Harry Potter Rollespill 158

Salhar:
*kommer tilbake etter en god stund*
*så ikke noen umiddelbare reaksjoner hos noen*
*går ned til Abraxas og Nadyas rom*
*åpner døra rolig og lukker den likt igjen*
*ser han ligger med Nadya i senga*
*griper tak i ham og heiser ham til veggs*
*dryler til ham*

Abraxas:
-Hva i helvete...!
*ser forvirret på ham og kjemper seg løs*
-Hva gjør du her?!?!!

Zekiye;
*Vil helst bare holde ham igjen*
*Virkelig skjør*
- Hva vil skje nå Nic .. ?
*Ser sårt opp på ham*
*Trukket bena opp til seg*

Christine;
*Drar håndbaken over kinnet*
*Smiler så godt hun kan*
- Fikkk bare noe på øyet, det går over ..
*Svelger*

Salhar:
*står like ved ham*
*freser rasende*
*ser Nadya våkner til i senga*
*hever en truende finger mot ham*
- Rør Therana en gang til...
*drepende blikk*
- Og jeg dreper deg

Nicholas:
*ser ned på henne*
*ser fort bort*
*tenkende*
- Vi holder oss her.. ungene er trygge..
*ser over på kona*
- En lav profil... før den store hevnen

Zekiye;
*Presser leppene sammen*
*Men nikker*
- Ok ..

Nicholas:
*ser ned på henne*
*sukker stille og legger armen om henne*
*tar hendene hennes i sin varme hånd*
*ser med et varmt men alvorlig blikk på henne*
- Jeg elsker deg.
- Og ingen skal få skade deg igjen..
*kysser henne forsiktig og sårt*

Zekiye;
*Nikker stille*
*Kryper tett innpå ham*
*Vil bare være i hans trygge armer nå*
- Så lenge du ikke blir skadet du heller ...

Nicholas:
*klemmer tett om henne*
- Hvor er Lewis..?
*hvisker ned mot henne*
- Hva er planene hans..?

Zekiye;
- Her ..
*Stykker til og ser opp på ham*
- Og han vil drepe deg ..
*Svelger hardt*

Lewis;
*Humrer godt*
- Fin hule Nicholas .. !
*Rister lett på hodet*
*Har staven rettet mot dem*

Nicholas:
*stirrer ned på Zekiye*
*biter kjeven rasende sammen*
- Du visste det...
*freser frustert*
*ser kjølig på Lewis*
*hever øyenbryne mot ham*

Zekiye;
*Rister fortvilet på hodet*
- Nicholas, ikke hør på ham .. !

Lewis;
*Humrer godt og stiger lengre inn*
*Har sine menn med seg*
- Nå forstår jeg hvorfor ingen trodde meg da jeg sa at jeg og søte lille Kiye aldri hadde vært sammen .. !
- Hun er jo en gudinne i sengen !!
*Smiler lurt og ondt mot henne*

Nicholas:
*slipper Zekiye og reiser seg sakte*
*hever øyenbryne mot mennene med ham*
- Tørr du ikke ta meg alene Lewis?
*smiler kaldt*
- Er jeg litt for sterk for deg?

Lewis;
- Heller svak en dum, Nicholas .. !
- Jeg kjenner til dine skitne triks.
*Smiler skeivt*

Zekiye;
*Holder Nicholas igjen*
- Ikke gjør dette Lewis .. !!
- Det er ikke verdt det !

Adrian:
*holder om kjeven hennes*
-Ikke lyv for meg
-Hva er det?

Abraxas:
*rynker pannen hardt*
-Hva i helvete prater du om?
*kjenner en iskald klump i magen*

Christine;
*Rister på hodet*
- Jeg er bare så glad for å være tilbake.
- Det er alt ..
*Smiler kort*

Adrian:
-Du ser ikke for overlykkelig ut
*tørker bort de siste restene av tårer fra ansiktet hennes*
-Fikk du møtt familien din?

Nicholas:
*kjenner igjen noen av dem*
*hever øyenbryne*
- Så du skal drepe meg... og planen din etter det?
*smiler slapt*
- Jeg håper du skaffer deg en åndefordriver... for tro meg.. jeg skal gjøre alt i min makt for å gi deg søvnløse netter

Nadya:
*stirrer på dem*
*biter kjeven hardt sammen*
- Xas.. Har du vært intim med Ana..?

Salhar:
*hever øyenbryne kaldt*
*ser kort på Nadya*
- Fortell din kone hva du har gjort... og hold deg borte fra mine.

Christine;
*Nikker kort*
- Mhm, far han ..
*Smiler kort*
- Jeg har ikke noe til felles med dem lengre.
- Og jeg vill helst ikke prate om dem ..
*Trekker hånden lett til seg og går til skapet*

Lewis;
*Humrer godt*
- Ingen problem ..
- Begynner vi med de yngste .. ?!
*Får Emma og Jonas frem*
*Hører Zekiye skrike som en gal*
*Humrer bare lurt*

Nicholas:
*Ser lenge og rasende på ham*
- Jeg lot dine barn være...
*ser så hatefult på ham som et menneske kan*
- La dem gå Lewis..

Abraxas:
*ser at Salhar forsvinner*
*snur seg mot Nadya og ser alvorlig på henne*
-Jeg skulle sagt det før, men jeg møtte Therana i natt

Adrian:
-Greit, det er greit
*smiler kort og ser etter henne*
-Mens du var borte, så... Salhar og Sina er gift nå

Nadya:
*stirrer dypt såret på ham*
- Er du virkelig så idiot..?!
*biter kjeven hardt sammen*

Abraxas:
*legger seg helt flat*
*orker ikke å krangle med henne*
-Kan vi gå tilbake og sove nå?

Nadya:
- Nei...
*kjenner tårene pipler frem*
- Ut..!
*peker på døra*
- Nå...
*dirrende i stemmen*

Abraxas:
-Ærlig talt, Nadya!
*ser oppgitt på henne*
-Ikke vær tåpelig, la oss sove

Nadya:
- Nei...!
*kjenner tårene siler*
- Ut..
*hvisker sårt*