Harry Potter Rollespill 160

Emilie;
*Er helt vrak når hun til slutt slukner*
*Sovner fra Frodo og maten*
*Vil bare ut der ifra*

Frodo:
*blir liggende å våke over henne*
*vekker henne etter en times tid*
-Emilie, jeg må dra...

Emilie;
*Gløtter lett på øynene*
*Kjempe dårlig samvittighet for å ha sovnet*
- Allerede .. ?
*Drar hendene over ansiktet*

Frodo:
-Ja, det er ganske sent
*sukker*
*klemmer om henne en siste gang*
-Jeg er lei for det...
*reiser seg fra sengen*

Emilie;
- Neste helg .. ?
*Ser etter ham*
- Kommer du tilbake ?
*Setter seg halvveis opp*

Frodo:
*bøyer seg ned og tråkker inn i skoene*
-Jeg skal prøve 
*reiser seg opp igjen*
*legger hendene til kinnene hennes*
*kysser henne mykt*
-Jeg skal prøve...

Emilie;
*Nikker*
*Vet lite om rumpeldunk kampene han har avlyst for å møte henne*
*Er avhengig av ham*
*Får aldri nok*
*Kysser ham en siste gang før hun motvillig lar ham gå*

Lucy:
*går ned for å møte Emilie mens Jonathan sover*
*unngår akkurat Frodo*
*dytter opp døren hennes og titter inn*
-Hei skatt..

Emilie;
*Holder på å samle tingene sine sammen*
*Klar for å dra etter Frodo*
*Stykker til idet døren går opp*
- Hva gjør du her ?
*Skyver bagen noe umerket under sengen med bena*

Lucy:
*holder opp et par sko*
*smiler varmt*
-Jeg har med noe til deg.

Emilie;
*Rynker pannen *
- Sko .. ?
- Skal vi hjem ?!
*Reiser seg med ett stikk av håp*

Lucy:
*senker hånden*
-Jeg tenkte vi kunne ta en tur ut?
*smiler spakt*
-Vi har litt å snakke om

Emilie;
*Ser noe skeptisk på henne*
*Men kommer seg ikke langt uten sko*
*Tar imot skoene*
- Hva da .. ?

Lucy:
*tar hånden hennes*
-Pappa er på sykehuset
*smiler trist*
-Han falt om hjemme på stuegulvet

Emilie;
*Mister skoene i gulvet*
- .. hva ?
*Viste han til tider var dårlig*
*Men ikke så*
- Jeg vil se ham !

Lucy:
*nikker og trykker om hånden hennes*
-Selvfølgelig 
-Han er ikke langt herfra
*holder kjeft om Eleanors ulykke*
*vet hvor glad Emilie er i henne*

Emilie;
*Ville rast mot faren og Lucy om hun viste*
*Klandret Lucy for å ikke passe på faren og søsteren*
*Kan ikke komme seg ut derifra fort nok*
- Hvor er han ?
*Nødt å la henne vise vei*

Lucy:
*dytter opp døren til riktig avdeling*
-Han er her.
*finner rommet hans*
-Men husk at han sover, Emilie.

Emilie;
*Lytter ikke*
*Kaster seg nærmest i sengen til faren*
- Pappa .. !
*Hvisker fortvilt*

Jonathan;
*Stykker til*
*Ser seg noe fortumlet rundt*
- Hva .. emilie .. ?

Lucy:
*smiler spakt mot Jonathan og går nærmere dem*
*legger hånden til Emilies hode og stryker over*
-Ta det rolig, han lever da ennå.

Jonathan;
- Og i det beste velgående kan jeg fortelle deg ..
*Ser spørrende mot Lucy, deretter ned på datteren*
- Hvordan går det ?
*Liker ikke helt at datteren skal se ham slik*
*Vet at det kan by på problemer*

Emilie;
- Jeg har savnet deg så .. !
*Nesten på gråten*
- Du skremte meg !!

Lucy:
*smiler spakt og setter seg ned ved dem*
*har vært så nære ved å minste dem alle tre*
*hadde ikke klart det om én av dem hadde forsvunnet ut av livet hennes*
-Emilie, så så.. det går fint!

Emilie;
*Svelger og ser gråtkvalt opp på faren*

Jonathan;
- Slike ting skjer ..
*Smiler spakt*
*Stryker en hånd over håret hennes*
- Jeg har det fint nå.
- Beklager for at jeg ikke har vært mer innom deg ..

Emilie;
*Snufser og rister på hodet*
- Det er min feil ..

Lucy:
*reiser seg stille og går ut på badet*
*henter tre glass med vann*
*setter dem på nattbordet*
*trekker seg litt tilbake igjen og lar dem snakke i fred*

Emilie;
*Får nok ut av faren hva som var årsaken*
*Presser leppene sammen*
*Ser om mulig mindre mot Lucy*
- Hun kunne druknet ..

Jonathan;
*Angrer i grunn på at han sa noe*
*Kjenner Lucy´s blikk også brenne*
- Men vi har det alle fint nå !
*Smiler varmt og stryker en hånd over kinnet hennes*
- Ikke sant .. ?
- Og snart er vi sammen alle fire igjen.