Harry Potter Rollespill 162

Therana:
- Du lover å ikke skade ham..!
*ser bedende på Adrian*
- Tro meg, jeg finner deg om du prøver..
*freser rasende*

Adrian:
-Det var du som drepte moren hans
-Så det er vel strengt tatt ganske ironisk at du ber meg love det
*smiler stramt*

Therana:
*biter kjeven sårt sammen*
- Jeg gjorde det jeg gjorde for barna mine...
*hvisker sårt*
- Og for Syria

Adrian:
-Nei, du drepte en mor.
-Du gjorde seks barn morløse og jagde dem på flukt.
-Er du fornøyd med det?

Therana:
*biter kjeven sårt sammen*
*borer blikket sitt inn i hans*
- Hvor er ungene dine nå Adrian..?
*smiler kjølig før hun immiverer*

Adrian:
*bare glad for at han er kvitt henne*
*men skyndter seg for å se til både Christine og Ruby*

Therana:
*satt igjen en overasskelse*
*har tatt ungene hans med seg*
*har bestemt seg for å totalt forsvinne for en stund*

Adrian:
*ser at begge konene er like fortvilt*
-Therana...
*freser*
*må finne henne og skal finne henne*

Salhar:
*ligger død på sykestuen*

Nathalie:
*går rolig nedover i borgen*
*klemmer sønnen tett inntil seg*
*ser Noah står og ser ut over havet*
*biter seg i lippa*
- Jeg savner Sally..

Adrian:
*sender alle sine beste menn for å lete etter Therana*
*skal ikke la henne komme langt*
*sender beskjed til Øya og at Salhar er død*

Noah:
*snur seg og ser mot Nathalie*
*smiler fort*
-Ja, du er ikke den eneste.
-Hun var jo som en mor for dere..

Nathalie:
- Ja...
*sukker sårt*
*biter kjeven hardt sammen*
*ser en ugle kommer svevende*
*rynker pannen svakt*
-Den kommer fra Syria..

Noah:
*ser raskt på Nathalie før han åpner brevet*
*trekker et lettet sukk*
-Salhar er død.
*viser henne brevet så hun kan lese*
-Vi må si fra til de andre. Kom.

Nathalie:
- Men... hva betyr det egentlig?
*Ser opp på Noah*
*går kjapt etter*

Noah:
-At vi kan dra hjem igjen.
*holder oppe døra for henne*
-Endelig..

Nathalie:
*ser spørrende på ham*
*rynker pannen hardt*
- Men.. er du sikker..?
*smiler forsiktig mot ham*
*vil veldig hjem*
*savner Glenn så sårt*
*vil sende ham et brev, si hun ikke har glemt ham*

Noah:
-Salhar er død.
-Med mindre han har en ond tvillingbror med nøyaktig samme mål som ham..
*smiler raskt mot Nathalie*

Nathalie:
*smiler lettet*
- Men... hva med Therana..?
*ser smått skremt på Noah*

Noah:
*blir mer alvorlig og stopper opp*
-Jeg vet virkelig ikke.
*rister stille på hodet*
-Kanskje hun kom seg unna.. vi får håpe det.

Nathalie:
*nikker fort*
- Hun...
*stanser opp*
- Jeg tror hun er syk..at hun trenger hjelp..
*går med ham*

Enya:
*reiser seg kjapt når hun ser de kommer inn*
- Hva har skjedd..?
*stirrer på brevet*

Noah:
-Ja, det er det vel ingen tvil om.
*sukker*
*smiler bredt når han ser Enya*
*holder frem brevet og lar henne lese*
-Salhar er død

Enya:
*stivner helt til*
*rynker pannen hardt*
- Det står ingenting om Ana..
*hører de andre er for glade over nyheten til å bry seg*

Noah:
*legger armen om henne og kysser pannen hennes forsiktig*
-Nei..
*sender brevet videre og klemmer om kona si*

Enya:
*biter kjeven hardt sammen*
*sukker sårt*
*klemmer seg inntil ham*
*får et medfølende blikk fra Sencario*

Nathalie:
*smiler varmt opp mot Will*
*rynker pannen svakt*
- Det er bra sant..?

Will:
*nikker og smiler forsiktig*
-Det er bra.
*kysser datteren i håret*
-Det er veldig bra..
"Sally skulle vært her"

Nathalie:
*svelger hardt*
*tenker det samme og klemmer seg inntil ham*