Harry Potter Rollespill 153(4)

Zekiye;
*Trekkes opp som hans lekedukke*
- Hva vil du ?
*Vil helst ikke bli med*
- Kan jeg få legge meg .. ?

Christine;
- Klart ..
- Jeg bare ..
*Sukker lett*
- Det er bare litt uvant
*Smiler spakt*
- Unnskyld ..

Adrian:
-Klart det er.
-Og jeg klandrer deg ikke om du vil dra.
-Etter alt som har skjedd med deg, så...
*rister stille på hodet*
-Jeg er så forferdelig lei for det.

Nicholas:
- Selvfølgelig..
*smiler lurt*
*humrer *
- Kom..
*trekker henne med seg oppover*
- Du skal få sove.. jeg ligger her nede.

Sencario:
- Hun er trygg her.
*alvorlig*
- Reise og hente Christine..!
*vil virkelig*
*fullstendig rasende*

Ather:
*smiler spakt mot søsteren*
- Jeg får vel finne kaker.. du liker det du Salhar?
*får bare et kort flir tilbake*
*ser Esther har overlatt ham til skyggene*
*sukker tungt*

Larissa:
*biter seg hardt i leppen før hun nikker*
*tar hånden hans*
-Greit.

Sina:
-Alle liker da kaker.
*smiler svakt*
*ser Angela ligger på magen på gulvet og snorksover*
-Åh, er det mulig...
*reiser seg raskt*
-Kan du holde henne litt?
*rekker Alva til Therana og går for å plukke opp eldstedatteren*

Sencario:
*nikker alvorlig*
*klemmer om henne og immiverer*

Salhar:
*Ser ned på den lille jenta*
*smiler sårt*
- Hun er søt..
*hvisker*
*lener hodet sitt mot hennes*
*sukker sårt*
*smiler sårt og stryker hånda over magen til Alva*

Zekiye;
*Smiler lettet og nikker*
- Takk ..
*Setter seg på sengen*
*Venter med å kle av seg til han skal gå ut*

Christine;
*Føler seg utrolig splittet*
*Men rister på hodet*
- Nei .. jeg hadde ikke noe liv der ..
*Ganske så glad hun slipper å tenke på stort*

Sina:
*plukker opp Angela og bærer henne inn på kjøkkenet til Ather*
-Hun har sovnet..
-Hva gjør vi? Skal jeg dra hjem med dem?

Larissa:
*ankommer varmen med et gisp*
-Herregud... skygge?!

Adrian:
*ser lenge på henne*
-Så du vil bli..?
*smiler bredere*

Nicholas:
*skal la henne være alene i natt*
*skal finne Lewis*

Ather:
*snur seg mot henne*
*smiler fort*
- Em.
- Hun kan sikkert få sove oppe på mitt rom enn så lenge..
*lar moren ordne med kakene*

Sencario:
*puster tungt*
*kjenner han begynner å silsvette med en gang*
- Herregud...!

Christine;
*Nikker*
*Smiler lett*
- Hva som ikke dreper deg, gjør deg sterkere .. ?

Zekiye;
*Kler av seg under dyna og legger seg tilrette når han er gått ut*

Sina:
*nikker stille*
-Men jeg har ikke pysjen hennes med da...
-Det går vel kanskje fint.
-For en natt?
*smiler spakt*
-Følger du oss opp?

Larissa:
*griper om hånden hans og trekker ham med seg under skyggen*
*sukker når hun kjenner den litt mer kjølige luften*
-Herlig...

Adrian:
-Du kan ikke bli stort sterkere
*smiler varmt og klemmer hardt om hånden hennes*
-Jeg er så glad for at du blir.
-Jeg elsker deg.

Christine;
- Elsker deg også ..
*Legger armene om ham*
*Smiler varmt*
- Vil du nå ta meg med tilbake .. ?
*Ser bedende på ham*

Adrian:
-Hvis du absolutt vil det så
*smiler spakt*
*reiser seg og hjelper henne opp*
-Men lov meg å ta det rolig

Christine;
- Lover ..
*Smiler lett*
*Kommer seg på bena*
- Lager du frokost til meg i morgen .. ?
*Ler lett og går med ham*

Adrian:
-Lager?
*ser rart på henne og flirer lett*
-Nei, men jeg kan få den opp til deg på sengen.
*kysser tinningen hennes*

Christine;
- Det var da lite personlig ..
*Henger med leppa*
- Hvor er du i kveld .. ?
*Krysser fingrene for hos henne*

Adrian:
-Jeg vil da ikke ligge alene
*smiler lurt og klemmer henne bedre*
*allerede satt barnepiken på hans rom*
*går nedover mot det som er blitt hennes*

Christine;
- Men var det ikke den veien .. ?
*Peker i motsatt retning*
*Ser spørrende på ham*

Adrian:
-Neei, jeg tror da ikke det?
*smiler raskt og går bare videre*
-Du må være forvirret, det er ganske stort her

Christine;
- Jo ..
*Rynker pannen*
- Men jeg kan ikke huske at vi gikk her tidligere ..
*Sukker*
- Jeg blir å trenge ett kart .. !

Adrian:
*flirer bare og kysser pannen hennes lett*
-Slapp av, du kommer inn i det
*snakker fremdeles med aksent når han prater engelsk*
*har alltid hatt den, men er ekstra ute av trening på språket nå*
-Sånn, her er vi!

Christine;
- Men barna er ikke her .. ?
*Ser spørrende på ham*
- Jeg trodde du mente borte hos deg .. ?
*Smiler spakt*
- Isabell blir nok ute av seg når hun ikke finner oss ??

Adrian:
-Vil du bort dit?
*trodde ikke hun ville ligge i hans og Rubys seng*
-Dessuten er barnepiken der
-Om Isabell savner oss, blir hun bare fulgt hit

Christine;
- Nei jeg ..
*Smiler kort*
- Sikkert like fint her ..
*Vil bare være nær datteren*

Adrian:
*trykker henne nærmere*
-Dette går helt fint
*stryker håret hennes unna*
-Hvordan går det med såret ditt?
*ser ned på bandasjen*

Christine;
- Ganske bra, faktisk
*Smiler lett*
- Jeg kan faktisk ikke kjenne noe !
- Dem har vært flink .. eller jeg bare heldig ..
*Ler lett*