Harry Potter Rollespill 161

Eleanor:
*løper ut på doen for å vaske hendene*

Lucy:
*legger armen forsiktig om Jonathan bakfra*
-Jeg tror Emilie hadde satt pris på en unnskyldning..

Dream:
*trekker på skuldrene*
-De var her jo så lenge.
-Det var kanskje litt merkelig.
-Vet ikke..
*heiser skuldrene opp og slipper dem ned igjen*

Noah:
*strekker ut armen og klapper ham på skulderen*
-Det gjør du nok.
-Så han fikk tak i barna altså..
*nikker*
-Bra.

Sina:
*slipper forsiktig etter den lange og gode klemmen*
*trekker hendene over lårsidene og kremter lavt*
-Middag..?

Sencario:
- Ja..
- Men ikke det siste..
*Sukker sårt*
- Hvis Salhar så det var borte kom han etter... så .. jeg antar de er "trygge" nå..
*sier trygge med en ironisk stemme*

Robert:
*følger hendene hennes med øynene*
- Ja..
*smiler fort og snur seg rundt etter gryta*

Noah:
*er ganske sikker på at Salhar kommer til å finne Abraxas til slutt*
-Jeg hadde sikkert gjort det samme om det var mine barn.
-Hadde ikke du?

Sina:
*går inn i stuen til jentene*
*løfter Alva opp i armene sine*
*ser Angela har funnet noe å leke med*
-Det er middag, skatten.
*holder ut hånden mot henne*
-Kom.

Jonathan;
- Hun sov, gjorde hun ikke ?
*Snur seg og tar hendene hennes*
- Senere. Greit.

Bernard;
*Nikker kort*
- Jaa ..
- Dem kunne bare ikke være hjemme alene når Jonathan og Lucy var på sykehuset ..

Sencario:
- Jo...
*sukker tungt*
- Han ville ikke ha meg med..
*drar hendene over ansiktet*
- Det gjør meg sprø å bare vente..

Robert:
*ordner fort til på kjøkkenet i mens*
*setter seg rolig ned*
*smiler stramt*
- Håper dere like elefant hale

Lucy:
*smiler takknemlig og klemmer om hendene hans*
-Flott..
-Takk.
*strekker seg opp etter kyss*

Dream:
-Neei..
*nikker og er enig*
-Kanskje ikke.
*smiler raskt*
*ser at moren kommer gående ned trappen*
*skyndter seg med å dele ut*

Noah:
-Jo flere, dess farligere.
*smiler stramt*
-Jeg vet, samme her.
-Spesielt siden de drepte Sally.
*blir kald*
-Hun fortjente ikke det.

Angela:
*ser lenge og rart på ham*
*ser så på moren og hvisker*
-Skal vi spise elefant?
*skjærer en grimase*
*forstår ingenting når hun bare ler*

Jonathan;
*Kysser henne tilbake*
- Og igjen .. unnskyld ..
*Mener det virkelig*
*Mistet seg selv ett øyeblikk*

Bernard;
*Lager plass til Synne*
- Nå, fikk du henne til å sove ?

Lucy:
*ser opp i øynene hans og nikker stille*
*vet ikke helt om hun tror på ham når han sier det*
*hørt det så mange ganger*
-Det er ikke meg du må si det til uansett.

Synne:
-Ja, til slutt.
*smiler og setter seg mellom dem*
-Nå, hva spiller vi?