Harry Potter Rollespill 161

Sina:
*stryker hånden lett over ryggen hans*
*kan ikke si eller gjøre noe for å gjøre det bedre*
*lar ham i det minste ikke være alene*

Abraxas:
-Du må redde henne.
-Salhar..
*ser alvorlig på ham*
-Du må.

Dream:
-Neei!
*setter seg ned i sofaen og trekker bena til seg*
*strekker seg etter fjernkontrollen og slår på*

Bernard;
- Din datter temperamang .. !
*Humrer lurt og kysser Synne igjen*
- Jeg skal bare ta noen telefoner til jobb
- Kommer snart ..
*Kysser henne igjen før han går*

Synne:
*smiler varmt og nikker*
*gir Eleanor maten hennes og tar Emilie sin med ned til henne*
-Tenkte at du kanskje var litt sulten?
*smiler svakt inn til henne*

Emilie;
*Smiler kort*
- Åh, takk ..
*Setter seg opp*
- Du trengte ikke ..
*Drar håret fort bak øret*

Synne:
*setter fatet ned på nattbordet hennes*
-Er det noe annet jeg kan gjøre for deg?
*smiler spakt mot henne*

Emilie;
- Få en slutt på det miserable livet mitt ?
*Smiler skeivt og rister på hodet*
- Nei ..

Synne:
*setter seg ned på sengen til henne*
-Emilie..
*smiler spakt mot henne*
-Du har veldig mange som er glad i deg.
-Ikke glem det midt inni alt det triste.

Emilie;
- Jeg vet ..
*Sukker oppgitt*
*Smiler kort*
- Takk ..
*Legger armene om henne*

Synne:
*varmes av klemmen*
*legger armene om henne og*
-Ingen årsak.
*kysser henne lett i håret*
-Du er som en datter for meg.

Emilie;
- Mm ..
- Ikke så streng som Lucy eneste ..
*Smiler skeivt*

Synne:
*smiler spakt*
*vet godt hvor streng moren er*
-Jeg vet det.
*stryker henne lett over ryggen*
-Men du er her nå i alle fall.

Emilie;
- For helgen ..
*Sukker trist*
*Slipper henne*
- Så tilbake til "fengselet" .. !

Synne:
-Jeg prøvde å overtale Lucy og Jonathan, men de vil ikke høre
-Jeg og Bernard ville gjerne ha hatt deg her
-Vi ser at sykehuset ikke gjør deg godt..

Salhar:
- Barnet er viktigere.
*alvorlig der han står*
*snur seg bort fra ham*

Robert:
*veldig takknemmlig*

Abraxas:
-Skal du velge mitt barn over din egen kone?
*ser kaldt og alvorlig på ham*
-Du kan ikke gjøre det, Salhar.

Sina:
*forlater ham etter en liten stund*
*flykter til værelset sitt for å være med barna*
*takler ikke resten av familien akkurat nå*

Salhar:
- Mitt barn... over min egen kone
*iskald*
- Jo.
*ikke til å diskutere*
*hører de roper ham inn*
*går fort bort fra Xas og inn på fødestuen*

Enya:
*sier ikke et ord til hverken Will eller Larissa*
*mente det hun sa, men kjenner likevel at noe stritter imot ved synet av dem*

Abraxas:
*går raskt etter*
-Hvis du velger barnet over henne, forteller jeg alle at det er mitt.
-At du er steril og ikke kunne fått et barn uansett hvem du prøvde med.
*hveser iskaldt*

Will:
*holder om Larissas hånd enten dem liker det eller ikke*
*ser Sina løpe forbi og ser at Larissa reiser seg for å gå etter henne*
-Skal ikke være lett..
-Jeg håper at dere finner dere til rette.
*smiler lett mot Enya og Noah*

Salhar:
*snur seg iskaldt mot ham*
- Og hvem skal støtte deg i det når Ana er død?
*freser tilbake*
*blir bedd om å komme tilbake*

Sally:
*nekter å se på Will*
*synes de kunne vise litt hensyn*
*biter kjeven hardt sammen*
- Ja herregud
*ser irritert på Will*

Abraxas:
*ser etter ham og biter kjeven hardt sammen*
*trekker hendene over ansiktet*
*fortsetter etter ham*
-Du kan ikke gjøre dette.

Will:
*ser fort på Sally*
*smiler stramt tilbake mot henne*
*holder tilbake litt av hvert og reiser seg bare*
-Unnskyld meg.
*går ut etter Larissa og Sina*

Salhar:
- Kom deg ut..!
*freser rasende mot hm*
- Du har ikke noe her å gjøre..!!!
*banner høyt*
*vil ikke bruke makt*

Sally:
*Ser kaldt etter ham*
*sukker irritert*
*lukker øynene*
- Vil dere ha rommene deres..?

Abraxas:
-Jeg sier det til alle.
*holder blikket hans og hever stemmen*
-Du kan ikke drepe moren til mitt barn.
-Dette er ikke din avgjørelse å ta.

Lilly:
-Det ville vært fint.
*smiler spakt*
-Han har sovnet..
*hipser på John*

Emilie;
- Så prat med dem igjen !!
- Jeg hater å være der !
*Virkelig desperat*
- Jeg gjør hva som helst .. Hva som helst ..

Salhar:
*snur seg rasende mot ham*
- DET ER MITT VALG Å TA!
*brøler mot ham*
- Det er MITT barn og MIN kone!
- Ikke dine
*iskald*
- Så gå!

Sally:
*smiler fort*
*nikker stille*

Theodin:
*sitter med Zekiyes barn*
*biter seg i lippa*
*vet noe er galt med barnet eller moren*
*men vil ikke vise det*

Synne:
-Hva med at du og jeg går og prater med dem i morgen?
*smiler varmt*
*klemmer lett om hånden hennes*
-Avtale?

Abraxas:
*ser rasende på ham*
-Du slipper ikke unna med dette...
*ser at vaktene kommer nærmere*
*går ut før han blir bært avgårde*

Emilie;
*Rister på hodet*
- Jeg vil ikke prate med dem ..
*Ser sårt på henne*
- Du må gå alene !