Harry Potter Rollespill 151

Abraxas:
-Vær så snill å gå.
*drar hånden over kinnet hennes og tørker bort tårene*
-Jeg kan ikke se deg slik, jeg makter det ikke.
*snakker lavt med henne*
-Unnskyld.

Therana:
*kjenner den varme huden hans mot kinnet*
*vil ikke annet enn å klamre seg fast til hånda hans*
*dra tilbake i tid*
*gjøre alt ok igjen*
*hikser sårt ned mot føttene sine*
*fullstendig klar over at Salhar står og hører på*
*prøver virkelig å ta seg sammen, men kjenner følelsene er for sterke*
- Jeg skulle bært fram din sønn.
*hikser sårt opp mot ham*
- Ikke henne.
*snur seg fort bort fra ham og løper ned gangen gråtende*

Abraxas:
-Ana...
*tar et skritt etter og prøver å holde henne igjen*
-Ana!
*hører Nadyas smerteskrik der inne fra*
*lyst til å slå henne ned når han hører hun roper på ham*
*drar hendene hardt over ansiktet og puster skarpt inn*
*snur seg og kommer tilbake*

Nadya:
*kjente smerten begynte å forsvinne, til Xas og Ana forsvant ut*
*merker Salhar ikke riktig klarer å fokusere*
*skriker av smerte etter ham*
*hikser sårt*
- Jeg klarer det ikke..
*trenger ham der*

Salhar:
*klarer ikke konsentrere seg mer*
*trekker seg fra henne*
*biter kjeven hardt sammen*
- Beklager.
*hjelper ikke til når han er ute og klår på forloveden*
*buser ut etter Ana*

Abraxas:
*kommer inn døren idet Salhar stormer ut*
*rynker pannen hardt og går bort til Nadya*
*knuger hardt om hånden hennes*
-Hvor skulle han..?

Nadya:
*stirrer etter ham*
*får ikke sagt noe før veene virkelig slår til*
*knuer skrikene inne og klemmer så hardt om hånda til Xas at hun hører noe knekker*
*blir liggende i timesvis*
*får til slutt en liten sønn i armene*

Abraxas:
*lyst til å brøle av smerte han også*
*men hører hun har det verre*
*kniper smertene i hånden i seg*
*svært takknemlig når hun endelig slipper*
*siger ned på en stol*
-Herregud..
*stryker over hånden sin*
*blir stille når han hører guttebarnet skriker*
*kjenner ikke glede av å se det lille barnet*
*er rett og slett bare rasende på det*

Salhar:
*går bestemt inn etter Therana*
*lar henne ikke slippe unna denne gangen*
*ser hun ser sårt, ikke engang unnskyldende opp på ham*
*står iskald og ser på henne*
- Du var gravid med hans barn...
*hever øyenbryne ørlite, truende*
- Skjerp deg. Du danser på knivegget Therana..
*freser rasende*
- Tro meg..
*skjelver av raseri i stemmen*
- dine fiender er ikke så langt unna som du tror
*ser hun fullstendig bryter sammen*

Therana:
*griper tak i hånda hans*
*bedende i blikket*
- Salhar...
*vet ikke hvor hun skal begynne*
*klarer ikke stilne gråten*
- Tilgi meg..
*synker ned ved bena hans*
- Du er ikke annet enn god mot meg..
*hvisker sårt*
*prøver å temme følelsene*
- Jeg sverger på at jeg aldri mer skal se på ham..
*hikser stille*
- Aldri mer nevne hans navn.
*kjenner han griper om haken hennes*
*blir presset til å se ham i øynene*
- Jeg sverger på mine barns liv!
*vet hun ikke har noe annet valg*
*ser hun sa de rette ordene*
*men kan kjenne det rasende grepet ennå*
- Jeg skal gi deg sønner..
*hvisker bestemt mellom sammenbitte tenner*
- Friske.. mektige... Dine.
*kjenner han så vidt mildner i grepet*
*blir stående slik, i noe som føles som en evighet*
*ser han kommer nærmere*
*kjenner stubbene av skjegget hans mot kinnet sitt*
*de våte, varme lippene hans mot sine*

Nadya:
*klemmer den lille sønnen tett inntil brystet*
*våger seg et blikk over på Abraxas*
- Abram..
*hvisker*

Abraxas:
*ser kort ned på den lille gutten*
-Nei.
*vil ikke ha ham oppkalt etter seg*
*gnir seg over håndleddet*
-Alexander og Abram blir for likt.

Nadya:
*Ser sårt på ham*
*biter kjeven hardt sammen*
- Jeg har født deg en sønn..
*hveser mot ham*
*hører barnet gråter skremt av hennes tone*
- Se på ham!

Abraxas:
*holder blikket bestemt ned på hånden sin*
-Jeg tror du brakk den.
*reiser seg opp på bena*
-Unnskyld meg.
*begynner å gå mot døren*

Nadya:
*stirrer tomt etter ham*
*hører sønnen gråter sårt mot brystet*
*klarer ikke ta inn over seg hva som nettopp skjedde*
*ser forvirret over på jordmoren*
*biter kjeven hardt sammen*
*klarer ikke tenke, klarer ikke føle*
*føler seg tom*

Abraxas:
*aldri følt seg så miserabel og fortapt før*
*trekker den friske hånden over ansiktet og går raskt nedover gangen*
*kjenner hånden verker og banker*
-Therana, Therana?!!!
*brøler navnet hennes*

Salhar:
*trukket buksen opp og satt seg tungt ned på senga*
*sukker tungt*
*kjenner blodet og puster pumper rasende rundt i kroppen*
*ser bak på Therana*
*sier ikke et ord*
*reiser seg sakte*
*vet ikke hva han skal si*
*vil beklage for at han var så hard mot henne, frarøvet henne renheten på bryllupsdagen*
*men fremdeles rasende*
*føler hun har betalt en veldig liten del av sin gjeld til ham*
*hører Abraxas brølende i gangen*
*står bare stivt og stirrer på døra*

Therana:
*setter seg forsiktig og sårt opp*
*biter tennene sammen når bena treffer gulvet*
*hører Xas brølende stemme*
*kjenner hele kroppen fryser*
" Nei...! Ikke kom hit... Forsvinn..!!"

Abraxas:
*drar hånden over ansiktet igjen*
*lener seg inntil veggen*
*har ikke sjans til å konkurrere mot Salhar*
*vet han må komme seg bort før dette stedet ødelegger ham*

Salhar:
*trekker rolig på seg kappen*
*lar den bare, kraftige,svette overkroppen være godt synlig*
*går rolig mot døra og ut i gangen*
*hører ikke at Therana kaster seg rundt for å se etter dem*
*går rolig nedover gangen*
*kan se Abraxas like nedenfor*
*legger hendene foldet sammen*
*står midt i gangen og bare stirrer på ham*

Abraxas:
*hører skrittene hans*
*står med ryggen til og holder hendene til den*
*stirrer rett ut i luften*
-Det var du som sendte kvinnen til rommet mitt?

Salhar:
*himler svakt med øynene*
- Hvem ellers...?
*ser kjølig på ryggen hans*
- Var hora mi god...?

Abraxas:
*snur seg og ser kaldt på ham*
-Therana kommer aldri til å bli din
-Uansett hvor mange ringer og sønner du gir henne
-Hun vil alltid være min.

Salhar:
*smiler kjølig*
- Vel... hora di var ganske god..
*studerer ham lenge*
- Jeg har ikke behov for hjertet hennes.. men lojalitet og kroppen.
*rolig og avbalansert*
- Din kone har nettopp født deg en sønn... Burde du ikke gå til dem i stede for å skrike som en idiot her ute??

Abraxas:
*presser leppene hardt sammen før han trekker pusten*
-Hvis jeg drar herfra, vil du passe på henne?

Salhar:
*flirer av ham*
*hever øyenbryne høyt*
- Virkelig.
- Bare dra.
*smiler stivt*
- Men vær klar over at du aldri ser barna dine igjen.

Abraxas:
*rasende for at gjør narr av ham på den måten*
*er borte hos ham får han får ordentlig reagert*
*drar ham opp etter veggen*
-Du tok henne fra meg.
*freser hardt*
-Dette er din feil.

Salhar:
*hever øyenbryne mot ham*
*kan virkelig ikke annet enn å flire*
*humrer ned mot ham*
- Javel..?
- Forklar.

Jonathan;
*Sukker*
*Smiler stramt og nikker*
- Kom Eleanor ..
*Reiser seg og tar hånden hennes*
- La oss se om det finnes is her på huset.
*Drar henne med seg*

Emilie;
*Får satt seg igjen*
*Lar blikket falle ned i hendene sine over de knoklete knærne sine*
*Biter kjeven hardt*
*Vil ikke leve slik lengre*

Christine;
*Glipper lett på øynene fra der hun ligger i sengen*
- Adrian .. ?
*Skimter en høy mørk skikkelse i døren sin*
*Smiler spakt*
- Tilbake alt ?
*Setter seg litt opp*
- Glemt noe ?
*Smiler lurt mot ham der han går over gulvet*
*Ser ikke ansiktet hans før det treffes av en lyslinje*
*Mister all mimik og mæle*
- Nei .. Ikke, neii !!!