Harry Potter Rollespill 150

Emilie;
*Rister på hodet*
- Nei, nei, neei ..
*Prøver å vifte henne unna*
- Pappa blir sint, du kjefter på han !
*Sukker oppgitt*
*Synker lengre ned i sengen*
- Kan jeg få meer ??
*Strekker seg mot koppen*

Lucy:
-Mhm
*tar koppen mellom hendene sine*
*rekker den ikke mot henne*
-Men først må du si hva pappa gjorde der.
-Kjente han noen?

Jeanette:
- Jeg bryr meg..
*Ser sakte opp på ham*
*svelger stille*
- Jeg.. vil ikke dele deg

Emilie;
*Ser nølende på henne*
*Deretter koppen*
- Ja.
- Få koppen !
*Strekker seg mot den*

Albus:
-Det skal du da heller ikke
*kysser pannen hennes mykt*
-Jeg vil ikke dele deg heller.

Lucy:
-Fortell meg da.
*ser alvorlig på henne*

Emilie;
- Jeg .. ikke .. ikke tving meeg !
*Strekker seg etter koppen nok en gang*
- Mer, mer .. !
*Blir bare mer og mer desperat*

Lucy:
*sukker og gir henne koppen til slutt*
-Greit, her.
*ser hun lepjer det i seg*
*usikker på om det der virkelig er bra*

Emilie;
*Kjenner koppen bare blir tyngre og tyngre*
*Kjemper med å holde øynene oppe*
- Ikke gå, mamma ..
*Slår ut med armen*

Lucy:
*varmer hjertet hennes hver gang Emilie sier det ordet*
*føytter seg opp i sengen og legger armene om henne*
-Neida, mamma går ikke...

Emilie;
- Ikke gåå ..
*Klamrer seg til henne*
- Ikke ..
*Glipper med øynene*
*Klarer snart ikke holde seg våken*
- Pappa .. søster .. Syria !
*Kjenner tungen også lammes*
- Ikke gå ..

Jeanette:
*smiler spakt*
*klemmer seg inntil ham*
*lukker øynene sakte og blir bare stående en stund*

Lucy:
*stryker henne over ryggen mens hun hysjer rolig*
-Ssj... så, jeg er her
-Jeg går ingen steder
*vugger henne sakte*

Albus:
-Nå blir du våt..
*flirer lett*
*fikk ikke tørket seg ordentlig*

Emilie;
*Prøver å klipe seg til å holde seg våken*
*En ser bare rommet spinne rundt+
*Sovner i armene hennes*
*Helt slapp i kroppen*

Lucy:
*blir der med henne litt, men ser at hun sover tungt*
*går ut og får Eleanor fra Frodo*
-Du burde dratt hjem.
*smiler spakt mot ham og drar hånden over kinnet*

Frodo:
*rister på hodet*
-Jeg blir. Kanskje hun trenger meg.
*blir stående og se inn vinduet selv etter at Lucy og Eleanor har dratt*

Jonathan;
*Hører dem kommer hjem igjen*
*Har værtfall laget middag*
*Stort sett det rommet han mestrer*
*Duger ikke til ellers husarbeid*
*Syntes det på sett og vis er likesågreit med Lucy hjemme*

Jeanette:
*Ser opp på ham*
- Uffda..
*flirer*
*Står selv i bare håndkle*
*kysser ham fort*

Acor:
*på leting etter Christine... (:*

Lucy/
*ser det fremdeles er like rotete som da hun dro*
*kler av Eleanor og setter henne ned i stuen*
*fortsetter inn på kjøkkenet til ham*
-Hva er den mystiske teen vi gir til Emilie?
-Hun blir jo helt vekke av den!

Albus:
*kysser henne mykt igjen*
*holder armene godt om midjen hennes*
-Er ikke din datter hjemme?

Christine;
*Er under cover*
*Vet ikke selv hvor hun er*
*Synes det er greit slik*

Jonathan;
- Har du gitt henne mye ?
*Rynker pannen spørrende*
*Ser på henne*

Lucy:
-Hvordan skal jeg vite hva som er mye?
*legger armene i kors over brystet*
-Du kan vel si hva det er?
*hever brynene mot ham*

Jonathan;
- Det er rose-te som du kjente
- Klart hun blir helt borte om du gir henne for mye
- Ikke minst, så kan hun bli avhengig.
*Setter tallerkener på bordet*
- Man tuller ikke med Syriske blomster ..
*Værtfall ikke Delias roser*

Jeanette:
- Nei, av og til så lar mamma meg ha en dag fri..
*smiler fort*
- Egentlig ganske kjedelige.. men... i dag er det nå egentlig fint
*smiler varmt opp til ham*

Sencario:
*på vei hjem fra sykehuset*
*hentet det siste han har*
*ser avisoppslagene om Salem*
*fnyser rasende*
*håper Larissa har det koselig...*

Ruby;
*Er i Homs*
*Fremdeles ikke klar for å dra hjem*
*Har støtt på Salem*

Lucy:
*ser lenge på ham og presser leppene hardt sammen*
-Hvorfor er du så kjent med det?
-Hvorfor ville de hjelpe deg i det hele tatt?
-Draconizer er ikke hjelpsomme, i alle fall ikke mot engelskmenn?!

Albus:
-Det er det.
*smiler skjevt tilbake*
*kysser pannen hennes lett og blir stående en stund før han slipper henne*
-Jeg skal la deg kle på deg
*smiler varmt*
*plukker opp klærne sine og går ut*

Jonathan;
- Måtte gudene vite ..
*Mumler mens han dekker bordet*
- Kan du ikke bare la det være ?!
- Det er det eneste som har hjulpet Emilie så langt
- Er ikke det godt nok ?!

Lucy:
-Jo, men jeg vil vite hvorfor!
*ser inntrengende på ham*
-Emilie sa at du hadde bedt henne ikke si noe til meg.
-Stemmer det?