Harry Potter Rollespill 157

Ruby;
*Setter seg*
*Kjenner mange blikk på seg*
*Smiler spakt*
*Ikke vært der på lenge*

Adrian:
*ser at Salhar er der med sine nå to koner*
-Hørte du at jeg måtte gifte dem..?

Ruby;
*Rynker pannen lett*
- Hvem .. ?
*Følger blikket hans*
- Salhar .. ??

Adrian:
*nikker stille*
-Og Sina.

Ruby;
*Fnyser og rister på hodet*
- Han graver sin egen grav.
*Trekker blikket til seg*
- Grusomt.

Adrian:
-Hva mener du?
-Han nyter godt av det.
-Verre for damene.
*rister lett på hodet*
*ser ikke at han gjør nett det samme mot Ruby og Christine*

Ruby;
*Og vil la ham få høre det*
- Mhm ..
*Legger servietten i fanget*

Adrian:
*ser maten blir servert foran dem*
*smiler raskt mot tjenerne og hogger innpå*

Ruby;
*Ser broren styre på med kvinnene sine*
*Rører såvidt maten*
*Blir sittende å skue på dem*
*Fnyser igjen*
*Forstår det bare ikke*

Adrian:
*peker ut Sina for henne*
-Hun er Christines søster.

Ruby;
*Hever brynet*
- Sa du noe .. ?
*Tydelig irritert*
*Ikke minst forbannet*

Adrian:
*ser fort på Ruby*
*begynner å kjenne henne igjen*
-Ja, Ruby, jeg sa at det der er Christines søster.
-Og der er broren hennes.
*peker ham ut*
-Og datteren hennes ligger og sover sammen med sønnen vår akkurat nå
-Ha dem i tankene hvis du prøver å skade Christine
*smiler raskt*

Ruby;
*Presser leppene sammen*
*Prøver å reise seg men blir holdt igjen*
- Du lovde meg ..
*Vet ikke om hun skal skrike eller gråte*
*Puster tungt*
- Adrian .. !

Adrian:
*tar hånden hennes og holder den*
-Slapp av, folk stirrer.
*ser kort, alvorlig på henne før han smiler svakt og fortsetter å spise*
-Vi kan prate senere. Spis nå.

Ruby;
- Folk stirrer allerede, Adrian.
- Du er den som har forårsaket alt .. !
*Liker seg virkelig ikke*
*Drar hånden til seg*

Adrian:
*hysjer på henne*
*syns hun er virkelig urimelig nå*
-Ruby, ikke skap deg.

Ruby;
*Presser ordene i seg*
*Vil ikke bli knust igjen*
- Du er ikke noe bedre enn Salhar.

Adrian:
*ser kort på henne*
-Jeg har ikke giftet meg med deg av tvang, og det er heller ikke av den grunn jeg akter å gifte meg med Christine for
-Jeg elsker dere begge, Ruby, selv om det kan være vanskelig for deg å forstå.
-For å være ærlig forstår jeg det ikke helt selv.
*glad for at ingen sitter særlig nærme dem sånn at ingen hører hva han sier når han prater lavt*

Ruby;
- Din mor er enig Adrian.
*Biter kjeven sammen*
*Lyver så det renner av henne*
- Hun er flau over deg.
- Du gjør narr av familien .. !

Adrian:
-Hvis min mor synes det, så kan hun få si det til meg selv.
-Helvete, Ruby, ta nå og spis maten din, vær så snill.

Ruby;
- Faktisk ..
- Så ser jeg henne ikke ved bordet en gang .. !
*Skuler over på broren*
- Følg meg opp igjen.

Adrian:
*ser fort på henne og finner det best*
*skyver stolen ut og reiser seg*
*holder hånden ut mot henne og smiler kjølig*

Ruby;
*Takler ikke å være i samme rom som engelskmenn*
*Synes det er grusomt at Christines familie er så innvolvert*
*Ikke minst at hun er Christine's søsters svigerinne*
*Holder hånden hans hardt der dem går*

Adrian:
*følger henne inn i leiligheten deres*
*hører barnas lave snorking fra barneværelset*
*går for å lukke den døren og kommer tilbake*
*henger jakken sin over en stol og ser alvorlig på henne*
-Er det noe mer du trenger å si til meg?

Ruby;
*Verken svarer eller ser på ham*
- Jeg håper du aldri finner henne.
*Presser leppene sammen*