Harry Potter Rollespill 160

Adrian:
*nikker og vrenger av seg klærne*
*kommer ned i sengen til henne*
-Ja du har kanskje rett.

Ruby;
- Mm ..
*Legger seg mot ham*
*Lukker øynene og gjesper*

Adrian:
*legger armen om henne*
*kysser pannen hennes mykt*
-Sov godt.

Ruby;
- Sov godt ..
*Sukker stille*

Adrian:
*sover behagelig i hennes armer*

Christine;
*Lagt Isabell*
*Kjenner det er vanskelig å ikke ha Adrian i sengen med seg*
*Sovner ikke like fort*
*Blir liggende og vri og snu på seg*
*Tenker på det moren sa*
*Åpner øynene og ser i taket*
*Bestemmer seg for å gå å prate med Delia*
*Vil ha flere barn*

Delia:
*på vei fra hagen og til sitt rom*
*møter Christine i gangen og stopper opp*
*smiler stramt*
-God kveld. Hva gjør du oppe så sent?

Christine;
*Smiler stramt*
- Får jeg si det samme om deg ?
*Står med en lapp i hånden*

Delia:
*smiler svakt*
-Ja, du kan vel det.
*begynner å traske videre*
*er ganske overrasket når hun går ved siden av henne*
-Hva vil du?

Christine;
- Vel jeg ..
*Krøller lappen*
*Skjerper seg*
- Jeg vil du skal oppheve barnløsheten min.

Delia:
*ser lenge på henne og hever brynene*
-Så du vil det ja?
-Og hvorfor i alle dager skulle jeg gjøre det for deg?

Christine;
- Vel jeg ..
*Blir med henne inn på hennes værelse*
- Jeg er gift med din sønn !

Delia:
-Som allerede har tre barn
-Og en arving!
-Han trenger ikke fler
*legger posen med rosebladene fra seg*

Christine;
- Barn er en velsignelse ..
- En du tok fra meg !
*Ser sårt på henne*
*Stanser opp på gulvet*

Delia:
-Du har Isabell!
-Er ikke det nok for deg?
-Selv fikk jeg bare en - og det har ikke gjort meg noe svakere

Christine;
- Du hadde ikke noe valg ..
- Din konge var steril !
*Presser leppene sammen*
*Har gjort sin lekse*
- Jeg kan fremdeles, med litt hjelp fra deg !

Delia:
*sender henne et kaldt blikk*
*hever haken og ser bort*
*presser leppene sammen*
-Fordi jeg kan betyr ikke at jeg må. Ei heller at jeg vil. 
*sprer instrumentene hun trenger for å lage roseteen over spisebordet*

Christine;
*Blir stående og se på henne mens hun holder på*
- Hva galt har jeg gjort deg .. ?
*Ser sårt på henne*
- Du burde være glad på våre vegne !
- Men istedenfor står du er og er bitter for noe du selv har stelt i stand !

Delia:
-Du kommer til å angre på at du kom hit. 
-Kanskje ikke nå, men snart kommer du til å innse at han aldri vil bytte ut Ruby med deg. 
*ser alvorlig på henne*
-De har vært ment for hverandre fra den dagen de ble født, du var bare et sidesprang da han var ung. 
-Hvis jeg hadde vært deg, hadde jeg dratt nå.

Christine;
- Ikke tro jeg ikke vet hva dere gjør, du og Ruby.
*Alvorlig*
- Men jeg vil aldri dra.
- Omså jeg skal hjemsøke disse ganger .. !

Delia:
-Jeg sier ikke dette fordi jeg ikke liker deg. 
-Jeg sier det fordi jeg bryr meg.
*drar håret bak øret og sukker*
-Sett deg, Christine.
-Vær så snill.

Christine;
*Rynker pannen*
*Men gjør som hun sier*
*Blir sittende og se på sorteringen hennes*

Delia:
*snur seg omsider*
-Det er svært få som vet dette. Ikke engang Adrian gjør det, så jeg ville satt pris på om vi holdt dette mellom oss. 
*tvinner hendene sine sammen*
-Min mor og far møttes i England på samme måte som du og min sønn.
-Far tok henne med seg hit, og selv om de elsket hverandre...
-Dette landet, skikkene, tradisjonene, menneskene... alt det nye, det tok knekken på henne.

Christine;
*Ser uforstående på henne*
- Og du mener det samme vil skje med meg ??
*Ler*
- Åhh Delia ..

Delia:
*hever et bryn mot henne*
-Du må forstå at alt jeg har gjort, har vært for at du skal slippe å lide den samme sjebnen. 
-Hun tok sitt eget liv til slutt.
-Adrian lar deg dra avgårde på utflukter til England nå, men de kommer til å ta slutt en dag. 
-Frihetene dine vil bli krympet inn, munnen din vil bli lukket og snart har du ikke kontroll over noe. 
-Kom deg unna mens du ennå kan.