Harry Potter Rollespill 160

Abraxas:
-Ikke jeg som har fått ut seks nydelige barn.
*humrer og ser over på dem*
-Da var vi åtte da. 
*smiler og rister lett oppgitt på hodet*

Veronica;
*Nikker*
- Helt greit.
*Drar håret bak øret*
- Klager ikke
*Smiler kort*

Jonathan;
*Rister på hodet*
- Nei.
- Hun er for farlig å ha ute.
- Noe du har sett selv i dag !

Synne:
*ser lenge på dem begge*
-Mamma, mener du dette også?
*ser at hodet hennes nikker*
*sukker tungt ut*
-Det er ikke min avgjørelse. 
-Men jeg mener at hun ikke blir noe bedre av å sitte innelåst på et rom dag inn og ut. 
-La henne komme hjem til meg og Bernard.

Jonathan;
- Og hva gjør du når Frodo kommer hjem ?
*Ser spørrende på henne*
- Jeg tror du er like klar over som oss at det ikke går ann.
*Rister på hodet*
- Nei. Mitt svar er nei.

Synne:
-Når Frodo kommer hjem kan hun kanskje komme tilbake til dere. 
*smiler stramt og en anelse kaldt*
*irriterer seg over at moren bare sitter og stirrer mot vinduet, uten å si noe*
-Hun trenger trygge rammer rundt seg, ikke ukjente sykepleiere. 
-Vær så snill og tenk over dette.
*reiser seg og går raskt ut av sykestuen*

Jonathan;
*Fnyser og rister på hodet*
- Skulle tro Synne forsto.
- Emilie blir værende her.
- Jeg vil ikke risikere å se noen bli drept.
*fremdeles sint*

Lucy:
*nikker stille og presser leppene hardt sammen*
-Jeg vil ikke ha Emilie tilbake i huset vårt. 
*hvisker*

Jonathan;
*Rister stille på hodet*
- Hun skal ikke.
*Tar hånden hennes og klemmer den*
*Kysser den forsiktig*
- Prøv å hvile ..

Lucy:
*ser opp og møter blikket hans*
-Ikke noensinne. 
*blindet av smerten som gang på gang skyter gjennom henne*
*klarer ikke tenke klart*

Jonathan;
- Du skal slippe å se henne ..
*Smiler kort*
- Sov nå.
*Stryker henne over håret*

Lucy:
*nikker stille og lar øynene gli igjen*
*tar ikke lang tid før hun faller inn i søvnen*

Synne:
*er helt skjelven når hun kommer hjem igjen til Bernard*
-Sover barna..?
*henger jakken fra seg og legger staven på kommoden*
*drar hånden raskt under nesen*

Jonathan;
*Slipper henne forsiktig*
*Drar hendene over ansiktet*
*Går for å se til datteren*
*Virkelig ikke blid, og lar henne få høre det*

Bernard;
- Hei ..
*Nikker*
*Kommer imot henne og gir henne en klem*
- Eleanor sluknet på sofaen ..
*Smiler spakt*

Synne:
*nikker stille og lener pannen mot skulderen hans*
-Mamma er på sykehuset og nå.
-Emilie skadet henne og stakk av..

Bernard;
*Lukker øynene og sukker*
- Akkurat det dem trenger ..
*Smiler trist*
- Hvordan går det med deg ?

Synne:
*presser leppene hardt sammen*
*forteller ham hele historien*
*ser opp på ham for å prøve å se reaksjonen hans etterpå*
-Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre..

Bernard;
*Nikker stille*
*Forstår henne godt*
*Er også enig i hennes standpunkt*
- Men er du sikker ?
- Dream sliter med sitt, vi har Aurora
- Frodo som snart er hjemme igjen .. ?
*Sukker stille*
- Det er ikke det at jeg ikke vil hjelpe, men du tror ikke det er å ta vann over hodet ?
*Ser spørrende på henne*
- Hva om hun skulle finne på å gjøre det samme mot noen av oss ?

Synne:
-Jeg vet det, men hun kan ikke være der lenger. 
-Jeg er sikker på at vi kommer til å klare det, Bernard..
*ser bedende på ham*
-Hvis ikke mamma og Jonathan vil gjøre noe, så må vi!

Bernard;
*Nikker stille*
*Smiler kort*
- Om du vil ..

Synne:
*smiler spakt og nikker*
-Takk, Bernard
-Hun kan ikke bli der mye lenger.

Bernard;
*Rister på hodet*
- Du er en engel ..
*Kysser henne mykt*

Synne:
*smiler spakt og rister på hodet*
-Overhodet ikke.
-Du derimot, som har fått alle til å sove?
*smiler varmt*

Bernard;
- Jeg får håpe det ..
- Dream lå å leste på sengen
*Slipper henne forsiktig*
- Det ser ut til å gå litt bedre med henne ?

Synne:
-Ja... jeg vet ikke riktig 
*sukker*
-Hun er så usikker og stille
*presser leppene hardt sammen*
-De har ødelagt livet hennes....

Bernard;
*Nikker stille*
- Den samme vil hun aldri bli.
- Dem har ødelagt barndommen hennes ..

Synne:
*nikker og er nesten på gråten*
-Ja... 
-Jeg kan ikke tro at hun ble utsatt for det 
*svelger hardt*
*legger pannen mot skulderen hans*