Harry Potter Rollespill 158

IM BRB middag! KOmme sikkert inn på ittepå!

Nicholas:
*prøver å holde øye med ham samtidig som han ser på mennene han har med*
*vil se om han har noen svake sider*
*vil prøve å ta staven fra ham samtidig som han selv mister sin*
*vet Lewis ikke har de kreftene som ham*

Nadya:
- Jeg vet ikke..
*hikser sårt*
- Bite tennene sammen?

Sina:
-Mm..
-Det er vel det vi alle prøver å gjøre
*smiler fort og trykker Alva tettere inntil seg*

Lewis;
*Ler triumferende*
- Befalio !!

Christine;
*Føler seg trøtt i hele kroppen*
*Ber Isabell om å gå å leke en stund mens hun legger seg*

Ruby;
*Sitter med datteren*
- Er du så flink .. ?
- Hm ..

Adrian:
-Ruby?
*stiller seg i døråpningen*
-Jeg har hørt nyheter fra Isabell som jeg tror burde kommet fra deg?

Ruby;
*Rynker pannen*
- Jeg har da ikke pratet med Isabell ?
*Seruforstående på ham*

Adrian:
*ser på henne og hever brynene lett*
-Og du har ingenting å si til meg?

Nadya:
*Ser kort på henne*
- Og med deg... og Salhar?
*svelger stille*

Nicholas:
*hopper til sides*
*rasende*
*sender en våde mot ham*

Sina:
*smiler spakt*
*vil ikke røpe seg for noen*
-Han er snill med meg.. det går fint.

Nadya:
*nikker kort*
- Godt...
*håper virkelig Ana får gjennomgå*

Sina:
-Mm..
*hører at Alva begynner å sutre*
-Jeg får komme meg inn igjen
*smiler fort*
-Si fra om du trenger noe, ok?
*smiler varmt mot henne*

Nadya:
*smiler svakt, varmt mot henne*
*Nikker stille*
- Takk..
*hører hun går*
*og hører trinn bak seg*
*kjenner igjen Xas*

Abraxas:
*ser at søsteren går bort med jentene sine*
*kommer opp på siden av Nadya*
-Kan vi prate?
*har fått tenkt seg om*

Nadya:
*svelger hardt og fortsetter å se på barna*
*ser sakte ned på hendene sine*
- Ja.. prat i vei..
*avvisende i tonen*

Abraxas:
*stikker hendene i lommen*
-Du fortjente det ikke.
*ser på henne fra siden*
-Jeg er tusen ganger lei for det.

Nadya:
*biter kjeven hardt sammen*
" Også om du er lei deg...?"
*lukker øynene sårt*
*vet ikke hva hun skal svare, så er derfor vanskelig å svarer ikke*

Salhar:
*kommer ut til Sina*
*smiler forsiktig*
- Alt bra med deg..?

Abraxas:
-Jeg er lei meg for at jeg gjorde det, ok?
*blir frustrert over stillheten hennes*
-Kan du i det minste se på meg?
-Skjelle meg ut og bli ferdig med det?

Sina:
*sitter med jentene på fanget og leser en bok*
*smiler fort tilbake*
-Mhmm.

Nadya:
- Bli ferdig med det?
*setter et hardt og tårevått blikk i ham*
- Jeg trodde vi var ferdige med dette..!
- Jeg trodde det var oss..
*biter kjeven sammen*
- Men jeg tok visst feil..
*går forbi ham og inn på rommet*

Salhar:
*ser ned på jentene*
*smiler varmt*
*stryker dem over håret*
- Ville du fulgt Therana ned for å sjekke til barnet senere..?
*alvorlig*

Abraxas:
*ser etter henne og knytter nevene hardt sammen*
-Helvete heller...
*snur seg og ser utover etter ungene*
*ser at trillingene plasker fornøyd rundt*
*setter seg ned og blir bare sittende*

Sina:
-Selvfølgelig.
*ser fort opp på ham og lukker boken forsiktig*
-Vil ikke du da?

Nadya:
*kommer ut etter en hissig gråtetokt*
- Hvorfor!?
*ser hardt på ham*

Salhar:
- Nei.. ikke nå..
*alvorlig*
- Jeg er redd det vil ødelegge testene.. at hun blir nervøs når jeg er der..

Abraxas:
*ser lenge på henne*
-Fordi jeg var dum.
*reiser seg*
-Fordi jeg var egoistisk og fordi jeg bare tenkte på meg selv.
-Jeg er så veldig lei for det, Nadya..
*mener det oppriktig også*

Sina:
*smiler fort*
*ville ikke klandret Therana om det skjedde*
-Når?

Nadya:
*stirrer på ham*
*svelger sårt*
- Er det på grunn av barnet..?
*legger en hånd til magen*
- Var det derfor..?

Salhar:
- I morgen tidelig..
*smiler forsiktig*
*setter seg ned til dem*
- Får jeg og sitte og lytte på?

Abraxas:
-Nei, Nadya.
*tar et skritt mot henne*
-Det har ikke noe med deg å gjøre.
-Jeg er lei for det.

Sina:
*ser fort og overrasket opp på ham*
-Selvfølgelig.
*trekker nølende opp boken igjen til Angelas fornøyelse og begynner å lese igjen*

Nadya:
- Det må jo ha hatt noe med meg å gjøre... hvis ikke hadde du aldri gjort det.
*ser sårt på ham*
*orker ikke gå fra ham, lar ham komme nærmere*
*vil vise ham hvor mye hun lider*

Salhar:
*blir sittende med dem og lytte til Sina*
*elsker lyden av stemmen hennes*
*flirer når Angela ler av historien*
*stryker henne over ryggen*

Therana:
*står i skyggene og ser på dem*
*biter kjeven sammen*
*kommer sakte frem*
- Salhar..?
*myk i stemmen*

Abraxas:
*legger en hånd til kinnet hennes og stryker forsiktig over*
-Jeg skammer meg..
-Jeg tenkte ikke på dere i det hele tatt.
*legger pannen mot hennes og ser beklagende inn i øynene hennes*
-Men jeg gjør det nå.
-Jeg elsker dere.
*legger hånden til magen hennes*

Sina:
*betyr mye at han sitter der med dem*
*ser at han bryr seg*
*stopper opp og snur på hodet når hun hører Therana*

Nadya:
*lukker øynene sårt*
- Lover du å.. ikke gjøre det igjen?
*ser opp på ham*
- Bare ha meg..?

Salhar:
*ser kort på henne*
- Jeg er opptatt nå.. er det viktig..?

Therana:
*svelger hardt*
*kommer sakte ut*
- Jeg ville bare.. beklage..
*biter kjeven sammen*
- Tilgi meg.. jeg gikk langt over streket og ut av min plass..

Salhar:
*sukker stille*
- Du såret meg Ana..
*ser over på henne*
- Og ydmyket meg... det er ikke noe jeg lett glemmer.