Harry Potter Rollespill 157

Sina:
*tillater seg selv å blunke bort noen tårer når Salhar ser bort*
*knuger hardere om Alva og kysser henne lett i håret*
*ser opp på Therana og smiler spakt*
-Går det bra med deg?

Therana:
*biter kjeven sammen*
*nikker kort*
- Sender du meg osten Sina..?
*vil ikke snakke om det*

Sina:
-Klart det.
*sender henne den*
*fullfører frokosten uten krangling og flere sure miner*

Salhar:
*ser på damene like etterpå*
*rynker pannen svakt*
*lar dem være litt i fred*
*går etter Adrian*
*fått mer nytt om banden i England*

Therana:
*ligger i skyggen og ser på ungene som leker*
*svelger hardt*
*sier ingenting*

Sina:
*setter seg ned på gresset ved henne*
*akkurat lagt Alva slik at hun skal få sovet litt*
-Hvordan føler du deg?
-Etter alt det i går..

Adrian:
*opptatt med sin forlovede atm*

Therana:
- Virkelig... utrolig utmattet..
*sukker stille*
- Og takknemlig for å.. føle meg mer som meg selv igjen.
*smiler stramt*
*holder blikket på ungene*

Sina:
-Mm, det skjønner jeg.
*drar opp noen gresstuster*
-Det var virkelig skremmende.

Therana:
- Jeg har gått og vært så sint..
*stille*
- På alt og alle.. spesielt Salhar..
*smiler sårt*
*ser ned på Sina*
- Har dere...?

Sina:
*rødmer lett og senker blikket*
-Ja.
-Unnskyld, men...
*biter seg i leppa og sukker*
-Jeg vet ikke, jeg har ingen unnskyldning.

Therana:
*svelger stille*
- Hva unnskylder du da..?
*klarer ikke se på henne*
*kjenner et raseri som vokser mot henne*

Sina:
-Fordi han er din ektemann.
-Jeg er veldig lei for det, men jeg kan ikke noe for det.
-Jeg har falt helt for ham..
*gjør vondt å lyve til Therana om noe slikt*
*men vet at hvis hun ikke gjør det så sier hun det til Salhar*
*kan ikke risikere det*

Therana:
*lukker øynene sårt*
*prøver å svelge bort den sjalu klumpen i magen*
*smiler stramt*
- Da er det ingenting å unnskylde..
*ser bort fort*

Sina:
*biter seg hardt i leppa og ser stille på henne*
-Elsker du ham?

Therana:
*smiler svakt, syrlig*
- Elsker ham..?
*hever det ene øyenbryne*
*ser etter ham*
- Nei.. og om jeg så hadde .. så hadde vel verden tatt ham fra meg.
*hvisker sårt*
*smiler fort mot Sina*
*lyver like mye for henne som hun for henne*

Sina:
*smiler spakt*
-Ikke si sånt..
*flytter seg nærmere og tar hånden hennes*

Therana:
*vil lage dype kloremerker over venninnens ansikt*
*men klemmer heller hardt om hånda hennes*
- Det er jo sant..
" Du er et levende bevis på det.."

Sina:
*merker godt at hun er sint*
-Du trenger ikke lyve for meg.
-Jeg ser at dere er glade i hverandre.

Therana:
*slipper hånda hennes*
- Det betyr ingenting..
*ser kaldt på henne*
*reiser seg og går etter Salhar og ungene*

Sina:
*ser etter henne og legger hodet i hendene*
*har bare lyst til å grine*
*orker snart ikke mer*

Therana:
*går selv tårevåt inn i armene til Salhar*

Salhar:
*rynker pannen svakt*
- Ana..?
*stryker henne over håret*
*holder henne bare tett inntil seg*
- Mamma er bare litt trett..
*blunker fort til ungene*
*holder godt om henne*

Sina:
*løfter opp Angela og tar henne med seg inn på sitt rom*
*ser raskt på Ana og Salhar og kjenner at det knyter seg i magen*
*visste ikke at Therana hadde følelser for ham*

Therana:
*bare gråter inn i armene hans*
*orker virkelig ikke mer heller*
*rister bare på hodet når han spørr hva det er*
*klemmer seg tettere inntil ham*

Salhar:
*kan ikke bare gå bort*
*Ser etter Sina*
*ber noen passe på ungene mens han går inn med Therana*
*setter henne ned på senga*
- Du..
*stryker henne over låret*
- Er du trett?

Therana:
*virkelig fått det for gråt nå*
*hikser stille*
*bare nikker*
*klarer ikke stanse*

Sina:
*tar med seg barna sine ut i hagen enn så lenge*
*klarer ikke å høre på Theranas gråt*

Salhar:
*ser forvirret etter Sina*
*sukker tungt*
- Du..
*legger armene om Therana*
*blir liggende og kose med henne i senga*
*håper hun slutter å gråte snart*

Sina:
*kommer ikke tilbake før begge jentene har sovnet*
*må bære dem på armene sine inn på soveværelset*