Harry Potter Rollespill 153(4)

Therana:
*hører stefaren og moren gir dem litt fred*
*klemmer henne lett også*
*smiler spakt*
- Deg og...
*hvisker *
- Jeg .. hvordan går det med deg??
*orker ikke snakke om seg selv*
*ser fort på Alva*
- Ungene ser friske ut

Nadya:
- Hysj!!
*ser fort etter guttene*
- Bare vent der borte..!
*går fort mot dem*
- Ja.. de er det.
*alvorlig*
- Men hvorfor er dere her...?

Adrian:
-Til slutt, ja
-Har det nok fremdeles i fingrene
*vifter med hendene og humrer*

Sina:
-Det er de.
*smiler svakt og lener hodet mot hennes*
-De er friske og glad og har det fint...
-Jeg er glad du fikk se Alva.

Larissa:
*ser forvirret på Nadya*
-For å ta dem med hjem, så klart!
-Dere kan ikke bli her, med ungene og alt det ... nei
*rister på hodet*

Therana:
*smiler sårt*
- Ruby drepte ungen min..
*hikser stille*
*klemmer seg sårt inntil Sina*

Nadya:
*hever øyenbryne mot henne*
- Så vi skal bli med tilbake til England?
*legger hendene kors*
- Virkelig... For der er det jo veldig trygt!

Sina:
*trykker henne bare tettere*
*kysser pannen hennes og trekker pusten*
-Jeg er så lei for det..
*hvisker*

Larissa:
-Salem er borte.
-Dere er trygge nå.
-Tryggere enn her i alle fall...
-Vi hørte om hva som skjedde med Therana og Christine, og det...
-Det er ikke bra

Ather:
*ser sårt og lenge på dem*
*ser hardt over på Sina*
*reiser seg og går rolig ut med Alva*
*klemmer henne hardt inntil seg*

Nadya:
*lyst å slenge bemerkninger mot henne*
*men innser det ikke er hennes jobb*
*biter kjeven sammen*
- Bli med meg..
*snur seg og går rolig etter guttene*
- Sengetid..!

Sina:
*skjønner ikke hva Ather ser så sint på henne for*
*legger kinnet til Anas og klemmer henne hardere*
-Unnskyld.
-Jeg burde tenkt lenger enn å overlate Alva hos dere.
-Unnskyld...

Larissa:
*ser kort tilbake på Sencario og haler ham med seg*
*smiler varmt mot Max og ser han oppdager dem*
*får ham løpende inn i seg og løfter den lille gutten opp*
-Hei du! Skal dere ikke sove dere?

Therana:
*hikser sårt mot skulderen hennes*
- Det går fint..
*hvisker spakt*
*snufser sårt*
- Lew.... Lewis..lever..
*hikser kraftigere*
- Men Nicholas har tuklet med minnet hans.. han husker meg ikke
*kjenner det knuser henne fullstendig*

Sencario:
*smiler varmt mot Theodin*
*stryker ham over pannen*
- Kjekt å se dere..
*blir dratt med seg bak Nadya*

Nadya:
*alt annet enn glad for å se dem....*
*men har ikke noe annet valg enn å ta dem med*

Sina:
*ser sjokkert ned på henne*
-Herregud...
*skjønner ikke at det er mulig*
-Men... herregud.
-Åh, Ana, jeg er så lei for det..

Larissa:
*setter ham tilbake på gulvet*
*smiler svakt etter ham og Theodin som løper avgårde*
-De er ganske like...

Therana:
*hikser sårt*
- Jeg så ham i går... jeg fikk vite alt i forgårs..
*legger hendene om hodet*
- Jeg føler hele verden bare spiller ap med meg..
*skjelver sårt*

Sencario:
- Sånn er det når de har samme far..
*alvorlig*
*går rolig bortover med henne*
*skuler på Nadya*
*ser hun åpner døra og venter på at de skal gå inn*

Sina:
*prøver å trøste henne så best hun kan*
*men føler ordene hennes blir tomme og ubrukelige*
*stryker henne over håret og trekker hendene hennes bort fra ansiktet*
-Hysj, hysj...
-Han lever i alle fall, Therana.
-Da er det da håp!

Larissa:
-Mm.
*sukker og går raskt inn*
-Hva skal vi her?

Therana:
*hikser sårt*
- Nadya vet ikke om ham iallefall..
*freser*
- Og jeg er gift..
*rister sårt på hodet*
- Jeg.. hvorfor kunne jeg ikke finne ham før..?
*skjelver der hun sitter*
*hører ikke at Salhar kommer inn like bak Sina*

Salhar:
*går rolig mot dem*
*selv måtte ta seg noen minutter i regnet*
- Ana...
*hvisker stille*
*setter seg på huk foran henne*
*stryker hånda over låret hennes*
*smiler svakt, varmt mot Sina*

Nadya:
*snur seg fort mot dem*
- Xas er i dusjen.. han kommer øyeblikk..
*sukker alvorlig*

Sina:
*smiler spakt tilbake og reiser seg fra sofaen*
*klemmer lett om kusinens hånd en siste gang før hun lar dem være i fred*

Larissa:
*nikker kort og ser seg forsiktig rundt*
*får øye på den lille krybben*
-Åh..
*går nærmere for å se på det nye barnebarnet og kjenner et stort smil sprer seg*
-Sencario, kom og se..!

Ather:
*flirer ned til Alva*
- Skal si hun likte krem!
*humrer lurt*
*ser moren gir henne en liten skei*
*rister på hodet*
- Så utrolig skjønn..

Sencario:
*rynker pannen svakt*
*går rolig etter henne*
*smiler varmt og stolt*
- Se på ..
*løfter på teppet*
- Ham..

Theodin:
- Han heter Luuuuukas!
*flirer mot Max*

Sina:
*går bort og setter seg ned ved dem*
*smiler spakt mot Ather og trekker et ben opp til seg*
-Hun burde legge seg snart, hvis ikke sover hun bare så lenge i morgen

Larissa:
*smiler varmt mot de to guttene*
-Ååh.
-Så søt han er da..
*bøyer seg frem og stryker ham over kinnet*

Christine;
*Ler lett*
- Holder du det fremdeles ved like ?
- De var noe seige de pannekakene dine ..
*Hever brynet hennes*

Ather:
- Ja... kanskje det..
*flirer*
*legger henne opp mot skulderen så hun får rape*
*klemmer godt om henne*
*ser fort ut mot stua*
*rynker pannen*
- Hva har egentlig skjedd...?
*ble spurt av moren om det samme*

Nadya:
*smiler svakt, stolt*
*banker fort på til Xas*
*håper bare han kommer ut med klær på*

Adrian:
*rister på hodet og ler*
-Ja, du ville likt det?
-At jeg lagde seige pannekaker til deg?

Sina:
-De mistet barnet deres, men det vet dere vel.
-Og dessuten så...
*biter seg i leppa og ser fort mot døren*
*ser så tilbake på dem*
-Lewis lever.

Abraxas:
*roper at hun kan komme inn*
*har ikke hatt sin daglige dose av henne ennå*

Enya:
*stirrer på henne*
- Hva...?
*hever øyenbryne*
*fullstendig sjokkert*

Nadya:
*sukker irritert*
- Beklager..
*Ser fort på dem*
*Ser de er så opptatte med barna at hun sniker seg inn til ham*
- Xas.! Foreldrene dine er her.!!

Sina:
*nikker stille*
-Men hukommelsen hans er borte.
*smiler trist*
-Han husker ingenting.

Abraxas:
*står naken og klar, men skyndter seg å dekke seg til når hun sier det*
-Her?!

Christine;
*Ler lett*
*Rister på hodet*
- Jeg tror det er likesågreit at du har noen til å lage mat for deg ..

Ather:
- Det forklarer en del..
*rynker pannen svakt*
*rister rasende på hodet*
- La meg gjette.... Nicholas?
*hever øyenbryne kaldt*

Nicholas:
*må nesten le*
- Ja... her..! Der ute..!
*peker mot døra*
- Du får kle på deg og komme..
*sukker tungt*

Adrian:
-Og nå har du det og.
*smiler skjevt og griper hånden hennes*
-Jeg er så veldig glad for at du er her.
-Du gjør meg svært lykkelig.

Sina:
-Korrekt.
*smiler stramt*
*lener haken mot kneet og sukker*
-Stakkars Ana...

Abraxas:
*får litt av et hastverk*
*kommer i klærne og kommer ut til dem*
-Hva gjør dere her?
*smiler bredt og går for å hilse på dem begge*

Ather:
- Stakkars Lewis..
*stille*
*rister fort på hodet*
- De har nok å finne ut av de i sofanen..
*smiler fort*
- Jeg tar Alva med opp.. jeg er ganske trett.. tror jeg legger meg selv og..
*alvorlig der han står*

Sencario:
*Ser Larissa gir sønnen en lang klem*
*smiler varmt mot ham*
*klemmer ham fort*
- Hvorfor er dere her ennå..?
*rynker pannen*

Sina:
-Ja, jeg også.
*smiler svakt og reiser seg*
*sier god natt til Enya og Noah og følger med Ather opp*
*ser på mens han legger Alva før hun går på badet*

Abraxas:
-På grunn av Salem.
-Dere hørte vel hva han ville?
*hever brynene stramt*

Ather:
*vil helst sove før Ana og Salhar kommer og legger seg*
*må da dele rom*
*hørte Esther ville flytte inn til Lumen*
*kunne ikke være gladere*
- Du vet.. det er bare to senger på rommet.. til fire mann.
*Ser opp på henne*
*steller Alva*

Sencario:
- Salem er død!
*vet lite om at sønnen er fullstendig klar over det*
- Der er trygt!