Harry Potter Rollespill 152!

Christine;
*Møter blikket hans*
*Nikker*
*Smiler sløret og møter leppene hans igjen*
*Mister snart grepet av bordet*

Ruby;
*Slår knytthånden i bordet*
*Så utrolig klar over det*
*Ikke behandlet ham slik hun burde*
- Jeg vet .. !!
*Rasende over seg selv*
*Legger ansiktet i hendene*

Jonathan;
- Hun gikk opp
*Smiler skeivt*
- Litt sur ..

Adrian:
*stryker hånden over kinnet hennes og nedover mot brystet*
*øker tempoet og setter farten opp*
*kjenner at han selv ikke er langt unna*
*prøver å få det til å tippe over hos henne først*

Delia:
*sukker og strekker ut hånden mot hennes*
*trekker den bort fra fjeset og klemmer den godt*
-Han vet at dem ikke er trygg nå.
-Så enten har du ødelagt skikkelig, Ruby, eller så vant du slaget.

Lucy:
*rynker brynene lett, men er vandt til det*
-Hm. Det går nok over.
*smiler svakt*

Christine;
*Legger seg ned bakover*
*Sprer bena ytteligere*
*Klynker og stønner om hverandre*
*Er ved kanten*

Ruby;
*Presser leppene sammen*
- Ser jeg henne igjen .. !
*Fremdeles bitter*
*Skal ikke la noen andre få Adrian*

Jonathan;
- jeg vet nå ikke ..
*Sjenker seg mer kaffe*

Adrian:
*drar henne rett opp til seg igjen*
*vil ha henne nærmest mulig hele tiden*
*biter henne forsiktig i øret*
-Kommer du nå..?

Delia:
*smiler svakt mot henne*
-Du får håpe du slipper det.
*klapper hånden hennes lett før hun legger den tilbake i sitt eget fang*

Lucy:
*ser spørrende på ham*
*holder frem sitt eget kaffekrus*
-Hva mener du, ikke?

Christine;
*Kjenner han treffer rett hver gang*
*Klynker og nikker*
- Ja .. Jaåjaa .. Ja !
- Ååh !
*Strammer seg om ham og vippes over*
*Stønner høyt*

Ruby;
*Rister på hodet*
- Hun kan ikke få ham .. !
*Skylder mer på alle andre enn Adrian selv*

Jonathan;
*Hoster det ut*
- Vil ha lillesøster ..
*Kremter*

Adrian:
*skyver hoftene hardt mot henne*
*sørger for at hun får hver minste lille dråpe før han trekker seg ut*
*legger pannen mot hennes og puster tungt*

Delia:
-Sånn, ta og ro deg ned.
-Du er hans kone, ikke henne.
*ser alvorlig på henne*
-Hvis ham at han ikke trenger noen andre.

Lucy:
*hever brynene skyhøyt*
-Åh.
-Vel det kom egentlig ikke som noen overraskelse...
*smiler spakt*
-Men det toget har gått.

Christine;
*Kysser ham tungt*
*Smiler lett*
- Jeg vet om noen som blir å sove godt i natt ..
*Klemmer ham til seg og kysser ham mykt*

Ruby;
*Skal virkelig vise ham*
*Ser opp på klokken og sukker*
- Ja.

Jonathan;
*Humrer lett*
- Prøv å si det til henne .. !

Emilie;
*Slipper gaffelen i fatet*
*Spist nesten en pannekake*
*Men vil brekkes*

Adrian:
*flirer og kysser henne lett igjen*
*før han slipper og begynner å samle sammen klærne sine*
-Jeg sender noen med mat til dere i morgen tidlig.
*hopper inn i klærne sine*
-Tror ikke jeg rekker det før frokost.

Delia:
*smiler svakt*
-Er han og legger barna?

Lucy:
*sukker*
-Ja, men det er ikke så lett.
*løfter opp kaffekoppen og ser over på Emilie*
*smiler svakt når hun ser hvor godt på vei hun er*

Christine;
*Aker seg ned av bordet*
*Drar undertøyet på seg*
- Du trenger ikke stresse med det ..
*Smiler lett*

Ruby;
- Ja ..
*Sukker*
- Jeg burde gå jeg også.
*Reiser seg og stryker hendene nedover kjolen*

Jonathan;
- Sett deg Emilie.
*Tvinger henne ned igjen*
*Smiler stramt*
- Alle er ikke ferdig.
*Leser henne som en åpen bok*

Adrian:
-Ærlig talt, dere skal jo ikke sulte.
*knepper opp skjorten og gir henne et kyss*
-Jeg elsker deg, så sees vi i morgen.

Delia:
*nikker og reiser seg fra lenestolen*
-Jeg må ned i hagen uansett.
*smiler svakt og griper kappen sin*

Lucy:
*livredd for at hun skal falle tilbake til gamle vaner*
*glad for at Jonathan stepper til*
-Noe mer å drikke?
*ser raskt mot det tomme glasset hennes*

Christine;
- Okei ..
- Elsker deg og ..
*Kysser ham noen ganger til før han får gå*

Ruby;
- At du ikke får noen til å gjøre det for deg ..
*Rister lett på hodet*
*Åpner døren og går først*

Jonathan;
*Spør ikke*
*Gjør det bare*
*Fyller glasset hennes*
- Tenkte vi skulle dra til dyrehagen i dag ?
*Ser over på Lucy*

Adrian:
*fornøyd og lykkelig der han går på veien tilbake*
*glad for at ikke Ruby er tilbake heller*
*får barnepikene ut og går for å legge seg*

Delia:
-Nei, det er min hage.
*lar ikke noen andre komme nær den*
-Dessuten liker jeg det.
*smiler svakt*

Lucy:
*nikker og trekker morgenkåpen bedre om seg*
-Det hadde vært herlig.
-Jeg tror Eleanor ville elsket det.
-Jeg husker Emilie pleide å gjøre det også
*smiler varmt mot stedatteren*

Ruby;
*Vandrer nedover gangen med henne*
*Stanser utenfor sin fløy*
- Det er vel det ..
*Smiler spakt*
- Takk.
*Klemmer godt om urteposen*
- Sees i morgen ..

Christine;
*Kjempe trett*
*Men likevel så oppspilt*
*Smårydder etter den lange dagen deres*

Emilie;
*Ser bare ned i bordet*
*Blek og alvorlig*

Delia:
*smiler skjevt*
-Sov godt.
*gir henne en rask klem før hun hurter videre nedover*
*tilbringer bare mer og mer tid i hagen*

Lucy:
*holder inne et sukk og reiser seg*
-Jeg får se hva Eleanor holder på med også kle på meg.
-Det burde dere også gjøre
*smiler skjevt*
*rydder fra bordet og går opp*

Ruby;
*Lukker døren stille etter seg*
*Ser Adrian har slukket det meste*
*Tar turen innom badet*
*Ser seg i speilet og tenker på det Delia sa*
*Smiler skeivt og steller seg for Adrian*
*Lister seg inn til ham*
- Adrian .. ?

Christine;
*Dratt pleddet på seg igjen og går ut på altanen for å skue stjernene*

Jonathan;
*Holder Emilie igjen en stund til*
*Reiser seg når Lucy kommer ned igjen*
- Kanskje Lucy kan hjelpe deg å finne noe å ha på deg ?
*Setter koppen fra seg*
*Ser spørrende på henne*

Emilie;
*Klar over at dem ikke slipper henne av synet*
*Biter kjeven sammen*

Adrian:
*ligger utslitt under dynen og døser*
*holder på å slukne idet han hører navnet sitt*
-Ja?

Lucy:
-Ja, ikke noe problem
*smiler mot Emilie og holder ut hånden hennes*
*ser hun reiser seg etter en del oppmuntring fra både henne og faren*
*går gjennom mesteparten av klærne i skapet hennes*
-Hva med dette da?

Ruby;
*Kryper opp i sengen til ham*
- Skatt .. ?
*Biter ham lekent i øret*
*Prøver virkelig hardt*

Emilie;
- Det er for lite ..
*Sukker*
*Sitter med bena i kryss*
*Fikler med ringen*
*Bryr seg ikke stort om klærne*
*Velger bare det hun alltid har på seg*

Adrian:
*legger armen om henne og sukker*
-Ja..?
*snur ansiktet bort*
-Ruby, det er sent og jeg er veldig trett.

Lucy:
*sukker og ser over på henne*
*rister stille på hodet*
-Du vil gå med det?
-Er du helt sikker på det da?

Ruby;
*Gir seg ikke*
*Strekker hånden under dyna og finner storegutten*
*Maserer ham rytmisk*
- Elskede ..

Emilie;
- Ja.
- Jeg går alltid slik.
*Ofrer henne ikke ett blikk*

IM: Oppsummering??

Esther:
*flirer svakt*
- Ok..
*smiler fort*
*går for å finne noe mat*

Nadya:
- Sånn er det...
*smiler forsiktig*

Im; and they all lived happy ever after !

Lumen;
*Blir ventende*
*Slenger bena utenfor sengen*
*Synes hun bruker for lang tid*

IM: Aaah

Esther:
*kommer fort opp med en diger middagsporsjon*
*smiler fort mot ham*
- Her..
*setter bretett ned på nattbordet hans*

Adrian:
*stønner mellom sammenpressede lepper*
*skal ned og ta hånden hennes vekk, men ender opp med å legge den over hennes*
-Fortere..

Lucy:
-Ja, nettopp.
*ser lenge på henne og sukker*
-Emilie...
*setter seg ned på sengekanten hennes*
-Du kommer aldri til å bli helt frisk om du ikke har innstillingen
-Og akkurat nå virker det som at du har helt gitt opp på alt.

Abraxas:
*lagt barna for kvelden*
*så Nadya var trett også*
*gått ut for å la dem være i fred*
*klarer ikke å slutte å tenke på hvor opprørt Therana virket*

Therana:
*Står utenfor med hagen*
*kjenner tårene bare renner og renner*
*føles fortapt*
*klarer å kliste på et smil for barnas skyld, men kjennes som om hvert lille kort faller inni henne*
*hører skritt bak henne*
*senker hodet*
*kjenner to store, varme armer klemmer om henne*
*hikser stille*
*klarer ikke beklage seg, si hun er lei for å være en elendig kone*

Salhar:
*klemmer forsiktig om henne*
*kysser håret hennes*
- Det er vondt å se deg så ulykkelig..
*hvisker mot øret hennes*
*stryker bort tårene som renner ned kinnene hennes*
- Du som er så vakker og sterk..

Therana:
*kjenner hiksene vokser*
- Unnskyld.. du giftet deg ikke med...
*men blir avbudd av ham*

Salhar:
- Hysj...
*legger rolig en finger over lippene hennes*
- Jeg visste hva jeg giftet meg med..
*smiler svakt*
- Jeg vet at det ikke var av kjærlighet... det er ingenting å legge skjul på..
*vugger henne forsiktig*
- Men jeg bryr meg om deg..
*hvisker*
- Og dette sier jeg som en venn..
- Du må la ham gå... han lar hjertet ditt råtne.
*snur henne rolig og klemmer henne tett inntil seg*
*hviler hodet sitt på hennes*

Abraxas:
*kommer rundt hjørnet og ser dem der de holder rundt hverandre*
*spretter raskt tilbake*
*kjenner det smerter ham å høre Therana slik*
*svelger hardt*
*klarer ikke gå bort*