Harry Potter Rollespill 156

Sina:
-Jeg får heller komme meg tilbake.
*smiler fort mot Therana*
-Kos deg..

Abraxas:
*skjønner virkelig ikke hva Nadya holder på med*
*orker ikke bry seg med det nå, men skal la henne høre det når de er alene*

Salhar:
*skjønner hva hun vil*
*vil ha ungene som hans elever*
*smiler vennlig tilbake*
- Jeg beklager..
*Ser brått opp og ser kona*
- Ah.. vennen min..
*skubber Nadya vennlig unna og legger armene om Ana*
*kysser henne dypt*
- Theodin kom helt alene, jeg lurte på hvor du var blitt av?
*stryker henne over kinnet*

Therana:
*vet ikke hvorfor Salhar brått er så søt og snill, om det er pga sexen, sjalusien, statusen*
*men kysser ham like dypt og takknemmling tilbake*
- Jeg beklager.. Noira måtte skiftes på..
*smiler svakt*
*sender Nadya et etsende blikk*
*ignorerer Xas totalt*

Nadya:
*biter kjeven sammen*
*smiler like syrlig tilbake til Ana*
- Neivel..
*ser dødsfornærmet på Salhar*
- Da får jeg finne en annen... læremester.
*snur seg rasende rundt*
*går ut mot Xas*

Abraxas:
*ser fort på henne og smiler stramt*
-Og..?
-Ingenting?

Sina:
*kommer omsider tilbake til Ather og barna*
*legger armene om kjæresten bakfra og klemmer ham lett*
-Hei.
*kysser nakken hans lett*
-Unnskyld..

Nadya:
- Nei...
*drar ham med seg*
*vil bare bort derfra så fort som mulig*
*fullstendig rasende*

Ather:
*rynker pannen svakt*
- For hva..?
*står og ser på Angela som øver på leksene sine*
*like strak og kald i kroppsholdningen*

Abraxas:
-Nadya, rolig ..
*trekker henne i hånden og drar henne inn i armen sin*
-Hysj, vi finner bare noen andre
-Vi visste jo at han kom til å si nei?

Sina:
-For at jeg såret deg.
*hvisker og lener haken mot skulderen hans*
-Du er den beste ektemannen jeg kunne fått
-Den eneste jeg vil ha.
-Tilgi meg?

Nadya:
*ser fort opp på ham*
- Men han skulle si ja!!
- Alexander var en av de tre..!!
*freser rasende*
- Det er den... åhr, det er Therana som må stå bak!

Ather:
*sukker stille*
*står enda like rakt*
- Godt du innser såpass...
*hører Angela roper på hjelp til leksene*
*frigjør seg fra Sina og går til henne*
*ennå ryggen mot Sina*

Abraxas:
-Vi finner en annen, Nadya.
*trykker henne lett mot seg*
-Ro deg ned nå, det kommer til å gå fint.

Sina:
*siger ned i sofaen og stirrer etter ham*
*skjønner ikke hvordan han kan være så kald*
*verker etter å kjenne armene hans om seg*

Nadya:
- Det går ikke fint, han vanærer oss..!
*freser rasende*
*klemmer seg irritert bort fra ham*
*sukker*
- Så snakk til henne du da..!
*Ser opp på ham*
- Få henne til å ombestemme seg!

Ather:
*verker etter å legge dem der*
*men føler en iskald kniv i magen hver gang han kommer for nær*
*utrolig såret og forbannet hele tiden*

Abraxas:
*fnyser*
-Som at det vil fungere..
*rister på hodet*
-Nei, vi finner noen andre Nadya.
-Det er det.

Nadya:
- Nei..!
*biter kjeven hardt sammen*
- Forbannede..
*skubber seg bort fra ham*
*går bestemt tilbake*
*skal si hva hun føler til dem så!*

Abraxas:
-Nadya!
*går raskt etter og tar et tak om armen hennes*
-Ikke gjør det.
*trekker henne hardt mot seg*
-Ikke.. du gjør det bare verre!

Therana:
*snakker lavt sammen med Salhar*
*ser han vil rive av henne klærna her og nå*
*himler med øynene*
- Du skulle lære meg..?
*men hører bråk fra gangen*
*rynker pannen*
*ser fort ut*
*og kan ikke annet enn å kose seg*
*håper de slår hverandre i hel*

Nadya:
- Slipp!!
*freser opp mot ham*
- Ingen får vanære meg på den måten..!!!
- Jeg har et navn.!!
*kommer ingen vei i Xas sterke armer*

Abraxas:
*legger hånden bak nakken hennes og tvinger blikket hennes i sitt*
-Du har mitt navn, Nadya.
*ser kaldt på henne*
-Glem ikke det.

Nadya:
*kjenner hun faller langt ned fra et stup*
*biter kjeven hardt sammen*
*må virkelig kontrollere seg for ikke å brøle til ham*
*lukker øynene rasende*

Therana:
*klarer ikke dy seg*
*går rolig ut i gangen*
*klapper hendene kjølig sammen*
*smiler syrlig mot dem*
- Stakkars Nadya... ligger du helt på sisteplass igjen..?
*iskald*
- Slik går det for skitne horer.

Abraxas:
*snur seg mot Therana og sender henne et kaldt blikk*
-Vil du unnskylde oss?
-Jeg prøver å prate med min kone.
*vifter hånden mot henne for å få henne bort*

Nadya:
*vil ta hver blodåre i kroppen hennes og tvinne sammen til en løkke og henge henne i den*
*står bare lammet og ser på henne*
*glad Xas sier noe før henne*

Therana:
*Ser kjølig over på Xas*
*neier kort*
- Jeg håper du liker livet ditt som rotte.. lever på søppel
*hever øyenbryne mot Nadya og snur seg*
*går tilbake mot døra*

Abraxas:
*biter kjeven hardt sammen*
*tar Nadyas hånd*
-Vil du virkelig at hun og hennes ektemann skal undervise barna våre?
*ser kort ned på kona si og tar henne med seg bort*

Nadya:
*svarer ham ikke*
*bare klemmer bedre om hånda hans*
*senker blikket*
*vet hun bør si unnskyld, men er for sint akkurat nå til å gjøre det*

Abraxas:
*sukker og legger armen om henne heller*
-Jeg vil bare det beste for dem..
*kysser pannen hennes mykt*
-Du vet det?

Nadya:
- Jeg vet det..
*stille*
*sukker tungt*
- Men han er den beste..

Abraxas:
-Slapp av nå, vi finner noen andre, skatt.
*stryker henne lett over ryggen*

Nadya:
*nikker stille*
*sukker tungt*
*klemmer seg tett inntil ham*
*gisper brått*
*legger hånda mot underlivet*
- åå..
*bøyer seg fremover i smerte*

Abraxas:
*rynker pannen hardt og stryker hånden over ryggen hennes*
-Nadya, hva er galt?
*bøyer seg ned for å se på ansiktet hennes*
-Nadya?

Nadya:
*gipser etter luft*
*biter kjeven hardt sammen*
*hikser*
- Ååh..
*ser blod pipler frem på kjolen hennes*

Abraxas:
-Nadya?!
*ser forskrekket på henne når han ser blodet*
*legger armen raskt om henne og løfter henne forsiktig opp*
*kommer seg ikke raskt nok avgårde til sykestuen*