Harry Potter Rollespill 162

Sina:
*svelger hardt og gjemmer ansiktet inntil ham*
*må bare ta alt innover seg*
*kommer aldri nærme nok, aldri tettere nok*
-Du tror...?

Albus:
*legger seg ned under dynen med henne*
*får armen om sin forlovede*
-Hun kalte meg pappa i dag.

Robert:
- Jeg er ikke sikker på noe lengre...
*hvisker stille*
*Ser sårt ned til henne*
- Du er så..og jeg..
*biter kjeven hardt sammen*
- Jeg elsker deg...

Jeanette:
- Jeg hørte det
*gliser virkelig opp*
- Så fantastisk...!

Sina:
*tørker kinnene sine forsiktig med håndbaken*
*har ønsket seg denne versjonen av ham i tre år*
*smiler varmt og skjelvent*
-Jeg elsker deg og..

Albus:
*smiler varmt og lener pannen mot tinningen hennes*
-Ja, hvem hadde trodd det?
*kysser kinnet hennes*
-Familien vår er komplett.

Robert:
*smiler sårt ned til henne*
*kysser henne mykt og søkende*
*presser seg tettere inntil henne*

Jeanette:
*smiler varmt opp mot ham*
- Helt perfekt
*hvisker mot leppene hans*

Sina:
*legger en hånd i håret hans og napper hodet hans ned*
*strekker seg etter flere kyss idet han stopper*

Albus:
*smiler varmt og nikker*
*legger en hånd rundt hoften hennes idet han snur seg på siden*
*drar ryggen og baken hennes inntil magen sin*
*holder en arm lett rundt henne og kysser henne i nakken*
-God natt..

Robert:
*klarer ikke holde fingrene unna*
*vet at hun husker alt, og han burde holde seg unna til han vet alt*
*stønner likevel mot lippene hennes*
*så rørt over at hun tilgir ham*
*klemmer seg tettere inntil henne*

Jeanette:
*smiler varmt og krøller seg inntil ham*
- God natt.
*stryker ham over armen*

Sina:
*lar kyssene holde seg rolige*
*drar hendene nedover armene og finner hans*
*fletter sine fingre inn i hans lange*
-Går det bra..?

Robert:
- Jeg vet ikke helt..
*hvisker ned til henne*
*smiler spakt*
*kysser henne nok en gang*

Sina:
*smiler forsiktig*
*klemmer lett om hendene hans*
*er likevel noe som plager henne*
-Hva om alt kommer tilbake, Robert?
-Hva om du plutselig en dag kan huske alt?

Robert:
*biter kjeven hardt sammen*
*svelger hardt og sårt*
- Det kan hende..
*hvisker stille*
*ser sårt på henne*
- Hvorfor... gjorde jeg som jeg gjorde..?
*rynker pannen hardt*

Sina:
*løfter hånden og drar håret hans bort fra ansiktet*
-Kort lunte, stort temperement.
*sukker lavt og senker hånden*
-Du ville ha en sønn... jeg ble ikke gravid.

Robert:
*rynker pannen hardt*
*stryker henne over kinnet*
- Herregud... unnskyld..
*skjelver der han står*

Sina:
-Men jeg ble gravid til slutt...
*kjenner hun får tårer i øynene*
*må legge hendene over ansiktet*
*vil virkelig ikke at han skal se henne slik*
*savner sin ufødte sønn like mye den dag i dag*

Robert:
*legger armene forsiktig om henne*
- Hva skjedde..?
*hvisker i øret hennes*
*står helt skrekkslagen*
" Du skjedde....."

Sina:
*svelger hardt og kniper øynene igjen*
-Jeg klarte å rømme og jeg...
-Jeg tok det bort.
*kjenner at stemmen knekker*

Robert:
*klarer ikke høre dette*
*kjenner en kvalme han ikke får utløp for, bygge seg opp*
*slipper henne sakte*
*snur seg sakte bort*
*drar hendene hardt igjennom håret*

Sina:
*siger ned på sengekanten med hendene fortsatt foran ansiktet*
*hikser lavt*
*klandrer fremdeles ingen andre enn seg selv - selv etter så mange år*
*hun som var dum, hun som var naiv nok til å bli med*

Robert:
*står med ryggen til henne*
- Vi kan ikke bli her..
*hvisker stille*
*snur seg mot henne*
- Vi må dele oss...
*ser sårt på henne*

Sina:
*tørker kinnene lett*
*løfter blikket og ser forvirret på ham*
-Hva er det du prater om?
*svelger hardt og rister på hodet*
-Nei.

Robert:
- Jeg kommer til å skade deg.. eller barna
*retter seg opp i ryggen*
*alvorlig og kjølig i stemmen*
- Vi må dele oss.. Jeg vil ikke vite hvor dere drar.

Sina:
-Robert...
*går raskt mot ham og legger hendene til kinnene hans*
*ser opp i øynene hans, bedende*
-Ikke gjør dette.
-Jeg har ingen sjans alene, det har heller ikke du!

Robert:
- Jeg er et monster Sina..!
*slår henne fra seg*
- Jeg kommer til å drepe dere..
*kan ikke tro hun vil ha noe med ham å gjøre*

Sina:
-Nei!
-Du ville aldri ha gjort barna noe
-Du la aldri en hånd på Angela! Du elsket henne!
-Og jeg vet at du elsket meg også.
-Aldri en eneste gang var du på nippet til å drepe meg.
*kjenner stemmen blir til en hvisken*
-Ikke torturer deg selv slik.

Robert:
- Jo.. jeg har det
*hvisker sårt ned til henne*
- Jeg har tenkt på det flere ganger..
*setter øynene i henne*

Sina:
*rister på hodet og ser like hardt tilbake*
-Du lyver.