Harry Potter Rollespill 158

Abraxas:
*ser lenge på henne*
*går bort og trekker dynen sin med seg*
*tar den med seg inn på barneværelset og legger seg der uten et ord*

Nadya:
*lukker øynene til han er ute av rommet*
*hikser sårt inn i hånda*
*skjelver så hun faller ned på senga*
*kjenner seg fryktelig såret*
*prøver å dempe smerten med dynen*

Abraxas:
*innser ikke den store tabben han har gjort*
*fremdeles beruset på Therana*
*men har innsett at det vil bli lenge til han ser henne igjen*

Sina:
*er rasende på Salhar og lar ham høre det også*
-Hvordan kan du legge hånd på henne slik?!

Nadya:
*vet ikke hva hun skal gjøre*
*vil bare drukne seg i bassenget*

Salhar:
*ser kjølig på Sina*
*orker ikke snakke med henne om det*
- Hun er i orden nå..
*kald*
- Skal du klage mer så kan du ta deg en tur ut...
*ser fort på Ana som sitter stille og stiv i stolen ved enden av bordet*
*ser hun knapt har rørt maten foran henne*

Sina:
-Hun fikk ikke engang forsvare seg selv..!
*ser hardt opp på ham*
*skyver stolen raskt ut og reiser seg*
-Jeg tar en tur.
*finner raskt barna sine og går inn fra terassen*

Christine;
*Rynker pannen*
- Hva .. ?
*Snur seg mot ham*
*Ser han er alvorlig*
*Biter seg i leppa*
- Men hvorfor .. ?
*Ser spørrende på ham*

Lewis;
*Setter seg på huk til Emma*
*Smiler ondt*
*Hvisker henne i øret mens han hele tiden har blikket på Nicholas og Zekiye*

Emma;
*Rister fortvilet på hodet før hun begynner å gråte*

Therana:
*evig takknemmlig for at det bare var et slag*
*svelger hardt og sårt*
*pirker i maten*
*merker Salhars blikk på seg*
*Ser sårt på ham*

Salhar:
- Ser jeg deg med ham igjen.. så henger jeg ham til pynt i hagen her..
*freser*
*kaster i seg frokosten*

Nicholas:
- LEWIS!
*brøler mot ham*
- La ungene være..!!
- De har ikke gjort deg noe..
*skjønner noe må ha hendt med Kristy og Charles*
- Du har allerede tatt to liv.

Adrian:
-Therana er gravid
-Hvis ikke Sina ville bli sendt bort, var det eneste muligheten
*sukker og setter seg*

Sina:
*ser Nadya sammen med barna ved bassenget*
*går stille bort til henne*
-Hei... hvordan går det?

Lewis;
*Humrer og reiser seg*
*Holder hånden til Emmas skulder*
*Klemmer til*
- Ufordrer du meg til duell, Nic ?
*Hever øyenbrynet*

Christine;
*Ser bare uforstående på ham*
- Hun vil aldri få dra .. ?
*Rynker pannen*
- Du har da sett hvordan Salhar behandler Ana .. !
- Han blir å gjøre det samme mot Sina !

Nadya:
*ser sårt opp på Sina*
*sier ingenting, bare tørker bort tårene*
*svelger hardt*
*trekker kort på skuldrene*
*ser ned på ungene i bassenget*
*smiler spakt mot dem når de ser opp*

Nicholas:
- Jeg utfordrer deg ... men ikke min egen datter...
*ser iskaldt på Lewis*
- Du har drept besteforeldrene hennes, og nå skal du la henne drepe foreldrene..?
*biter kjeven rasende sammen*
*har ikke ord for hvor forbanna han er*
- Drep meg. Men la Zekiye og ungene gå
*vet at det ikke er en liten mulighet engang*

Adrian:
*rister på hodet*
-Salhar er svært glad i henne. Mer enn i Ana
-Hvis hun klarer å ikke tråkke på nervene hans, skal det gå fint

Sina:
*legger en hånd på armen hennes*
-Beklager...
*føler det delvis er hennes feil*
*tok Salhar fra Therana*

Nadya:
*smiler sårt opp mot henne*
- Takk...
*klemmer svakt om hånda hennes*
*skjelver sårt av gråt*

Christine;
*Ser dumt på ham*
- Det er Sina vi snakker om.
- Er det noen som er flink til å tråkke folk på nervene så er det henne .. !
*Ser sårt på ham*
- Skal du fremdeles si at det var til det beste den dagen han har slått henne ihel ??
- Du så da hva han gjorde mot sin egen søster !!!

Lewis;
*Humrer lett*
- Hvorfor det, når jeg kan sende henne på dere og sette seg tilbake og nyte det hele ?
*Smiler lurt*

Nicholas:
- Fordi du er en mann..
*iskald*
- Og ikke en amøbe...
*Ser på mennene med ham*
- Selv om ting tyder på at du er en mus av en mann

Sina:
-Det er kanskje ikke det du vil høre nå, men Xas kommer alltid til å elske Therana
-Det er jævlig urettferdig ovenfor deg og han er en idiot
-Men du har såret ham et par ganger selv.

Adrian:
-Christine, Salhar er en god fyr med et voldsomt temperament
*ser at hun ikke nøyer seg med noe slikt*
-Hvis jeg ser at han legger en hånd på Sina, blir det også siste gang han får se henne
-Er det greit?

Nadya:
- Jeg vet...
*svelger hardt*
- Men jeg trodde vi... jeg trodde det var over..
*hikser sårt*

Sina:
*har fryktelig vondt av henne*
*vet ikke riktig hva hun skal eller kan gjøre*
-Har dere pratet sammen?

Nadya:
- Nei..
*hvisker stille*
- Han ser ikke problemet..

Sina:
-Nei...
-Han gjør nok ikke det
*sukker*
-Vil du at jeg skal prate med ham?

Zekiye;
*Helt hysterisk*
*Må holdes igjen*

Lewis;
*Fnyser lett*
*Hever staven*
- Bindo .. !
*Ser barna bindes sammen*
*Retter staven mot Nicholas*
- La oss kjempe.

Christine;
*Presser leppene sammen*
- La oss håpe du slipper ..

Adrian:
*smiler fort og nikker*
-Det gjør jeg nok.

Christine;
*Sukker*
*Drar klærne med seg til sengen*
*Legger dem nedpå og setter seg*
*Føler seg helt tom*
- Jeg håper vi ikke skal noe i dag .. ?

Adrian:
-Ikke med mindre du har veldig lyst
-Og det ser ikke akkurat slik ut
*smiler spakt*
*kommer bort og kysser pannen hennes*
-Christine, hvis du vil sove så bare legg deg.
-Du ser trett ut

Christine;
*Kjenner tårene truer igjen*
*Virkelig utslitt*
*Presser leppene sammen og svelger*
- Jeg forstår det bare ikke ..
*Ser sårt på ham*
- Hva ville han med meg .. ?

Adrian:
*stryker håret hennes unna*
-Ikke tenk på det.
*løfter opp haken hennes*
-Ok? Ikke tenk mer på ham nå.
-Han fortjener ikke en plass i hodet ditt
*banker henne lett på tinningen med pekefingeren og smiler spakt*