Harry Potter Rollespill 159

Thobias:
*så utrolig lettet over at Leanne er kommet tilbake*
*virkelig vært ute og kjøre*
*føler han ser lyset i tunnelen ved hennes kjærlighet*

Enya:
*nikker kort*
*kremter fort*
*kjenner tårene er på vei, men vil ikke gråte her*
- Takk for oss.. det var veldig hyggelig..
*ser broren reiser seg*
*kjenner armene hans om seg*
*klarer ikke holde dem borte likevel*

Sencario:
*klemmer om henne*
- Det er ennå håp
*hvisker i øret hennes*
*stryker henne over ryggen*

Leanne:
*stryker ham over håret*
*ser ned på ham og smiler varmt*
-Vil du fremdeles gifte deg med meg?
*hvisker*

Noah:
*smiler spakt mot Sencario*
*nikker stille og mimer et 'takk'*
*får Enya i armen sin etterpå*
*har Eric på den andre*
*sier hade en siste gang og går ut*

Thobias:
*smiler varmt opp mot henne*
- Ja. Alltid
*hvisker sårt opp mot henne*
*klemmer om henne*

Enya:
*prøver å holde seg til de kommer hjem og fått lagt Eric og tvillingene som har vært på besøk hos en nabo*
*ser sårt ut over stranda*
*kjenner tårene siler*
*slår henne hvor livredd hun er for å miste Lumen*

Emilie;
*Trekker litt på det*
- Mnjaa ..
- Noen kanskje
- Ikke forstår jeg hvorfor dem er her !
*Rister på hodet*
- Dem er perfekte !

Jonathan;
*Lukker øynene og slukner*

Zekiye;
*Rynker pannen*
- Nicholas ?
*Setter seg opp og ser ham liggende på gulvet*
- Nic !!
*Piler ned på gulvet*

Leanne:
*smiler bredt*
*legger hodet ned i nakkegropen hans og klemmer ham hardt*
*er så glad for å være tilbake at hun ikke har ord*

Noah:
*aner ikke hva han skal gjøre for henne*
*ser på henne fra døråpningen*
-Kommer du og legger deg, Enya?

Frodo:
-Tviler jeg på..
-Da hadde dem nok ikke vært her
*ser raskt ned på henne*

Robert:
*kommer frem fra skjulestedet*
*var den reaksjonen han hadde håpet på*
- Gå bort fra ham
*har staven mot Zekiye*
- Så blir ingen andre skadet

Thobias:
- Alt er som det skal være
*hvisker varmt*
*klemmer henne tette inntil seg*
*klarer ikke helt fatte at hun sitter der igjen*
*at ting faktisk ser ut til å gå bra*

Enya:
*tørker tårene sine, men kjenner flere renner*
- Ja.. snart..
*skrevet et langt brev til sin sønn*
*ber og trygler ham om å gi livstegn fra seg*
*og komme hjem*
*livredd hun har hørt siste livstegn fra ham*

Leanne:
-Ja..
*sukker lett ut og stryker ham over armen*
*legger seg over på siden men forblir i hans armer*
*smiler bredt opp mot ham*
*kunne ikke bedt om en bedre mann*

Noah:
-Ok.
-Jeg går og ser til barna først.
*smiler spakt*
*snur seg og går opp trappen*

Thobias:
*klemmer henne tett inntil seg*
*vil nyte øyeblikket for alltid, men kjenner trettheten kommer krypende*
*gjesper stort*
- Jeg elsker deg.. og hele natten ligger du i armene mine
*smiler varmt*

Enya:
*kjenner et behov for å snakke med Will*
*vet han vet hvordan hun har det*
*klemmer om brevet*
*går rolig til vinduet og sender det sønnens brev*

Leanne:
-Hele natten... hver eneste natt resten av livene våre.
*lukker øynene og gjesper hun også*
-Elsker deg..
-Sov godt.

Will:
*ser en ugle kommer flyvende gjennom vinduet*
*løsner brevet og åpner det*
*kjenner Larissas nysgjerrige blikk på seg*
*rynker pannen*
-Det er Enya.
*kjenner at sengen beveger seg idet hun setter seg opp*
-Hun vil møte meg.
*lar Larissa ta brevet og se*
*sukker og reiser seg motvillig*
*skriver et svar og spør hvor*

Thobias:
*varmer ham veldig å høre henne si det*
*humrer*
- Elsker deg og..
*kysser pannen hennes*
- God natt

Enya:
*ber ham komme til henne*
*vil helst ha Noah i seng først*
*men nødt til å fortelle ham at hun har spurt Will om å komme*
*men håper på tilgivelse istedefor tilatelse*

Noah:
*ser på henne gjennom speilet*
*spytter ut og setter tannbørsten tilbake*
-William?
-Hvorfor?

Larissa:
*prøver å holde ham igjen*
-Ikke gå..
*får bare et kyss*
*smalner blikket*
-Ikke bli så sen.
*slipper og lar ham dra*

Enya:
- Svartespanerne gjør ingenting...
- Vi kan ikke gjøre stort..
*sukker tungt*
- Han har kontakter..
*biter kjeven sammen*
- Jeg har sendt samme brev til Therana.

Noah:
-Og hva har dere tenkt å gjøre?
*snur seg mot henne med armene i kors*
-Han er en voksen mann, Enya.
-Lumen har rett til å gjøre hva han vil.
-Jeg vet at hva han gjør sårer deg og jeg er jævlig forbannet for at han med vilje gjør det.
-Men du...
*sukker tungt og biter kjeven sammen*
-Du kan ikke gjøre noe.

Enya:
- Har du mistet et barn..?
*hard i stemmen*
- Har du bært et barn frem, gitt alt du kan, men likevel se at det før foran deg?
*kjenner tårene pipler*
- Ikke engang våg å si at jeg ikke kan gjøre noe..!
- Om han dør, så dør jeg med ham.
*snur seg og går ordløs ned trappen og ut*

Noah:
*stønner irritert*
-Enya!
*går raskt etter henne*
-Enya!
*ser at hun går ut døren*
*trekker hendene hardt over ansiktet*

Will:
*kommer akkurat opp grusveien*
*stopper opp*
-Jeg trodde vi skulle møtes her?

Enya:
*ser fort opp på ham*
- Beklager..
*trekker armene om seg selv og strikke jakken*
- Det er sent..
*smiler sårt*

Will:
-Ja, det er sent.
*smiler stramt*
*sukker*
-Hva vil du, Enya?

Enya:
- Jeg kan ikke miste mitt tredje barn
*ser sårt på ham*
- Jeg ber ... værsåsnill og hjelp meg Will
*fester blikket sitt i hans*
- Neste gang Lumen dukker opp.. ikke la ham gå. Hold ham. Bind ham. Sørg for at han ikke skader seg eller andre..
- Han er gutten min
*kjenner stemmen knekker*
- Like mye som Nathalie er jenta di..
*ser ned på skoene sine*
- Jeg orker ikke tanken på å se ham dø..
*hikser sårt*

Will:
*ser lenge på henne*
-Enya...
*går bort og legger armen om henne*
-Hysj...
*legger ansiktet i håret hennes og klemmer henne hardt*
-Jeg vet det..
-Jeg vet det.
*hvisker*
-Hysj..

Enya:
*skjelver desperat der hun står*
*lener hodet mot skulderen hans*
- Du er den eneste som forstår..
*hvisker sårt*
- Alle andre har gitt ham opp... Han må ikke gis opp..

Will:
*rister på hodet og kysser pannen hennes*
-Jeg vet hvordan du har det.
*mistet Imogen på samme måte*
*svelger tungt*
-Du er ikke alene.

Enya:
*nikker sårt*
*klemmer seg forsiktig fra ham*
- Jeg vet jeg har bedt mye av Nathalie... men vær så snill, snakk med henne..
- Be henne prøve å få ham hit igjen
*vet at Ather også har gitt opp håpet på tvillingbroren*
*ville ellers fått brev fra ham og ikke Sally*
- Ikke la ham forsvinne igjen

Will:
-Nathalie har gått gjennom mye som det er.
*ser ned på Enya*
*rister stille på hodet*
*biter kjeven sammen*
-Jeg kan prøve men... jeg kan ikke love noe

Enya:
- Nei.. jeg vet det..
*ser sårt ned*
*prøver å tørke tårene*
- Han minner meg så mye om Imogen..
*vil ikke at det skal bli en gjentakning*
- Herregud, skal vi aldri få fred..

Will:
*smiler spakt og tørker kinnet hennes*
-Det ser mørkt ut..
*sukker*
-Jeg skal høre med henne.
*smiler stramt og blir stille litt*
-Jeg... vet at du har hørt om meg og Larissa.
*holder kinnet hennes og setter blikket i hennes*
-Jeg vet at jeg har ødelagt for mye, med deg og med henne og Sencario.
-Unnskyld.