Harry Potter Rollespill 152!

Ruby;
*Sukker lett og ser etter ham*
*Går på badet for å gjøre seg selv fantastisk*
*Kommer ikke ut før hun er prikken over i'en*

Jonathan;
*Nikker*
- Det gikk fint det ..
*Vil virkelig ha plassen sin*
- Skal jeg bære henne inn ?

Adrian:
*venter i sofaen med ungene på fanget*
-Sånn, Daniel, der var mamma.
*reiser seg med datteren på armen*
-Skal jeg be barnepiken komme inn?
*ser spørrende på Ruby mens han legger datteren over i armene hennes*

Lucy:
-Nei, det går fint.
*trekker Eleanor nærmere seg slik at han får plass*
-Sånn..

Ruby;
*Rynker pannen lett*
- Men du er da her ?
- Daniel er krevende, Adrian.
- Du burde brukt mer tid med ham.
*Legger datteren til skulderen*

Jonathan;
*Sniker seg innunder dyna*
- Kom hun løpende inn .. ?
*Pjusker yngste datteren i håret*

Adrian:
-Nei, jeg må ta meg av noe først.
-Det kommer til å gå fint, Daniel er flink gutt, er han ikke?
*smiler og rufser sønnen i håret*

Lucy:
-Nei, jeg hørte at hun våknet av alt styret, så vi tok en liten trilletur rundt lekeplassen.
*smiler spakt*
-Men hun ville ikke sove alene etterpå.
*strekker ut hånden og drar Jonathans hår bort*
-Du trenger å klippe deg.

Daniel;
*Smiler varmt til faren*
*Men skaper seg når han drar*
*Vil være med*

Ruby;
*Prøver fortvilet å holde ham igjen*
- Daniel, pappa kommer tilbake ..
*Smiler kort*

Jonathan;
- Ute, nå ??
*Ser sjokket på henne*
- Det er natt Lucy .. !

Adrian:
*løfter ham opp og kysser hodet hans*
-Vær grei gutt nå, Daniel.
-Hvis mamma kan fortelle at du har oppført deg når jeg kommer tilbake...
*smiler lurt*
-Så kan vi gå og se på stjernene.
-Er det greit?

Lucy:
*ser på ham og himler lett med øynene*
-Ja, men hun ville jo ikke roe seg her inne.
-Hva skulle jeg gjøre da?

Daniel;
*Overveier dette stort*
*Men nikker høytidelig*
*Ikke noe han heller mer vil*
*Kommer på gulvet*

Jonathan;
- Alt annet enn å gå ut .. ?
- Man vet ikke lengre hvem som bor rundt her

Adrian:
*er borte og kysser datteren også før han går*
*går raskt nedover gangen til rommet hvor han sist etterlot dem*
*låser opp og river opp døren*
-Christine? Isabell?
*lukker den godt igjen etter seg*

Lucy:
-Åh, kom igjen Jonathan
-Vi har bodd her i ti år, jeg vil si det er ganske trygt
*smiler skjevt*

Christine;
*Løfter raskt hodet*
*Hysjer på ham*
*Lar Isabell få en liten blund*
*Smiler spakt*

Jonathan;
- Man vet aldri ..
*Har sine paranoide øyeblikk*
*Sukker lett*
- Hun spurte etter staven sin ..
- Jeg regner med du har kontrollen der .. ?

Adrian:
*smiler svakt tilbake*
*går nærmere for å se Isabell*
-Så fredelig hun er.

Lucy:
-Ja, hun får den ikke tilbake med det første.
*smiler kort*
*oppbevarer den ikke engang i huset*
*redd for hvor desperat hun kan bli*

Christine;
*Nikker*
- Hun var kjempe trett stakkars ..
*Smiler spakt*
- Ikke sover hun om noe særlig om nettene heller ..
- Jeg synes det har vært vanskelig ..
*Lener seg inntil ham*

Jonathan;
- Det er godt ..
- Jeg får gå ut i morgen og legge bort limen og ..
*Gjesper*
- Så vet vi hvor hun er ..

Adrian:
*legger armen rundt midjen hennes og trykker henne tett mot seg*
-Nå kan jeg i det minste hjelpe deg med henne.
*smiler varmt og kysser pannen hennes lett*

Lucy:
-Høres bra ut.
*strekker seg opp så hun kan kysse kinnet hans*
-God natt..

Christine;
*Trenger nok ikke forklare ham at hun har slitt*
*Bare glad han er der og kan hjelpe henne nå*
- Takk ..
*Smiler opp til ham*
*Møter leppene hans*

Jonathan;
- God natt ja ..
*Sovner like etter*

Adrian:
*legger automatisk den andre armen også om henne*
*vil ikke slippe henne for alt i verden*
*har lengtet og lengtet*

Christine;
*Nyter bare øyeblikket der*
*Ham, datteren, roen*
*Sukker lett og smiler*
*Føler seg trygg med armene hans om seg*

Adrian:
*legger hånden under haken hennes og løfter den opp*
*møter mildt blikket hennes*
-Du hadde gjort meg til den lykkeligste mannen i verden om du blir, Christine.

-------

http://hprollespill.heavenforum.org/viewtopic.forum?t=85