Harry Potter Rollespill 151

Jeanette:
*Ser sårt på ham*
*trekker dyna opp over seg*
" Er jeg så stygg.."
*svelger hardt*
*ser bort*
- Vi.. kan finne frokost..

Nadya:
*svelger hardt*
- De ville ta tronen..
*hvisker stille*
- Ta barna hans og presse ham til å angripe England.

Jonathan;
*Går ut på kjøkkenet og rydder opp*
*Smånynner for seg selv*
*Venter på at hun skal komme ned igjen*

Albus:
*holder henne igjen*
-Nei, vent.
*ser mildt på henne mens han stryker henne over kinnet*
-Kom hit.
*holder armen ute for henne*
-Ikke gå..

Abraxas:
-Javel...
*ser på henne og nikker stille*
-Og du hadde ingenting med det å gjøre?

Lucy:
*kommer ned etterhvert med Eleanor på armen*
-Forstyrrer mamma gjør du..
*sukker og setter henne ned på teppet*
-Har dere ryddet her?
*ser seg overrasket rundt*

Jeanette:
*svelger hardt og lenge*
- Jeg går ned..
*alvorlig*
- Dette blir forferdelig kleint.

Nadya:
*ser hardt opp på ham*
- Jeg reddet livene deres .! Jeg stoppet galskapen!!

Albus:
*slipper henne ikke*
-Unnskyld.
*klemmer lett om hånden hennes*
-Jeanette..

Abraxas:
*ser på henne og smiler spakt*
-Greit, greit, ikke hiss deg opp.
-Hvordan gjorde du det?

Jeanette:
*trekker den andre hånda over ansiktet*
- Jeg beklager.
*trekker den til seg*
*trekker et teppe rundt seg og går mot trappa*

Nadya:
*ser han ikke tror på henne i det hele tatt*
*biter kjeven hardt sammen*
- Hva vil du frem til!?
- Jeg la meg ned og ba for mitt fars liv..! Og Anas..!

Jonathan;
*Retter seg opp*
- Ja, vi tenkte at siden du ryddet oppe så
- Tok vi litt her i stua
*Smiler lett*
- Hva gjør du forresten ?

Albus:
-Jeanette, det var ikke meningen å gjøre deg opprørt!
*reiser seg og går raskt etter henne*
-Jeg trodde...
-Det er det samme hva jeg trodde.
*legger begge armene om midjen hennes*
*står fremdeles kliss naken*
-Kom tilbake til sengen med meg..

Abraxas:
*nikker og smiler spakt*
-Ikke vær så sint, jeg tror deg jeg!

Lucy:
-Skulle bare følge Eleanor ned igjen
-Trodde dere satt og lekte.
*sukker*
-Men greit, da går jeg opp igjen da.
*snur seg og går opp trappen*

Jeanette:
*ser sakte opp på ham*
*sukker stille*
- Hva trodde du da...?
*biter kjeven hardt sammen*

Nadya:
*ser kjølig på ham*
*hører Noira bare gråter og gråter*
*legger henne forsiktig ned*
*sukker tungt*

IM: Må gå og reisa! Adjø !

Jonathan;
*Ser etter henne*
- Eleanor .. ?
- Vent her ..
- Kommer snart.
*Går opp etter Lucy*

Albus:
-Jeg trodde kanskje at du ville ha det litt mer romantisk?
*snakker lavt mot øret hennes*
-Det kvinner ofte vil ha. Vet ikke jeg...
*føler seg brått ganske dum*

Abraxas:
-La meg ta henne.
*holder ut armene og får den lille jenta i armene sine*
*holder henne tett og vugger stille*
-Hvor er Therana, siden ungene er her?

Lucy:
*legger seg på kne på badegulvet*
*skrubber og skrubber*

Jonathan;
*Kommer i døren*
- Lucy .. ?
*Ser henne på alle fire*
- Kan jeg hjelpe deg med noe ?
*Holder i døren*

Lucy:
-Nei.
*svarer kort*
-Bare gå ned igjen, du.
*ikke i humør til å snakke med ham*

Jonathan;
*Vet dette blir å vare en stund om han ikke sier noe*
*Sukker*
- Vi vet ikke hele historien
*Trer like innenfor*
- Men slik jeg har forstått det ..

Lucy:
*vrir kluten og legger den over bøttekanten*
*snur seg og ser på ham*
*hever brynene lett*
-Slik du har forstått det, så hva?

Jonathan;
*Sukker*
- Christine har faktisk prøvd å drepe en rekke av dem på tronen.
- Delia hjalp henne faktisk å komme seg ut.
- Da prøver man ikke å drepe dem ?
*Ser spørrende på henne*
- Eller hva .. ?

Lucy:
-Delia tok datteren hennes, Jonathan.
-Sørget for at hun ikke kunne få barn.
-Sørget for at hun og Adrian aldri kunne være sammen, er ikke det ondskapsfullt syns du?

Jonathan;
- Klart men ..
*Rynker pannen lett*
- Hvor trygt er det der egentlig ?
- Det er en grunn til at jeg er her og ikke der !
- Alt Delia har måtte gå gjennom ..

Lucy:
*ser på ham og sukker*
-Greit, jeg skal ikke bedømme det, men...
-Christine har ikke hatt det lett heller.
-Utrolig at du ikke har sett det.
*løfter opp bøtten og går forbi ham til neste rom*

Jonathan;
*Rynker pannen*
- Hvordan skulle jeg ?
- Du har ikke hatt verdens beste kontakt med noen av dem ?!
*Går etter henne*
- Jeg vet bare det jeg blir fortalt !

Lucy:
-Vel, hun har tross alt bodd her hos oss i en periode?
*ser kort på ham*
-Hvis du klarer å huske det.

Jonathan;
*Sukker*
- Ja men det må da være år og dag siden ??
*Ser uforstående på henne*

Lucy:
-Det må da være år og dag siden du så din søster?
*setter bøtten fra seg og setter armene i siden*
-Eller hva?

Jonathan;
- Vel .. jo .. ?
- Men hun er annerledes !
- Hun er faktisk min søster !
- Hun ville fortalt alt til meg !
*Alvorlig*

Lucy:
-Din søster som du ikke har sett på flere år.
*ser kort på ham og sukker*
-Bare... alt det du har fortalt meg, har det vært løgn?
-Galtvort, at du traff Emilies mor som gikk på Beauxbatons...