*Rynker pannen lett*
*Vil ikke bli mer enn nødvendig*
- Ikke sant ?
- Du har vel ting du og skal gjøre ?

Lumen;
*Kommer ut igjen før hun får vurdert tanken stort mer*
*Smiler og fester videre*
*Drar på nytt Nathalie med ut på dansegulvet*

Veronica;
*Ligger såret igjen på gulvet*
*Kjemper seg mot døren*
*Trodde hun skulle være trygg en plass*