Harry Potter Rollespill 157

Adrian:
*smiler raskt*
*ser at Sina svetter*
*syns litt synd på henne, men vet at hun har fått seg opp i den situasjonen selv*
-Med en gang?

Salhar:
- Vel..
*ser kjapt ned på Sina*
- Ja.. ja med en gang..
*vil bare få det gjort*

Sina:
*kjenner at hun har lyst til å kaste opp*
*knytter hendene hardt sammen for at Salhar ikke skal se at hun skjelver*
*følger med de to mennene inn på Adrians kontor hvor hennes forrige giftemål også ble innført*
*får det like raskt unnagjort som forrige gang*

Therana:
*så hva som skjedde*
*står ennå skjelvende inne i stuen hans*
*kjenner tårene siler denne gangen*
*hikser inn i hendene*

Salhar:
*veldig takknemlig for at Adrian gjør dette*
*nikker kort til ham når ordene er sagt*
*trekker Sina inntil seg og kysser henne varmt*

Sina:
*kysser ham lett forfjamset tilbake*
*smiler raskt opp mot ham og klemmer henne raskt*
-Da var vi gift...

Salhar:
- Ja.. fort og brutalt..
*klemmer hardt om henne*
- Jeg beklager for Therana..
- La meg ta henne med meg tilbake
*Ser på Adrian*

Adrian:
*nikker fort*
-Gjør det.
-Jeg regner med at jeg ser dere alle tre til middag?
*smiler raskt og går for å åpne døren inn til Therana*

Salhar:
*smiler svakt*
- Ja... vi får få det til..
*kremter fort*
*ser inn i stua*
*går rolig inn*

Therana:
*synket ned i en stol*
*ser skremt opp på dem*
*Ser ringene på fingrene deres*
*ser bedende på Adrian*
- Nei.. nei.. !

Adrian:
-Du er Salhars kone, Therana.
-Og ikke glem at du er hans gravide førstekone, du står i en mye sterkere posisjon enn Sina.
-Bare slapp av, ingen kommer til å skade deg.
*smiler svakt og legger en hånd til skulderen hennes*
-Nå må dere gå.

Therana:
*klarer virkelig ikke se på dem*
*reiser seg skjelvent*
*går helt sammenknøblet og nedbrutt ut*
*kjenner Salhar har en hånd på ryggen hennes*
*orker simpelten ikke gå med dem*

Sina:
*går med hjertet langt nedi magen*
*tør knapt å se på Therana*
*svelger hardt og stirrer ned i bakken*

Salhar:
- Vi er blitt bedt til middag senere.
*alvorlig der han går med dem*
- Og det skal vi og..
- Jeg vil at dere skal kle dere fint.. det blir en lang middag.
*går kjapt inn i deres del av slottet*
*åpner altan døra og går ut*

Sina:
*går raskt inn på rommet sitt*
*ser at jentene er der allerede*
*løfter opp Angela og holder henne tett*
*klemmer henne hardt og gjemmer ansiktet i håret hennes*
*savner England så fryktelig, fryktelig mye*

Therana:
*ser etter Sina*
*biter kjeven hardt sammen*
*ser fort til ungene*
*løfter Noira opp i armene og får med Theodin*
*prøver å skjule hvor nede hun er*
- Vi skal til onkel Xas...
*hvisker sårt*
*forsvinner til ham*

Abraxas:
*åpner døren og ser overrasket på Therana*
*ser at hun har grått*
*smiler trist og åpner døren mer*
-Kom inn

Therana:
- Unnskyld om dette passer dårlig.
*ser Nadya er oppe og går også*
*lar Theodin løpe ut til trillingene*
*kjenner tårene siler*
*hikser sårt*
- Sina og Salhar har giftet seg
*kjenner Nadya trekker Noira ut av armene hennes*

Abraxas:
*skjønner at Sina må ha vært svært desperat*
*trekker Therana inn i armene sine og klemmer henne*
-Hvor er dem, inne hos dere?

Therana:
*hikser sårt inntil ham*
*klemmer seg tett mot ham*
*bare nikker mot skulderen hans*

Nadya:
*ser hun er helt knust*
*hipser litt på Noira*
*vil ikke knø henne mer ned*
*forstår sakte hvor mye Therana elsker Salhar*
*forstår ikke noe annet*
*biter kjeven sammen*
*ser spørrende opp mot Xas*

Abraxas:
-Da blir du her.
*stryker henne lett over skulderen*
*ser raskt på Nadya og håper at det er greit for henne*

Nadya:
*nikker stille*
*synes synd i henne*
*og har forferdelig samvittighet for alt med Lewis*
- Selvfølgelig..
- Men Ana..
*ser søkende på henne*
- Du er første konen.. han kommer til å kreve en god del av deg..
*ser hun ikke er klar for å høre det ennå*
*snur seg rolig og går ut for å se etter ungene*

Therana:
*hikser sårt og skjelvent*
- Jeg tro..troddde ikke.. hun ville..
*helt fortvilt*

Abraxas:
-Hysj...
*trykker henne mot seg*
*innser at han burde tatt henne som sin kone for lenge siden*
*kysser pannen hennes mykt*
-Du er trygg her

Therana:
*klemmer seg tett inntil ham*
*hikser sårt*
*nikker sårt*
- Jeg...
*skjelver i stemmen*
- Jeg bare takler det ikke
*hvisker*
- Jeg er blitt så glad i Salhar.. og det visste Sina..!
*biter kjeven hardt*
- Selv om hun må bli trygg

Abraxas:
-Du vet at hun er i en kinkig situasjon.
*stryker henne over ryggen*
-Jeg tror ikke hun hadde særlig lyst til dette selv.

Therana:
- Men ..
*biter kjeven hardt sammen*
- Sorry Xas, men hun har horet seg inn på ham.. for Robert..!
*ser hardt opp på ham*
- Han kan ikke skade noen nå.. han husker ikke..
*ennå tett inntil ham*

Abraxas:
*stryker håret hennes unna ansiktet*
*hvisker*
-Jeg skulle giftet meg med deg..
-Jeg kunne ha reddet deg.
*lener pannen mot hennes og lukker øynene*
-Hvorfor gjorde jeg det ikke?