Harry Potter Rollespill 153(4)

Nicholas:
- Jeg.. tror deg..
*smiler stramt*
*studerer henne*
*sukker sårt*
*trekker hånda igjennom håret*
- Jeg trenger en dusj.. vil du være med??

Noah:
*smiler kort og nikker*
*går for å åpne og rynker pannen mot den fremmede mannen*
*syns ikke det er vanskelig å gjette hvem det er*
-Hva gjør du her?

Adrian:
-Det er ikke sant, jeg har sittet her hele tiden
*humrer og bøyer seg frem for et kyss*
-Hvordan føler du deg?

Salhar:
*stykker av den store karen*
*kremter stille*
*Ser fort inn bak ham*
- Er Therana her..?

Therana:
*hører stemmen hans*
- Salhar..
*presser seg opp av sofanen*
*går fort ut mot døra*
*skubber seg forbi moren*
- Salhar...
*går inn i armene hans*
*får en lang og varm klem*

Sina:
*rynker pannen og strekker seg for å se på mannen hennes*
*strekker halsen så langt hun kan*
-Herregud, han er jo gigantisk..

Ather:
*kan ikke styre seg heller*
*Ser over Sina*
*hever øyenbryne*
- Oj.. han...
*kjenner ham igjen*

Enya:
*kommer fort ut i gangen*
*kremter stille*
*Ser over på Noah*
*hever øyenbryne spørrende*
- Dere..
*ser på Therana*
- Får komme inn.. det er vel kaldt for deg..
*vet virkelig ikke hva hun skal si eller gjøre*
*ser også størrelsen på ham*

Sina:
*ser raskt på Ather og skjærer en grimase*
-Vet du hvem det er?

Noah:
*ser kort på Enya*
*liker det virkelig ikke, men kan ikke hindre ham*

Ather:
- Han er ganske høyt oppe i systemet..
*hvisker fort ned til henne*
*hever øyenbryne mot ham i det de kommer inn i stua*

Salhar:
*nærmest bærer Therana inn*
*nikker kort til dem alle*
*kremter stille*
- Går det bra kjære..?
*ser hun nikker under alt det blonde håret*
- Jeg beklager at jeg.. kom så ubeheielig..
*kremter fort*
*nervøs av å stå blant dem alle*

Noah:
-Ja, dette kom jo som en overraskelse.
*smiler stramt*

Sina:
-Ååh.
*blir bare sittende og stirre på ham*
*ser resten av familien også gjør det*
*må smile litt av den kleine stemningen*

Zekiye;
*Svelger*
*Smiler kort*
- Helst ikke ..
*Lagt armene om seg selv*
*Synes det blir nesten litt for mye på en gang*

Christine;
*Smiler skeivt*
- Mye bedre .. takk.
- Jeg trengte nok søvnen ..
*Sukker lett*
*Men kommer på noe*
- Isabell ?

Nicholas:
- Hvorfor ikke..?
*Ser lenge på henne*
*reiser seg brått*
*hever øyenbryne*

Therana:
- Mamma.. em..
- Dette er Salhar.. min.. mann.
*smiler fort*
*kremter stille*

Salhar:
*nikker fort mot moren*
*kan virkelig ikke se noen familielikheter*
*rekker henne rolig hånda*
- Hyggelig..
*tar så Noahs hånd*

Sencario:
*ser fort på ham*
*blir forbannet og går ut døra*
*har aldeles ikke tenkt å stå der med ham*

Adrian:
-Hun og Daniel sovnet som to stener
*smiler svakt*
-Du skulle sett dem..

Larissa:
*smiler unnskyldende mot dem og reiser seg*
*går etter Sencario og roper på ham*
-Hvor skal du?

Sencario:
- Bort herfra..
*freser surt*
- Jeg vil ikke stå der med ham..!
*alvorlig*
- Jeg har sett ham før.. han er kompis med Adrian!!

Salhar:
*blir plassert i sofanen med kona*
*smiler stramt mot Ather*
*kjenner ham så vidt*

Therana:
*veksler fort et blikk med Sina*
*klemmer om hånda hans*
*lener hodet inntil skulderen hans*

Salhar:
- Går det bra..?
*stryker henne over pannen*
*smiler svakt*
*ser hun nikker og smiler*
- Ungene er trygge.. hos Xas..

Larissa:
*ser lenge på ham og sukker*
-Sencario, han har kanskje informasjon om barna våre.
-Vær grei nå.

Sina:
*veksler et fort blikk med Therana og smiler lurt bak hånden*
*syns hun har fisket godt denne gangen*

Christine;
- På samme rom .. ?
*Ser spørrende på ham*
*Vil helst kunne ta seg av datteren selv*
*Og ha henne i nærheten*

Zekiye;
*Svelger*
- Vel ..
- Jeg ..
*Vet ikke riktig hva hun skal svare*
*Prøver å være bestemt*
- Dusjet før du kom forleden.
*Smiler kort*
- Det går fortere om du går alene ..
- Stor gutt, er du ikke ?

Adrian:
-Ja, jeg .. håper ikke det gjør noe?
*rynker pannen svakt*
-De liker hverandre veldig godt.

Sencario:
*biter kjeven sammen*
*stirrer mot huset*
*banner lavt*
*drar hendene over ansiktet*
- Greit..
*går med henne mot huset igjen*
- Det gjør meg så forbanna frustert..

Salhar:
*ser over på Sina*
*smiler spakt*
- Du... må være Abraxas søster..
- Sina..?
*rekker henne hånda*

Therana:
*ser varmt opp på Salhar*
- Har visst snakket litt om deg.
*flirer svakt*
*Ser ned på Alva*
- Hun er så søt..
*kjenner savnet etter sine egne unger*
- De er trygge..?
*ser opp på Salhar*

Sina:
*rødmer svakt og nikker*
*strekker seg etter hånden hans og tar den*
-Det stemmer.
*smiler varmt*
-Du snakker bra engelsk!

Larissa:
*legger hånden til ryggen hans og stryker lett over*
-Jeg vet det..
-Jeg er ikke blid jeg heller, Sencario

Salhar:
- Takk.
*smiler fort*
- Du og..!
*flirer ned mot henne*
*kysser Anas panne*
- Ja. De er trygge..
*stryker tommelen over kinnet hennes*

Ather:
*himler med øynene over dem*
*ser Esther kommer inn for landing*
" 3....2.....1.."

Esther:
*smiler varmt mot Salhar*
- Hei
*hever øyenbryne lurt*
- Esther

Sencario:
*sukker tungt*
- Ja..
*biter kjeven sammen*
- Tror du han vil si noe..?
*kald*

Christine;
- Neida ..
*Smiler spakt*
- Jeg bare .. litt rart
- Jeg vet liksom ikke ..

Sina:
*ser kort på Esther og himler med øynene selv*
*lener seg tilbake i stolen*
*smiler oppgitt mot Therana*
*har ikke mye til overs for det nye familiemedlemmet*

Larissa:
*trekker på skuldrene*
-Jeg håper det..
*sukker*
-Hvis ikke så...
-Jeg vil nesten dra dit selv

Adrian:
-De er søsken, Christine.
-Selv om det gjerne er litt rart, men..
*trekker på skuldrene*
-Sånn er det nå.

Nicholas:
*ser ned på henne*
*hever øyenbryne*
*humrer svakt*
- Javel..
*har festet feller rundt*
*så vet om hun leter etter noe*

Therana:
*smiler like oppgitt*
*hører Salhar klarer høfflig å få henne bort*
*humrer opp mot øret hans*
*kysser øreflippen*
*klemmer seg tett inntil ham*
*ser moren er helt grønn i ansiktet*
*smiler fort, varmt*

Sencario:
- Skal vi..?
*snur seg mot henne*
*hever øyenbryne*
*smiler djevelsk*
- Med en gang..?

Christine;
*Nikker stille*
- Hun så glad ut ..
- Fått seg en .. lillebror.
*Smiler spakt*
*Kjenner minnene kommer tilbake*
*At det fremdeles er vondt at hun ikke kan få fler*

Zekiye;
*Blir sittende på stolen*
*Sitter det fremdeles når han kommer tilbake*
*Ser ned i fanget sitt*

Nicholas:
*ser han har kontroll*
*stryker henne over armene når han kommer inn igjen*
- Vennen min..
*kysser kinnet hennes*
- Kom med meg..
*trekker henne opp av stolen*

Sina:
*kjenner hun nesten blir grønn av misunnelse*
*vil også ha noe slikt, men sitter bare alene med to barn og en gal eks*

Larissa:
*ser opp på ham og smiler svakt*
*vil ikke innrømme at hun hadde blitt med hvor enn han hadde bedt henne*
-Og hva med Sina?
-Vi kan ikke bare forlate henne her heller..

Adrian:
*smiler svakt og nikker*
-Veldig glad.
*drar håret hennes unna*
-Jeg elsker Isabell, men jeg elsker de to jeg har like mye.
-Det kan bli utfordrende å skulle balansere alt på tre barn..