Harry Potter Rollespill 153(4)

Ather:
*legger seg slik at Alva ikke blir klemt mellom dem*
*stryker både datteren og moren hennes over pannen*
*smiler varmt*
*sovner selv til slutt*

Sencario:
- Hvorfor har hun ikke gitt lyd fra seg..?
*gjør vondt langt inn i hjerteroten*

Sina:
*er kjempetrett morgenen etter*
*ser de to i sengen fortsatt sover*
*prøver å ligge helt i ro uten å vekke dem*
*skotter over for å se om Therana og Salhar fortsatt er der*

Abraxas:
-Jeg vet ikke.
-Det eneste jeg vet er at hun skal tilbake til Adrian
-Jeg tror hun er kommet hit for å bli.

Salhar:
*ligger våken i senga*
*smiler spakt over til henne*
- God morgen..
*gjesper stort*
- Får jeg stå opp med deg.?
*trekker dynen til side og klatrer ut i en pysjbukse*

Sencario:
*rister sårt på hodet*
*sukker tungt*
- Jeg vil veldig gjerne prøve å snakke med henne... men jeg har en følelse av at hun aldeles ikke vil det..

Sina:
*smiler spakt og nikker*
*griper genseren sin fra nattbordet og trekker den over seg før hun reiser seg fra sengen*
*legger pekefingeren til leppene og smiler svakt mens de lister seg ut av rommet*

Abraxas:
-Jeg har prøvd å få henne til å ombestemme seg, men hun er veldig sta
-Isabell er her også, jeg tror de trives.
-Men, jeg vet ikke, han har såret henne før.

Salhar:
*alltid tidelig oppe*
*går rolig ut på gangen og ned med henne*
- Fytti så kaldt..
*stånipler der han står*
- Tror jeg må ut og jogge varmen i meg..
*trekker kappen fort om skuldrene*

Sencario:
- Ja.. han spiller overhodet ikke med åpne kort..
*himler med øynene*
- Så.. hvis jeg forstår det rett.. så har han iallefall to koner?

Sina:
*legger armene i kors over brystet og smiler spakt*
-Jogge?
-Pleier du å jogge?
*flirer lavt*
-Trodde du var mer løfte vekter og biler-typen.

Abraxas:
*rister på hodet*
-Nei, bare en.
-To om Christine går med på det.

Salhar:
*Ser ned på henne*
- Biler..?
*rynker panenn svakt*
*må flire av den morsomme bemerkningen hennes*
- Jeg gjør litt av hvert.. det er viktig å ta vare på kroppen.. spesielt med mine.. evner
*smiler fort mot henne*
- Men det er vel sikkert minus 30 000 ute så.. hvordan overlever dere i dette klimaet!?

Sencario:
*rister kort på hodet*
- Jaja.. lykke til..
*må flire av den håpløse situasjonen*
*men fort tilbake til sin alvorlige maske*
- Hvordan har du det..?

Sina:
*ler lett og kommer inn på kjøkkenet med ham*
-Det er ikke så kaldt!
-Du er bare altfor vant til varmen.
*flirer lett*
-Har du lyst på kaffi?
*strekker seg opp for å finne krus*

Abraxas:
-Det går bra.
*smiler spakt*
-Det er ikke bare en dans på roser her, men det går fint.

Salhar:
*studerer henne*
*smiler lurt der hun bøyer seg opp etter kannen*
- Jatakk.
*smiler fort opp til henne*
- Er du gift..?

Sencario:
*alvorlig*
*nikker fort*
- Ja..
*sukker tungt*
- Ta vare på deg selv.

Sina:
*ser raskt på ham og rister på hodet*
-Nei, ingen ring.
*smiler svakt og snur seg for å sette på kaffen*
-Jeg håper ikke det var for rart å ligge på samme rom som meg og Ather i natt

Abraxas:
-Det vet du at jeg gjør.
*smiler svakt og begynner å gå tilbake med ham*
-Så du Lukas?
*smiler større og stolt*

Salhar:
*ser fort opp på henne*
- Neinei.. for all del..
*kremter*
- Jeg håper vi ikke forstyrret dere heller..
*smiler svakt, lurt*
*studerer henne enda nøyere*
- Hvorfor har du ingen ring..?
*hever øyenbryne*
- Du virker som en oppegående kvinne.. du kan tydeligvis føde barn.. til og med barn med Draconiz krefter... ser , om jeg får si det, meget bra ut
*smiler kjekt*

Sencario:
- Han var så lik deg at jeg begynte å lure på om dere drev med kloning
*humrer*
- Gratulerer.!

Sina:
*kan ikke annet enn å flire av hva han sier*
-Det fungerer ganske annerledes her.
*trekker kort på skuldrene*
-Jeg har bare ikke møtt den rette ennå.
-Eller så har ikke den rette spurt.

Abraxas:
*flirer tilbake*
-Takk, men nå er det nok!
*sukker*
-Fem barn under syv, herregud.

Salhar:
*smiler lurt*
- Kanskje han venter på lur..
*får kaffikoppen*
- Takk..
*varmer hendene på den*
- Du burde prøve å få en sønn.
*alvorlig*
*ser opp på henne*
- Selv om Ather ikke har noen som helst drage krefter i blod, så har den lille datteren deres det.

Sencario:
- Ja dere.... er produktive.
*flirer*
- Et tips min sønn.. kondom.
*humrer*
- Hadde aldri vi den praten?
*begynner oppriktig å lure*

Sina:
-Krefter?
*ser lenge på ham og rynker pannen hardt*
-Har du merket det på henne?

Abraxas:
*flirer og rister oppgitt på hodet*
-Jeg tror nesten at vi glemte det

Salhar:
- I går når jeg holdt henne..
*smiler spakt*
- Hun har et sterkt hjerte.
*ser ned i kaffikoppen*
*ser fort opp på henne*
- Hun klarer seg nok godt i livet

Sencario:
*humrer lurt*
*går rolig tilbake*
- Nadya ser godt ut.. Du og.

Sina:
*kjenner et stolt smil brer seg om munnen*
-Det er godt å høre.
*setter seg ned med koppen mellom hendene*
-Men det blir nok ikke flere barn.

Abraxas:
*ser kort på ham og smiler spakt*
-Hvordan er det med deg og mamma?

Salhar:
*Ser opp på henne*
*hever øyenbryne*
- Hvorfor ikke..?
*smiler spakt*
*ikke helt samtalen han vil innpå*

Sencario:
- Vel..
*smiler stramt*
- Ampert..

Sina:
-Det er nok med to
*smiler svakt og trekket benet opp til seg*
*ser han blir ukomfortabel*
-Har dere tenkt å dra tilbake?

Abraxas:
*ser spørrende på ham*
-Fremdeles?

Salhar:
*smiler fort*
- Ja.
- Jeg må tilbake til min post... og Therana til ungene..
*kremter stille*
- Når hun kommer seg..

Sencario:
- Ja.
*smiler fort*
- Ting har ikke endret seg mye..

Sina:
-Selvfølgelig..
*smiler spakt*
*skulle ønske de kunne bli her*
*men skjønner at det ikke går*

Abraxas:
-Og du og Lilly er fremdeles sammen altså?
*ser på ham og flirer lett*

Salhar:
- Hvordan var ting mellom Ana og denne Lewis..?
*rynker pannen*
*ser lenge på henne*

Sencario:
- Ja..
*smiler varmt*
- Ting går bra...

Sina:
-De elsket hverandre.
*smiler trist og setter koppen fra seg*
-Therana var knust da han døde.
-Eller da hun trodde han døde...

Abraxas:
*smiler svakt*
-Det er bra.
*dytter opp døren og lar ham gå inn først*

Salhar:
*nikker kort*
- Men... behandlet han henne pent?
*hever øyenbryne*
- Hvordan var han...er han?
*rynker pannen svakt*

Sencario:
*kommer inn til en klein stemning*
*ser ned på Larissa der hun sitter med armene om Alexander*
*smiler varmt*
- Er han ikke lik Xas på den alderen..?

Sina:
*rister på hodet*
-Nei, det gjorde han ikke
*svelger hardt*
-Han var voldelig til tider, svært voldelig.
-Men hun tilgir ham alltid.

Larissa:
*smiler varmt og nikker*
-Jo, veldig..
-Så nydelig.

Salhar:
*nikker ettertenksomt*
- Hun fortalte om Nicholas også..
*drar hånda over ansiktet*
- Jeg har merket.. det..
*sukker*
- Og nå Ruby på toppen av det hele..
*Ser fort bak seg for å sikre at hun ikke hører*
- En natt lå hun å skrek .. hele natten... jeg klarte ikke vekke henne..
- Kreftene spiser henne innvendig..

Nadya:
*legger armen om Xas*
*smiler stramt*
*liker virkelig ikke å ha dem her*