Harry Potter Rollespill 153(4)

Adrian:
-Hva om Lewis aldri kommer til å huske igjen?
*setter det alvorlige blikket i henne*
-Du har ingen garanti, Therana.

Emilie;
*Svarer ikke*
*Vil ikke prate med noen*
*Heller ikke lillesøsteren*
*Pakket seg under dyna*

Lumen;
- Ja jeg har jo fått det med meg da !
- Men jeg vil ikke ha noe med det barnet å gjøre !!
- Send meg bort !!

Eleanor:
*dytter opp døren og kryper opp i sengen hennes enten hun vil eller ikke*
-Emilie?
*prikker henne lett i magen*
-Pappa er sint på meg..
*legger hendene under hodet*

Emilie;
- Han er alltid sint, sur og forbanna jævlig ..
*Snerrer lavt*
*Ikke blid på ham hun heller*

Eleanor:
-Kan jeg sove her inne, Emilie?
*ser på ryggen hennes*
*krøller de kalde bena opp under seg*
-Jeg skal ikke rote i tingene dine.

Emilie;
- Vil du at pappa skal banke deg eller ??
*Vet å komme med trusler*
*Bryr seg ikke lengre*

Eleanorf
-Vær så snill..
*drar i dynen hennes*
-Det er monster under sengen min!

Emilie;
- Vell monsteret under min seng er mye skumlere enn ditt !
- Det blir å spise deg levende og spytte deg utigjen !
*Virkelig ikke vennlig*

Eleanor:
*fører bare til at hun kryper nærmere*
*tør i alle fall ikke å sette bena utenfor sengen nå*
-Emilie...!
*skjelver i stemmen*

Emilie;
*Sukker irritert*
- Det er bare tull Eleanor .. !
- Det finnes ingen spøkelser enn de du har i hodet ditt !
- Kaster du de ut, så finnes dem ikke lengre !
*Himler med øynene*

Eleanor:
*hikser og napper igjen i dynen hennes*
-Kan jeg sove med deg likevel?
-Jeg er redd, Emilie..

Emilie;
*Sukker oppgitt*
- Greeeit ..
- Men gjør du noe .. !
*Advarer henne*

Jonathan;
- Du kunne da ha sagt noe du og ??
*Dumper ned i sofaen og skrur tv´en på*

Bernard;
*Ser det er noe som plager Synne*
- Skatt ?
- Hva er det for noe ?
*Setter seg ned med henne*

Eleanor:
*nikker ivrig*
-Jeg lover!
*får en flik av dynen og kryper raskt inntil henne*

Lucy:
-Syns du hadde kontroll jeg...
*trekker bena opp til seg*
*lener haken mot knærne*
*lei av den sinte tonen hans*

Synne:
-Mamma og Jonathan bare.
*smiler kort og lener hodet mot skulderen hans*
-De sliter sånn med Emilie og likevel holder de henne hjemme!

Emilie;
*Trykket seg til veggen og lukket øynene*
*Prøver å sove videre*
*Gjør ikke annet enn å sove og skrike om dagene*

Jonathan;
- Hm ..
*Kjenner hodet verker*
*Spesielt magen etter alle slagene*

Bernard;
*Trekker lett på bryna*
- Ja jeg har fått det med meg ..
*Sukker stille*
- Måtte den jentungen få fred ..

Eleanor:
*ligger og ser på ryggen og håret hennes*
*sukker*
*skulle også ønske hun hadde så langt hår*
*blir liggende inntil ryggen hennes og sovner der*

Lucy:
*ser fort over på ham*
-Det er det jeg sliter med hver dag, Jonathan.
-Hver morgen, hver kveld...

Synne:
-Mhm.
*klemmer hardt om armen hans*
*kysser skulderen hans lett*
-Men jeg tror dem sender henne tilbake..

Jonathan;
- Sett foten ned da.
*Tror han sitter med svarene på alt*
*Legger fjernkontrollen fra seg*
- Slutt og dulle.
*Har virkelig ikke dagen i dag*

Bernard;
*Nikker sakte*
- Nok til det beste ..
*Sukker stille*
- Så du hadde skrevet med Frodo .. ?
*Ser sårt på henne*

Lucy:
*ser lenge på ham og biter kjeven hardt sammen*
-Jeg skulle gjerne likt å sett deg prøve...

Synne:
*nikker stille og sukker*
-Stakkars gutten min...
*hvisker og klemmer hardere om armen hans*

Jonathan;
*Rister bare på hodet og holder seg taus*
*Ikke til å kødde med nå*

Bernard;
*Legger armene om henne*
- Han må slutte og svare henne ..
- Verken eller har noe godt akkurat nå.

Lucy:
*både ser og merker det, så holder seg stille*
*går opp og legger seg etter en kort stund*

Synne:
-Jeg vet det, men han elsker henne så.
*smiler trist og rister på hodet*

Jonathan;
*Blir sittende til langt ut på de sene natte timer*
*Sovner på sofaen til slutt*
*Vell vitende om at han blir å angre på det dagen etter*

Bernard;
*Nikker stille*
- Ung kjærlighet .. hva ?
*Kysser kinnet hennes*
- Vi finner en løsning ..

Synne:
-Hvordan?
-Jeg hadde så lyst til å tilby Emilie å komme hjem til oss, men..
-Med Dreams problemer og denne lille på vei så går ikke det
*svelger hardt*

Lucy:
*ligger våken nesten hele natten*
*hadde trodd at han skulle komme opp, legge armene om henne g si unnskyld*
*skuffet over at han ikke gjør det*

Bernard;
*Smiler spakt*
- Min lille reddende engel ..
*Klemmer bedre om henne*
- Jeg tror nok at din mor og Jonathan får passe på henne selv.
- Og ja ..
- Jeg ville nok fryktet litt for livene deres om hun kom hit.
*Har allerede sydd noen sting hos Lucy*

Synne:
-Jeg vet det, Bernard.
*sukker og strekker nakken opp og ser på ham*
-Jeg bare... Frodo er den eneste som kan prate vett inn i henne
-Men jeg kan ikke be ham om å forlate skolen heller.

Bernard;
*Nikker stille*
- Han kommer hjem til helgen .. ?
*Hever brynet spørrende*

Synne:
*nikker*
-Ja, han sa han skulle det.
-Jeg sa han ikke burde, men... jeg skjønner det jo.
*lener kinnet tilbake mot skulderen hans*