Harry Potter Rollespill 159

Enya:
*blir overassket*
*rynker pannen svakt opp mot ham*
" Det tok deg noen år...."
*smiler forsiktig*
- Det er vel ikke meg du skal unnskylde til..
*smiler varmere*
- Du er tilgitt for lengst.. jeg håper dere er bra for hverandre

Will:
*kjenner at en tung bør blir løftet av skuldrene hans*
*smiler skjevt tilbake*
-Det er vi.
*nikker stille*
-Takk, Enya.

Enya:
*smiler forsiktig*
- Takk..
*hvisker stille*
- ... For at du kom hit.. tusen takk
*trekker seg fra ham*

Will:
-Det er virkelig ingenting å takke for.
-Er det noe mer jeg kan gjøre..?
*ser spørrende ned på henne*

Enya:
*rister svakt på hodet*
*smiler spakt*
- Nei.. men takk.
*hvisker sårt*
*vet hun må gå inn til Noah igjen*
- Du gjør hva som står i din makt. jeg har ordet ditt på det?

Will:
*nikker kort*
-Jeg drar tilbake i morgen tidlig for å prate med Nathalie.
-Er det greit?
*smiler varmt*

Enya:
- Selvfølgelig..
*smiler forsikig*
- Tusen takk..
*gir ham en lang og varm klem*

Will:
*nikker stille*
-Jeg får komme meg tilbake.
*smiler spakt*
-Ellers får jeg høre det... 
*himler lett med øynene og trekker seg litt unna*
-Jeg sender deg en ugle i morgen kveld.

Enya:
*smiler varmt*
- Takk.. igjen..
*nikker kort*
- God natt...
*går noe skyldig tilbake til huset*
*lukker døra , men låser ikke*
*i tilfelle sønnen dukker opp*

Noah:
*hører at døren går opp*
*reiser seg fra sofaen*
-Går det bra? 
*holder armene i kors over brystet*

Enya:
*nikker kort*
*smiler spakt*
- Han ville hjelpe..
*ser fort ned på hendene sine*
*sukker stille*
- Skal vi legge oss..?

Noah:
*nikker og går bort for å legge armen om henne*
*kysser pannen hennes lett*
-Kom nå.
*fører henne opp på soverommet*

Enya:
*går rolig oppover trappa*
*sukker stille*
*vet at hun har tråkket i salaten ved å få Will hit*
*men trenger ham også*

Ather:
*kommer senere inn til Sina*
*ser hun sitter oppe*
- Hun ville ha sønnen inn nå
*smiler forsiktig*

Noah:
*klandrer henne ikke*
*vet hvor mye de to har gått gjennom sammen*
*brer dyna over sin kone før han legger seg selv*
-God natt, skatt.

Sina:
*smiler raskt og reiser seg*
-Selvfølgelig.
*går bort og legger ham i Athers armer*
-Går det bra med henne?

Enya:
*smiler forsiktig*
- God natt..
*hvisker stille*
*lukker øynene sammen*
*gjesper forsiktig*

Ather:
- Hun har det vel ikke helt topp..
- Men tror nok at hun visste det kom til å skje..
*ser fort på henne*
*smiler forsiktig*
- Så.. vil du snakke sammen etterpå..?

Sina:
*nikker stille og sukker*
-Stakkars jente..
*rynker pannen svakt*
-Snakke?
-Om hva?

Ather:
*ser fort på henne*
*hever øyenbryne*
- Nei... jeg trenger ikke å komme ...

Sina:
-Jo, jeg bare...
*sukker irritert og ser opp på ham*
-Hva vil du prate om?

Ather:
- Det virket bare tidligere som om du ville snakke om oss..
- Om barna..
*smiler stramt*

Sina:
*ser lenge på ham*
*kremter svakt*
*knuger om hendene sine*
-Ja, vi må vel finne en ordning på dem.
-Hvem som skal ha dem når og sånn.

Ather:
*smiler fort*
*nikker kort*
*går rolig inn til Nathalie*
*kommer inn til Sina etterpå*
*smiler stramt*
- Så.. hva har du tenkt..?

Sina:
*legger armene om seg selv*
-Jeg... vet ikke. 
-Kommer vi til å bo her resten av livene våre, kommer vi noensinne til å vende tilbake til England?
-Hva om de blir tatt til Syria, hva om vi blir det? 
-Hva om Salhar kommer tilbake og henter oss.. jeg vet ikke, Ather.

Ather:
- Jeg drar der dere drar..
*smiler forsiktig*
- Det går nok bra.
*vil legge armene om henne, si at alt går bra*
*men er ikke sikker*

Sina:
-Du og jeg er fremdeles gift, men det er jeg og Salhar også. 
*ser sårt på ham*
-Og mellom dere to, så... har ikke du så mye du skulle sagt er jeg redd.

Ather:
- Jeg er din første ektemann..
*smiler stramt*
- Han er din andre.. og du er hans andre kone.
- Så du har litt å si.