Harry Potter Rollespill 156

Nadya:
*i et smertehelvette*
*skjønner ikke hva som skjer*
*helt panisk*
*ser noen løper avgårde for å hente Salhar*

Salhar:
*kommer løpende etter en stund*
*ser fort på Xas*
- La meg komme til..
*legger hånda over magen hennes*
*rynker pannen hardt*
- Nadya!
*prøver å få kontakt med henne*
*får ingen kontakt*
*kaster blikket mot Abraxas*
- Hun holder på å miste barnet. Jeg klarer ikke se hva som vil skje om jeg tvinger det tilbake, eller om jeg får det bort... Hva gjør jeg?

Abraxas:
-Barnet...?
*stirrer bare på Salhar og kjenner en stor klump i magen*
*føler hele kroppen isner til*
-Jeg vet ikke, gjør det du må for å hjelpe Nadya først og fremst!
-Hun blør!

Salhar:
*ser lenge på ham*
*nikker kort*
*lukker øynene og holder hånda over magen hennes*
*kjenner han blir glovarm*
*banner høyt og river hånda til seg*
- Det vil ikke bort..
*hveser*
- Stans blødningen.. jeg kan ikke gjøre noe..
*biter kjeven sammen*

Abraxas:
*tar Nadyas hånd og klemmer den hardt*
-Det går fint, elskling.
*stryker hånden over den klamme pannen hennes*
*ser pleierne strømmer til for å hjelpe etter at Salhar har trukket seg bort*

Salhar:
*biter kjeven hardt sammen*
*ser ned på Nadya, og hvordan de prøver å heale henne*
*vet ikke hvordan han skal si dette til Xas*
*men kjenner et brennende raseri styrter igjennom kroppen*
*og en forferdelig skuffelse*
" Det skulle være Ana som lå der nå.."
*snur seg bort og forsvinner ut i gangen for en stund*
*må varsle Adrian*

Adrian:
*holdt seg inne med Christine de siste dagene*
*har mye tapt å ta igjen*
*får kledd seg i en rasende fart når det banker på*
-Hva er det denne gangen, Salhar?

Salhar:
*irritert over at Adrian bare sover rundt*
*smiler kjølig*
- Profetien er kommet..
- Han er i ferd med å bli født..
*alvorlig*
- Barnet.. Nadya er moren.. jeg kunne knapt røre henne før jeg brant i smerte..!

Adrian:
*stirrer på Salhar*
*griper kappen sin og trår ut av rommet*
*lukker døren bak seg*
-Er du helt sikker?

Salhar:
- Ja.
*alvorlig der han står*
*biter kjeven sammen*
- Abraxas er med henne nå..
- Jeg har ikke fortalt ham hva som foregår..
*hadde trodd enten han eller Adrian skulle være far til barnet*

Adrian:
-Er det hans barn?
*setter blikket i Salhar*
*vet hva han og Nadya har holdt på med*

Salhar:
- Jeg tror det.
*biter kjeven hardt sammen*
*men aldeles ikke sikker*

Adrian:
*nikker kort*
-Du må finne ut av det før vi sier noe som helst.
-Forstår du det?

Salhar:
*nikker kort*
- Men hva skal vi si til ham nå..?
- Nadya kommer ikke til å våkne igjen.

Adrian:
*presser leppene hardt sammen*
-Vi får si at det oppsto komplikasjoner
-Det er ikke annet å si nå.

Salhar:
*nikker kort*
*går ned mot sykestua sammen med ham*
*biter kjeven sammen*

Abraxas:
*holder om Nadyas hånd*
*ser opp når de to kommer og reiser seg han med*
*livredd, men rolig og kald*
-Hva er det som skjer med henne?

Salhar:
*forteller en halv sannhet*
*smiler stramt*
- Hun er ute av bevissthet..
- Det er et kraftig barn hun bærer..
" Og mitt.."
*følte det ikke på kraften tidligere*
*men kjenner det nå*

Abraxas:
*nikker og smiler kaldt*
-Såpass har jeg forstått.
*forstår også at det umulig kan være hans*
*ingen av hans barn som har vært så kraftige*
*kjenner det knuser ham innenifra*

Therana:
*ser Salhar og Adrian går bort i dype samtaler*
*går sakte frem fra skjulestedet sitt*
*ser sårt på Abraxas*
*føler seg like knust*
*stryker hånda over magen*
*har en uggen følelse*
- Søster..
*Ser hun kommer med resultatene*
*biter kjeven sammen*
*ser ned på papiret*
" Som jeg trodde..."
*hikser stille*

Abraxas:
*ser opp på Therana med et tungt blikk*
-Det er ikke mitt barn, er det?

Therana:
*stanser helt opp*
- Nei..
*Ser bak på ham*
- Ingen av dem..
*prøver å kvele gråten*
*rister sårt på hodet*
- Jeg håpet Theodin skulle få rett..
*hvisker sårt*
- Men ikke slik.. ikke nå..
*stryker seg sårt over magen*

Abraxas:
*presser leppene hardt sammen*
*drar hånden over fjeset*
-Helvete...
*hvisker*

Salhar:
- Therana...?
*kommer forvirret inn på sykestua*
- Hva gjør du her..?
*frustert, men prøver å være rolig i stemmen*

Therana:
*krøller arket hardt sammen*
- Jeg.. ville bare se til dem..
*kremter fort*
*prøver å kaste papiret bort*
*men merker Salhar har blikket på det*
*stanser helt opp*
*merker øynene hans borer seg inn i hennes*
- Lewis er far til barnet
*ser det mørkner for Salhar*

Abraxas:
-Men hey, du har iallefall gjort min kone gravid, så gratulerer
*smiler kaldt*
*slipper Nadyas hånd og går rasende ut derfra*

Salhar:
*følger Abraxas med blikket*
*overassket over hvor feig han er, som løper sin vei*
*og ikke beskytter Therana en gang*
*Ser iskaldt på henne*
*går sakte mot henne*
*skal sørge for at hun forstår....*