Harry Potter Rollespill 155!

Nadya:
*humrer svakt*
*klemmer seg tettere inntil ham*
*gjesper svakt*
- Du får løpe du..

Therana:
- Det var godt..
*flirer svakt*
*går til side*
- Ville bare høre med deg først..
- Du som skal se på henne..
*smiler svakt, lurt*
*kremter fort*
*ser ned på et helhvitt, og noen mørkere*

Abraxas:
-Tror du jeg gjør det alene?
-Åh nei, du må være med må du tro
*flirer og trykker henne lett mot seg*

Adrian:
*nikker og ser på dem etter tur*
-Den.
*peker bestemt*
-Det vil kle henne
*smiler varmt*

Nadya:
*smiler spakt opp mot ham*
*sukker stille*
*smiler varmt ned mot barna*
*må flire av dem*

Therana:
- Da vet jeg det..
*smiler fort og varmt*
*stryker stoffet helt rett*
*pakker sakte sammen de andre stoffene*

Abraxas:
*får henne og barna med seg ut i den svære hagen*
*holder Lucas og Alexander på armene og setter seg stille ned*

Adrian:
-Det er flott at du vil gjøre dette
-Det setter jeg pris på
*smiler vennlig*

Nadya:
*ser det ikke tar lang tid før Theodin er der og ber om å være med*
*smiler svakt*
*ser han og Max blir mer og mer like for hver dag som går*

Therana:
- Det er kanskje litt egoistisk av meg... men jeg vil gjøre noe for å rette opp ting ..
*smiler fort mot ham*
- Og få tiden til å fly..

Abraxas:
*liker det overhodet ikke*
*men liker Theodin svært godt*
*ser at han og Max er gode venner og har ikke hjerte til å holde dem borte fra hverandre*

Adrian:
*hever brynene lett*
_Rette opp hva slags ting?

Nadya:
*stryker Xas over brystkassen*
*smiler varmt opp mot ham*
*klarer ikke å slippe følelsene for ham*
*men er livredd for at han ikke føler det like sterkt*

Therana:
- Christine har aldri vært en fan av meg..
*smiler fort*
- Så.. ja.
*trekker på skuldrene*
- Jeg tror jeg stjal kjæresten hennes i andre klasse..
*biter seg uskyldig i lippa*
- Og jeg er aldri blitt tilgitt..

Abraxas:
*smiler svakt tilbake*
*kysser munnen hennes raskt og hører at Lukas grynter*
*flirer ned mot sønnene*
-Se på dem..

Adrian:
*humrer svakt*
-Vel, slik er det.
-Dere er vel i familie?
-Jeg har forstått det slik at hun ikke har mye til overs for noen av dere.

Nadya:
*nyter de små kjærtegnene*
*flirer ned mot den*
- Hva..? Skulle ikke dere få kyss dere da?
*måper svakt*
*kysser ungene*

Therana:
- Nei, hun har alltid vært.. litt sær der, unnskyld..
*rødmer svakt*
- Kanskje det er jeg som er sær..
*trekker på skuldrene*
- Jeg og Sina har alltid klaffet så godt

Abraxas:
*humrer og drar fingrene over sønnens rygger*
-Så søte..
-Alle tre.
*planter et kyss på pannen hennes*

Adrian:
*trekker på skuldrene*
-Alle kan ikke være venner med alle
-Sånn er det bare..
-Vel, jeg får gå og se til henne.

Nadya:
*smiler varmt opp mot ham*
*kysser ham varmt og lenge*
*vil bare ikke slippe ham*

Therana:
*smiler spakt*
" Du er den eneste virkelige vennen min her..."
- Selvfølgelig..
- Si ifra.. om det er noe annet jeg kan gjøre....

Abraxas:
*stadig beruset av kyssene hennes*
-Kanskje vi burde legge guttene litt..
*mumler mot leppene hennes*

Adrian:
-Selvfølgelig.
*smiler svakt*
-Og gratulerer igjen