Harry Potter Rollespill 161

Eleanor:
-Aper er søtere enn alt!
*sprer armene og gliser*
*vil ikke gå når de foreslår det*
-Kan vi ikke se litt til, pliiis!

Adrian:
-Hmm..
*vrenger av seg skjorten*
-Ser ut til at jeg må ta en titt..
*stuper ned mellom lårene hennes*

Bernard;
- Det er mange andre dyr og her Eleanor
*Smiler skeivt og tar hånden hennes*
- Vi kan si hade til dem når vi går tilbake, ok ?
*Ser spørrende på henne*

Christine;
*Fniser lett og lar ham komme til*
*Legger hodet tilbake og klynker lett*
*Fremdeles litt sår etter legen var der*
*Forstår ikke hva han drev på med*
*Sendte ham på dør til slutt*

Eleanor:
*går med på det*
*nikker stille og smiler*
-Ok.
-Vi sees, aper!
*vinker hade til dem*

Adrian:
*kysser og stryker forsiktig i begynnelsen*
*lar tungen gli hardere og hardere over klitten hennes etterhvert*

Bernard;
- Du kan nok ta den av nå
*Napper i lua hennes*
*Smiler skeivt*
- Det er varmt ute !

Christine;
*Vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg*
- Akk ja ..
*Stryker en hånd over håret hans*
*Nyter det fullt ut*
*Klynker og stønner om hverandre*

Eleanor:
-Nei, kan ikke!
*drar den på plass igjen*
-Ikke rør.
*ser surt opp på ham og vil ned på bakken*

Adrian:
*elsker alle lydene hun kommer med*
-Åh, Christine..
*smiler lurt opp mot henne*
*slipper før hun kommer og setter seg opp på knær*
*kommer seg ikke raskt nok ut av buksen*
*legger hendene på hoftene hennes og trykker seg lett som bare det inn*

Bernard;
- Eleanor da ..
*Kan ikke annet enn å le av henne*
- Greitgreit ..
*Slipper både henne og lua*
- Aper har ikke luer på seg vet du vel
*Smiler skeivt*

Christine;
*Kjenner tårene spretter*
*Gisper, men lar ham holde på*
*Stønner og skyver seg mot ham*

Eleanor:
-Jo, Eleanor-aper har
*ser kort på ham*
*men tilgir raskt og har snart hånden sin i hans*
-Kan vi se på elefantene?

Adrian:
*drar henne mot seg når hun sklir lenger bakover i senga*
*holder hendene om knehasene hennes*
*skyver seg hardt mot og inn i henne*
*stønner mørkt*

Therana:
*våkner med et brått skrik*
*stirrer på flasken og Nadya*
*ser Xas drar henne bort og at Salhar kommer inn*

Nadya:
*skriker og prøver å kaste flasken mot Ana*
*men ser Salhar griper den*
*kan se øynene hans blir svarte*
*smeller i bakken av slaget hun får*

Thobias:
- Vennen..
*sukker stille*
*men lar henne gå*

Abraxas:
*legger armene om Nadya og haler henne opp*
-Hva faen er det du holder på med?
*freser inn i øret hennes*
*ser kort på Salhar og møter det rasende blikket*

Nadya:
*helt svimmel og faller helt i armene hans*

Therana:
*stirrer på Nadya*
- Hun prøvde å drepe meg..!!!
- HUN PRØVDE Å DREPE MEG!!!
*ser skrekkslagent på Salhar*
- Drep henne!!

Salhar:
*lukker øynene hardt*
*hører begge damene begynner å hyle mot hverandre*

Ather:
*hever øyenbryne*
*smiler svakt, lurt*
- Mellom bena?
*hever øyenbryne*

Abraxas:
*holder kona fest selv om han helst vil slenge henne fra seg*
*kan ikke tro at hun prøvde å drepe Therana*
*at hun drepte barnet hans*
-Kom Nadya.

Sina:
*fnyser bare*
*ser vekk igjen*
-Gå og legg deg et annet sted.

Therana:
- Salhar..!
*helt gråteferdig av panikk*
- Få henne bort..!!
- Drep henne..!!
*hikser livredd*
*nettopp snakket lenge med ektemannen*
*visste dette kom til å skje*
*men ikke at det ville bli dem*

Salhar:
- Hun blir her..
*Ser iskaldt på Xas*
- Det blir opp til Adrian hva som vil skje med henne.
" Men han er vel opptatt nå som alltid når jeg trenger ham"
*hører Nadyas paniske gråt*
- Og ungene.
*tviler på at hun får leve*

Ather:
- Nei.
- Jeg har bare en kone å velge mellom.
*kald*

Abraxas:
*kjenner at hjertet synker langt ned i brystet*
"Helvete, se hva du har stelt i stand, Nadya.."
*men holder henne likevel*
*biter kjeven hardt sammen når Salhar nevner barna*
*kan ikke la dem vokse opp morløs*
-Det var ikke henne..

Sina:
*setter det kalde blikket i ham*
-Jeg og Robert er ikke gift, Ather.

Salhar:
*hører kona har fullstendig panikk*
*griper tak i henne og klemmer henne inntil brystkassen*
*kjenner hun skjelver som vinden*
*borer blikket sitt i Abraxas*
*hveser*
- Hvem var det da?
*iskald*

Ather:
- Nei men du og Salhar er.
*iskald*
- Og det blir vel ikke lenge til før du hopper til køys med Robert og.

Abraxas:
*er like alvorlig og kald tilbake*
-Det vet jeg ikke, men Nadya var med meg hele den natten.
-Det kan ikke ha vært henne.

Sina:
*spretter opp og peker mot døren*
*er så sint at hun skjelver*
-Kom deg ut
-Nå..!!

Salhar:
- Hun prøvde å drepe henne nå
*smiler syrlig og fresende*
- Det er virkelig en overbevisende sak du fører.
*klemmer om kona*
*hører hun hvisker et ord i øret på ham*
*svelger hardt og lenge*
*hever hånda*
- Trekk deg bort Xas.

Ather:
*iskald*
- Nei.

Abraxas:
*ser ingen annen utvei*
*slipper Nadya og ber henne gå*
*bryr seg ikke om at Salhar sier nei, holder blikket til Nadya helt til hun lukker døren bak seg*
-Fordi jeg ba henne om det.
-Tanken på at du skulle oppdra barnet mitt..
*setter blikket i i Salhar*
*biter kjeven hardt sammen*

Sina:
*ser kaldt og lenge på ham*
*snur seg og løfter opp Angela og deretter Alva*
-Da går jeg.
*går raskt med harde skritt mot døren og ut av den*

Nadya:
*forstår ingenting ved det første*
*rynker pannen hardt mot Xas*
- Men...
*går utenfor døra*
*og lukker*
*har en forferdelig følelse i magen*
*forstår brått hva som skjer*
" Salhar kommer til å drepe ham "

Therana:
*stirrer på Abraxas*
*kjenner det lille håpet hun hadde brått knuses og forsvinner for alltid*
*kjennes som et sort hull som spiser henne opp innvendig*
*gisper etter luft når Salhar klemmer hardere om henne*
*klarer ikke tro det*
*ser Salhar løften armen*
*bare stirrer på Xas*
*ser Salhar sender et skudd i ham*

Ather:
*ser etter henne*
*Ser ned på neglene sine*
- Jeg fikset Robert...
*ser opp etter henne*
*men følger ikke etter*

Abraxas:
*møter Theranas blikk*
*håper hun vet hvorfor han sa det*
*føles som at han faller i en evighet*
*helt mørkt når kroppen endelig treffer gulvet*

Sina:
*snur seg mot ham*
*rynker pannen svakt*
-Hva mener du, fikset?

Salhar:
*merker Therana er i sjokk når han slipper henne*
*lar henne stå der*
*går fort bort til Abraxas*
*kjenner han har en svak puls*
*freser irritert*
" Den dør snart henn..."
*snur seg mot døra*
*Ser Nadya kommer løpende inn og sender samme våde i henne*
*trekker henne inn før noen oppdager ham*
*ser ennå på Anas fortvilte blikk*
- Vi kan ikke stole på noen..
- Det er bare meg og deg nå..
*legger hendene om kinnet hennes*
- Planen må settes ut nå
*helt rolig i stemmen*
- Da kan ingen skade oss mer..
*hvisker stille*
*kysser de likbleke lippene hennes*
- Jeg er den eneste som virkelig elsker deg.. du kan stole på meg
*klemmer henne tett inntil seg*
- Vi må gjøre hva som trengs av oss.. for barna..
*merker hun nikker*
*hvisker stille*
- Du må gjøre din plan.
*klemmer tett om henne*
*merker hun skriker til og klemmer seg hardere inntil ham*
- Hysj..
- Jeg gjør min del her... og du på Øya
*Ser ned på henne*
- Dra. Nå.

Ather:
*Ser opp på henne*
- Han ligger ikke å gråter som et barn lengre..
*kald*

Abraxas:
*hører Salhars stemme og Theranas gråt*
*kan føle en kropp vedsiden av sin og vet hvem det er*
*kjenner magen vrenger seg og at han må kaste opp*
*ber om at hun må være i live, at hun ikke er død*
*ligger helt i ro*

Sina:
-Du er bare helt utrolig.
*ser isende kaldt på ham*
*snur seg med barna i armene og går*
*tåler ikke høre stemmen hans mer*

Salhar:
- Du må dra nå..
*hvisker igjen*
*klemmer lenge om henne*
- Nå.
*slipper henne og ser hun løper ut*
*snur seg mot likene*
*mumler våder ned mot Nadya*
*vil at hun skal se ut som hun er død av sykdom*

Ather:
- Takk i lige så!
*iskald*
*ser etter henne*

Abraxas:
*kjenner at det blir svært å puste*
*hører Salhar gjør seg ferdig og går*
*setter seg da først opp og ser liket av sin kone*
*lukker øynene hennes og stryker henne over håret*
-Unnskyld..
*kommer seg opp og går på de svake bena ut av rommet*
*kan ikke la Salhar og Therana komme seg unna*

Salhar:
*vet at Therana er på vei til øya nå med yngstedatteren*
*må ha Theodin her*
*går ned for å finne nøkkelen til planen, den lille blå gutten*
*må sikre guttungen*

Therana:
*immiverer til Øya sammen med datteren*
*kjenner seg som i transe der hun går opp mot borga*
" Løynere.. svikere... mordere"
*kan se for seg hver enkelt familiemedlem"
" Mordere..."
*går skjelvent opp de siste trappene*

Abraxas:
*finner staven sin fra bukselommen*
*går raskt ned etter Salhar*
*ser han stopper foran hans og Nadyas dør*
-Faen...
*skyndter seg etter, men passer på at han ikke ser ham*

Will:
*får beskjed om at det er noen på vei opp*
*går for å se hvem det er*
*ganske overrasket når han ser Therana*